Fullstendig klar over det. Men den som ikke prøver kan heller ikke klage.
Uføre har som oftest prøvd, mange ganger. Falt, kavet seg opp, prøvd, og falt igjen. Hele tiden mens noen stod og kikket dem over skulderen og sa OPP IGJEN OG PRØV!
Men har man helse til det, skal det mye til for at man ikke klarer det. Alle kan være litt fast i livet, men det gjelder ikke hele livet. Er nok av alenemammaer som har fått seg utdannelse og jobb, kan de kan stort sett alle. Men fy så tungt det er mens det står på.
De tok et valg og gjorde noe med livssituasjonen sin.
Så jeg blir litt irritert når noen står og sier at de har "100% jobb og tjener det samme som en ufør, hva med dem da, de får det ikke gratis engang!"
Da tenker jeg at om man har tatt imot en jobb så samtykker man. Hvis man ikke er fornøyd, så får man finne noe annet. Er gjerne ikke gjort på et blunk, men man kommer intet sted hvis man ikke prøver.