Hund i juleselskap?

Altså en hund er ett familiemedlem på lik linje som vi andre. Den er ikke mindre verdt, den er ikke bare en ting vi kan stue i skapet når vi ikke gidder å forholde oss til den lenger.
Kan man ikke behandle dyr med verdighet, og se at dyr har lik verdi som oss mennesker så trenger man ikke å skaffe seg dyr.
Hva gjør mennesker som gjør at de er så mye mer verdt enn ett dyr?
Jeg har født mine barn, det er en annen type kjærlighet til mine barn, men kjærlighet til mine dyr er like mye verdt.
Jeg kommer alltid til å sette barna mine foran dyr. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i dyr, for det er jeg! Men hvis lillebror skulle vist seg å være hyperallergisk mot katt, så hadde jeg omplassert katten før jeg hadde omplassert ungen altså. Og det syns jeg er ganske skremmende hvis folk ikke er enige i.
Handler ikke om å behandle dyr med verdighet eller ei. Verdighet kan de ha i massevis, selv om man behandler en hund som en hund. Dyrene vi har og har hatt, har nok hatt det bedre enn gjennomsnittet. Men de får lov til å være dyr. Gir dem ikke egenskaper de ikke har. En hund blir ikke "lei seg", hvis den må være alene noen timer på julaften. Den er en HUND. Den vet ikke hva julaften er.
Ja, de er familiemedlemmer, det er jeg helt enig i. Men ikke mennesker. Og derfor burde de andre roller enn dem man gir menneskene i familien.
 
Jeg kommer alltid til å sette barna mine foran dyr. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i dyr, for det er jeg! Men hvis lillebror skulle vist seg å være hyperallergisk mot katt, så hadde jeg omplassert katten før jeg hadde omplassert ungen altså. Og det syns jeg er ganske skremmende hvis folk ikke er enige i.
Handler ikke om å behandle dyr med verdighet eller ei. Verdighet kan de ha i massevis, selv om man behandler en hund som en hund. Dyrene vi har og har hatt, har nok hatt det bedre enn gjennomsnittet. Men de får lov til å være dyr. Gir dem ikke egenskaper de ikke har. En hund blir ikke "lei seg", hvis den må være alene noen timer på julaften. Den er en HUND. Den vet ikke hva julaften er.
Ja, de er familiemedlemmer, det er jeg helt enig i. Men ikke mennesker. Og derfor burde de andre roller enn dem man gir menneskene i familien.

Skjønner ikke hvorfor man bestandig skal dra opp den det jeg redder barnet før hunden opplegget jeg. Hva har det med saken å gjøre? Jeg hadde kvittet meg med mannen før barna også jeg, det betyr ikke at jeg ser på mannen med mindre verdi enn barna. Og å si at dyr ikke har følelser er så feil. Klart de ikke vet hva julaften er, men de vet at du forlot de alene hjemme. Dyr har ofte separasjonsangst, klart det påvirker dyrene å være alene når de blir redde.
Dyr har følelser, derfor de blir glade når du kommer, derfor de blir triste om noen dør.
Vi er ikke lenger på 70 tallet der hunden måtte kues å vite hvem er lederen i flokken. Hunden vår er ett familiemedlem må lik linje som meg, far, og de barna.
Vi alle har forskjellige roller, ingen av oss har de samme rollene.
At du vil behandle dine dyr med mindre verdi, for være din sak.
Men jeg synes man skal slutte å fortelle andre hele tiden at dyrene kan bare settes i bur, de kan bare være hjemme, de er ikke mennesker, de er ikke babyer, de har ikke følelser. Noen av oss er veldig glad i dyr å ser på dyrene med lik verdi som resten av oss, og slik burde det være. Det betyr ikke at man omplasserer barna før hunden, det betyr ikke at man redder hunden før barna i en ulykke ;)
 
Hunden vår "forlates" hver dag, når vi drar på jobb, skole og bhg. Hun lider ikke noe mer om vi drar på besøk til noen, vet ikke forskjellen. Og ligger bare og sover uansett. (nå er jeg hjemme. Hun sover da også. Og jeg tviler på at hun føler seg forlatt når jeg om litt drar til fysioterapi og julegaveshopping. Like lite som hun bryr seg om at vi drar i et middagsselskap.

Bur har hun i bilen, og på natta hos svigermor. Ja, og på dagen, men da med åpen dør. Hun synes det er greit sånn. Her hjemme ligger hun nå bare på teppet sitt og snorker.
 
Skjønner ikke hvorfor man bestandig skal dra opp den det jeg redder barnet før hunden opplegget jeg. Hva har det med saken å gjøre? Jeg hadde kvittet meg med mannen før barna også jeg, det betyr ikke at jeg ser på mannen med mindre verdi enn barna. Og å si at dyr ikke har følelser er så feil. Klart de ikke vet hva julaften er, men de vet at du forlot de alene hjemme. Dyr har ofte separasjonsangst, klart det påvirker dyrene å være alene når de blir redde.
Dyr har følelser, derfor de blir glade når du kommer, derfor de blir triste om noen dør.
Vi er ikke lenger på 70 tallet der hunden måtte kues å vite hvem er lederen i flokken. Hunden vår er ett familiemedlem må lik linje som meg, far, og de barna.
Vi alle har forskjellige roller, ingen av oss har de samme rollene.
At du vil behandle dine dyr med mindre verdi, for være din sak.
Men jeg synes man skal slutte å fortelle andre hele tiden at dyrene kan bare settes i bur, de kan bare være hjemme, de er ikke mennesker, de er ikke babyer, de har ikke følelser. Noen av oss er veldig glad i dyr å ser på dyrene med lik verdi som resten av oss, og slik burde det være. Det betyr ikke at man omplasserer barna før hunden, det betyr ikke at man redder hunden før barna i en ulykke ;)
Gjerne vis meg hvor jeg skriver at hunder ikke har følelser, for det ser ikke jeg. Og ikke så rart er det, for det er absolutt ikke det som er min mening. Men en mening du legger i munnen min. ;)
Nevnte heller ingenting om at man redder barnet før hunden, dog det er noe man selvsagt gjør. Og sier heller ikke at noen har mer verdi enn andre. Men at det er annerledes vesener, og derfor bør bli behandla deretter. Og at jeg setter mine menneskelige familiemedlemmer før hunden. Det vil ikke si at jeg syns det er ok å la hunden være alene hjemme dag ut eller dag inn. Det vil ikke si at jeg synes det er ok å ikke gå turer med hunden, og at jeg ville gitt fort den med sjokolade. Det syns jeg ikke er greit. Men er man invitert på julaften til noen som er allergisk/redde for hunder, så insiterer du ikke å ta den med. Det viser totalt mangel på respekt for dine medmennesker, og at du ser på hunden som mer verdifull enn dem. Har man ikke trent hunden sin til å kunne være alene noen timer, så har man faila i hundeoppdragelsen.
Jeg og er veldig glad i dyr, selv om du tydeligvis ikke tror meg på det. Grunnen til at vi sa nei til min mor på julaften til å ta med seg den uoppdragne hunden sin, og grunnentil at det var SÅ ille, var fordi katten vår var blitt påkjørt to uker før. Den lå med 4 brudd i ryggen i et hundebur i stua. Dette buretvar for stort til å kunne flytte gjennom dørene. Katyen måtte ligge der i 6 uker, var blitt operert (operasjon og medisiner kosta ca 40.000, rett før jul, og ble ikke dekket av forsikringa). Det var uhyre viktig at katten ikke bevegde seg mer enn nødvendig. Denne katten HATER hunder, og ja. Jeg syns ikke den skulle trenge å bli utsatt for å ha en stor hund sirklende rundt buret. Hvis det sier deg at jeg ikke er glad i dyr, så vil jeg anbefale deg å lese innlegget en gang til.
 
Gjerne vis meg hvor jeg skriver at hunder ikke har følelser, for det ser ikke jeg. Og ikke så rart er det, for det er absolutt ikke det som er min mening. Men en mening du legger i munnen min. ;)
Nevnte heller ingenting om at man redder barnet før hunden, dog det er noe man selvsagt gjør. Og sier heller ikke at noen har mer verdi enn andre. Men at det er annerledes vesener, og derfor bør bli behandla deretter. Og at jeg setter mine menneskelige familiemedlemmer før hunden. Det vil ikke si at jeg syns det er ok å la hunden være alene hjemme dag ut eller dag inn. Det vil ikke si at jeg synes det er ok å ikke gå turer med hunden, og at jeg ville gitt fort den med sjokolade. Det syns jeg ikke er greit. Men er man invitert på julaften til noen som er allergisk/redde for hunder, så insiterer du ikke å ta den med. Det viser totalt mangel på respekt for dine medmennesker, og at du ser på hunden som mer verdifull enn dem. Har man ikke trent hunden sin til å kunne være alene noen timer, så har man faila i hundeoppdragelsen.
Jeg og er veldig glad i dyr, selv om du tydeligvis ikke tror meg på det. Grunnen til at vi sa nei til min mor på julaften til å ta med seg den uoppdragne hunden sin, og grunnentil at det var SÅ ille, var fordi katten vår var blitt påkjørt to uker før. Den lå med 4 brudd i ryggen i et hundebur i stua. Dette buretvar for stort til å kunne flytte gjennom dørene. Katyen måtte ligge der i 6 uker, var blitt operert (operasjon og medisiner kosta ca 40.000, rett før jul, og ble ikke dekket av forsikringa). Det var uhyre viktig at katten ikke bevegde seg mer enn nødvendig. Denne katten HATER hunder, og ja. Jeg syns ikke den skulle trenge å bli utsatt for å ha en stor hund sirklende rundt buret. Hvis det sier deg at jeg ikke er glad i dyr, så vil jeg anbefale deg å lese innlegget en gang til.

Jeg har ikke lest dine innlegg om mor eller noe sånt. Jeg reagerte utelukket på setningen at du ikke forstod hvorfor noen dullet med sine dyr som de skulle være en baby;)
Det sier meg at du ikke respekterer at andre setter sine dyr høyt i familien.
Å ha angst er ikke noe man bare kan trene bort i løpet av en dag ;)
Kan man bare bestemme at vi mennesker med angst skal bare trenes bort også? Kan du noe om angst og dyr? Handler svært lite om hvor mye trening de har fått på å være alene;)
Noen dyr blir stresset å være med, noen blir stresset å være hjemme, ingen dyr bør være hjemme i 8 timer hver dag. Og vi drar ikke i et juleselskap uten hunden vår. Det betyr mer enn 8 timer alene hjemme, vi blir da hjemme.
Jeg har ikke diskutert på om en hund skal behandles som en hund, det jeg har diskutert på er om hunden har lik verdi som oss mennesker. Det har den, alle dyr har det. Vi mennesker er også dyr, bare en annen type.
Du nevnte at omplassering, den med allergi og ved ulykke kommer bestandig frem i en slik diskusjon.
 
Jeg har ikke lest dine innlegg om mor eller noe sånt. Jeg reagerte utelukket på setningen at du ikke forstod hvorfor noen dullet med sine dyr som de skulle være en baby;)
Det sier meg at du ikke respekterer at andre setter sine dyr høyt i familien.
Å ha angst er ikke noe man bare kan trene bort i løpet av en dag ;)
Kan man bare bestemme at vi mennesker med angst skal bare trenes bort også? Kan du noe om angst og dyr? Handler svært lite om hvor mye trening de har fått på å være alene;)
Noen dyr blir stresset å være med, noen blir stresset å være hjemme, ingen dyr bør være hjemme i 8 timer hver dag. Og vi drar ikke i et juleselskap uten hunden vår. Det betyr mer enn 8 timer alene hjemme, vi blir da hjemme.
Jeg har ikke diskutert på om en hund skal behandles som en hund, det jeg har diskutert på er om hunden har lik verdi som oss mennesker. Det har den, alle dyr har det. Vi mennesker er også dyr, bare en annen type.
Du nevnte at omplassering, den med allergi og ved ulykke kommer bestandig frem i en slik diskusjon.
Hæ? Hvor har jeg skrevet noe om angst? Nå blir jeg bare forvirra!
Jeg har selv angst, hvis det var det du lurte på. Og dyr har en terapeutisk effekt på det. Men jeg har også respekt for at andre mennesker har fobier, som heller ikke kan trenes vekk på en dag. Og derfor syns jeg det er respektløs å insistere på å ta med seg hunder på besøk til en som feks hsr hundefobi. Da er det helt i orden at dere velger å bli hjemme. Men ikke i orden om dere velger å ta med hunden fordetom.
Og grunnen til at allergier og slik som regel kommer frem i slike diskusjoner, er pga det er et veldig godt eksempel på at folk flest setter mennesker foran dyr. Ikke fordi de har mer verdi enn andre, det er to vidt forskjellige ting. Men fordi man setter barna sine først, før dyra. Jeg setter barna mine før mannen, og jeg setter barna mine før feks statsministeren. Det betyr ikke at jeg mener barna mine er mer verdt enn erna, men jeg setter dem allikevel først.

Men velger man å bli hjemme på julaften, så er det helt i orden. Mitt poeng er bare at du tvinger ikke på hunden din på andre, som har sagt klart ifra at den ikke er ønsket på besøk - av den ene eller andre gode grunnen. Det har ingenting med verdi og gjøre, men respekt.
 
Nei, det gjør vi ikke.
Eneste gang han blir med er om vi skal være noen dager hos svigers, men det er ti timer unna så det blir noe annet enn en kveld hos mine foreldre ;)
 
For meg føles det som om min brors hund har mer verdi for noen familemedlemmer enn meg og mine barn.
Vi har måttet slutte å dra på hytta og feirer heller ikke jul med min fars side av familien. Pga en hund. Det sårer veldig kan jeg love!
Jeg måtte trekke meg ut pga sikkerheten rundt mine barn mens den hunden var tilstede.

Kan gi noen eksempler:

Vi ligger å sover på hytta, meg og junior samt mine 2 hunder på eget rom. På morgenen klarer hunden å åpne døra selv, og kommer i 500 hoppende opp i senga med 4 stive poter på gravid magen min. IKKE godt. Mens junior blir drit redd og gråter. Hundene mine (på 1,5kg og 2.4kg) blir så tråkket ned og skadet.
Mens han pisser på baggen våres med klær i..

Når vi kommer ned til frokost skal selvfølgelig hunden til min bror ligge trøkket under bordet mens vi spiser mens mine må vente bak den usynlige grensen i stua. (Jeg orker ikke å ha 6 øyne som nesten tygger frokosten i meg). Tror du noen ber han fjerne seg? Nei!
Mens vi spiser hopper hunden opp i ansiktet på sønnen min og tar maten ut av munnen hans! Tror du fortsatt noen blander seg? Nei! Jeg må selv dra denne hunden på 30 kg unna..

Så etter frokosten begynner faen meg hunden å humpe på sønnen min, samt meg.

Å si nei funker bare ikke.. Den driter over alt, tisser på alt, er i sofaer og senger..

Så etter mye om og menn går vi alle ut.. Da blir hundene mine nok engang løpt rett over.. Ender hos veterinæren, hvem må ta regningen? Jo jeg..

Ender med at jeg kaster alt i bilen og kjører hjem.


Men for guds skyld alt for at hunden skal ha det bra..

Beklager frustrasjonen, men jeg er så drit lei av at folk skal ha dyr men klarer pokker ikke oppdra dem!
 
Hæ? Hvor har jeg skrevet noe om angst? Nå blir jeg bare forvirra!
Jeg har selv angst, hvis det var det du lurte på. Og dyr har en terapeutisk effekt på det. Men jeg har også respekt for at andre mennesker har fobier, som heller ikke kan trenes vekk på en dag. Og derfor syns jeg det er respektløs å insistere på å ta med seg hunder på besøk til en som feks hsr hundefobi. Da er det helt i orden at dere velger å bli hjemme. Men ikke i orden om dere velger å ta med hunden fordetom.
Og grunnen til at allergier og slik som regel kommer frem i slike diskusjoner, er pga det er et veldig godt eksempel på at folk flest setter mennesker foran dyr. Ikke fordi de har mer verdi enn andre, det er to vidt forskjellige ting. Men fordi man setter barna sine først, før dyra. Jeg setter barna mine før mannen, og jeg setter barna mine før feks statsministeren. Det betyr ikke at jeg mener barna mine er mer verdt enn erna, men jeg setter dem allikevel først.

Men velger man å bli hjemme på julaften, så er det helt i orden. Mitt poeng er bare at du tvinger ikke på hunden din på andre, som har sagt klart ifra at den ikke er ønsket på besøk - av den ene eller andre gode grunnen. Det har ingenting med verdi og gjøre, men respekt.

Jeg skrev at noen dyr har angst og kan derfor ikke være alene, du skrev da at kan ikke hunden være alene noen få timer så har man gjort en særdeles dårlig jobb med oppdragelsen. En hund kan ha angst på lik linje som oss mennesker.
 
Vi skal ha med hunden ja, blir lenge for henne å være alene så sånn må det nesten bli. Det er selvfølgelig klarert med de vi skal til, hadde ikke tatt henne med uten å spørre først. Skal ha med buret hennes så hun kan gå inn i det når hun vil ha fred
 
Jeg skrev at noen dyr har angst og kan derfor ikke være alene, du skrev da at kan ikke hunden være alene noen få timer så har man gjort en særdeles dårlig jobb med oppdragelsen. En hund kan ha angst på lik linje som oss mennesker.
Meningene jeg har skrevet i denne tråden er generelle. Selvsagt fins det unntak. Har hunden så alvorlig grad av angst at den ikke takler å være alene et par timer, eller skada på noen måte og trenger tilsyn, så er det jo selvsagt unntak. Hadde til og med latt min mor ta med seg hunden hit på julaften da, så lenge katten ikke var skada selv. Men føler det er en ganske stor avsporing fra diskusjonen, ettersom det ikke var det som var tilfelle i hovedinnlegget, eller de andre eksemplene som har kommet frem og jeg har vært med på å diskutere.
Man kan få lov til å dulle med hunden sin "som en baby", dersom den er nyoperert eller lignende. Det vil jeg aldri si noe på. Men ligger det ikke noe fysisk eller psykisk til grunn, så syns jeg man skal behandle en hund som en hund. La de gå på sine egne poter, ikke bære dem rundt i en veske. Gi dem kos, stimuli og egnet fôr. Lære dem å ikke tigge, men å sitte, ligge og ikke angripe syklister. Ikke tisse og bæsje inne, og ikke spise sko. Det har ingenting med hvor glad man er i hunden eller ei, eller om man synes dem har verdi eller ikke. Det er bare snakk om å respektere hunder for det vesenet dem er, og respektere mennesker rundt deg og deres holdninger/allergier til dyr. Og jeg vil si at å gi hunden sin fri oppdragelse, uten noen som helst annen grunn enn at det er "synd på den" som ikke får sitte ved bordet og spise, det er lite som er så uverdig som det.
 
Jeg hadde spurt på forhånd, og hadde satt pris på å bli spurt hvis noen hadde med hund hit.. De nermeste som har hund er greit nok, da er det jo alt avklart
 
Våre hunder venter i bilen (Stor bil hvor de får gå løse baki) eller står ute og koser seg om vi skal bort på julaften. Alle de vi vanligvis feirer med har katter, og da blir det litt feil å ta med store siklende kjøtere inn i deres hjem. Hihi. Polarhunder som de er trives de godt ute uansett :)

Hjemme hos oss, hvor vi oftest feirer jul, er alle velkomne. Tobeinte såvel som firbeinte. Det hender vi setter våre egne i hundegården store deler av dagen da, siden de er vant til og liker å stå ute senker det stressnivet for alle sammen. Hundene har jo ingen formening om at det er jul, så har ikke noe problem med å sette dem ut dit. De får som oftest komme inn igjen etter vi har spist da, vi har dem jo fordi vi liker hundeselskap og de setter jo alltid pris på å få være med 'flokken'. :)
 
For meg føles det som om min brors hund har mer verdi for noen familemedlemmer enn meg og mine barn.
Vi har måttet slutte å dra på hytta og feirer heller ikke jul med min fars side av familien. Pga en hund. Det sårer veldig kan jeg love!
Jeg måtte trekke meg ut pga sikkerheten rundt mine barn mens den hunden var tilstede.

Kan gi noen eksempler:

Vi ligger å sover på hytta, meg og junior samt mine 2 hunder på eget rom. På morgenen klarer hunden å åpne døra selv, og kommer i 500 hoppende opp i senga med 4 stive poter på gravid magen min. IKKE godt. Mens junior blir drit redd og gråter. Hundene mine (på 1,5kg og 2.4kg) blir så tråkket ned og skadet.
Mens han pisser på baggen våres med klær i..

Når vi kommer ned til frokost skal selvfølgelig hunden til min bror ligge trøkket under bordet mens vi spiser mens mine må vente bak den usynlige grensen i stua. (Jeg orker ikke å ha 6 øyne som nesten tygger frokosten i meg). Tror du noen ber han fjerne seg? Nei!
Mens vi spiser hopper hunden opp i ansiktet på sønnen min og tar maten ut av munnen hans! Tror du fortsatt noen blander seg? Nei! Jeg må selv dra denne hunden på 30 kg unna..

Så etter frokosten begynner faen meg hunden å humpe på sønnen min, samt meg.

Å si nei funker bare ikke.. Den driter over alt, tisser på alt, er i sofaer og senger..

Så etter mye om og menn går vi alle ut.. Da blir hundene mine nok engang løpt rett over.. Ender hos veterinæren, hvem må ta regningen? Jo jeg..

Ender med at jeg kaster alt i bilen og kjører hjem.


Men for guds skyld alt for at hunden skal ha det bra..

Beklager frustrasjonen, men jeg er så drit lei av at folk skal ha dyr men klarer pokker ikke oppdra dem!

Huff slik er IKKE greit! :/ skjønner godt at du føler deg eksludert pga en hund der ja.

Jeg har hatt hund som veier 55 kg, og hund på 6-7 kg (og en del i mellom det vekt skille). Heldigvis har min side av familien et sunt syn på hundehold. De skal ha sine behov som hund oppfylt, vi skal ha våre behov som mennesker oppfylt. I fjor vinter var vi 7 mennesker og 5 hunder på hytta. En allergiker, en små usikker/aggressiv hund, tre "normale" oppdragne hunder og en ekstremt overivrig hund. Det gikk faktisk knirkefritt. Men det krever at vi mennesker samarbeider. Ved mat så får kun de hundene som ligger å sover i stuen være med oss, de andre må være på plassen sin /bur. Og vi måtte bestemme når hvilken hunder skulle få være med oss når og når noen sa de trengte fred, så ta vekk hundene.
Hundene var lykkelige, fikk mat, flere timer trening både psykisk og mentalt hver dag. Men de blir behandlet som hunder - ikke mennesker :)

Litt verre er det med svigers som har en ustabil og ekstremt sjalu rotteeiler på 45 kg. Han hopper og dytter på min gravid mage noe så ekstremt, sier jeg nei og forteller de at det ikke er greit så er det jeg som har skylden. Jeg måtte når jeg kom inn i familien til slutt legge armen i munnen på han og legge meg over han for å si at jeg ikke var redd. Han knurret og glefset etter meg hele tiden frem til jeg gjorde dette.
Jeg er for positiv forsterkning i trening av hund og absolutt ikke kuing, men denne hunden var farlig mot meg før jeg gjorde dette. Gruer meg veldig til barnet mitt kommer ut av magen og jeg må håndtere svigers og denne hunden slik at den ikke skader barnet mitt.
Selvom hundene er familie medlemmer, har de andre behov enn oss mennesker. Og jeg opplever at en hund med tydelige og gode grenser/regler er en mye tryggere og lykkeligere hund enn de uten tydelige grenser og får gjøre akkurat som de vil..
 
Jeg er for positiv forsterkning i trening av hund og absolutt ikke kuing, men denne hunden var farlig mot meg før jeg gjorde dette.

Positiv forsterkning er fantastisk det, vi har fått mye bedre hundehold etter vi byttet ut straff, men visse ting kan man bare ikke finne seg i og da trenger hunden å irettesettes. Når man ikke sier så hardt i fra til vanlig skal det jo mye mindre til for at hunden skjønner tegningen igjen når man MÅ si ifra med blokkbokstaver da heldigvis. Det der hørtes jo ikke trivelig ut i det heletatt, så håper du og hunden finner ut av det. Eiere som flytter skylden over på andre blir bare veldig dumt :(
 
Positiv forsterkning er fantastisk det, vi har fått mye bedre hundehold etter vi byttet ut straff, men visse ting kan man bare ikke finne seg i og da trenger hunden å irettesettes. Når man ikke sier så hardt i fra til vanlig skal det jo mye mindre til for at hunden skjønner tegningen igjen når man MÅ si ifra med blokkbokstaver da heldigvis. Det der hørtes jo ikke trivelig ut i det heletatt, så håper du og hunden finner ut av det. Eiere som flytter skylden over på andre blir bare veldig dumt :(

Etter at jeg var så tydelig på at jeg ikke er redd han eller truslene hans så har han vært ganske grei med meg.
Utenom at han etter jeg ble gravid har vært helt intens med å dytte/slå mot magen min.
Det jeg er bekymret for er at når jeg måtte gi så tydelig beskjed for å bli "akseptert" i familien, så hvordan vil han da måtte være mot en liten baby..
Og svigers aksepterer ikke at jeg har sagt at den hunden ikke får komme i nærheten av mitt barn. De forstår ikke forskjellen på å la rottweileren deres gå løs uten tilsyn rundt barnet og la vår lille border collie gå løs rundt barnet med tilsyn.
Men hunden er 10-11 år gammel, så slem som jeg er håper jeg at problemet løser seg selv (10-11 år gammel hund med epilepsi og div andre helseproblemer som ikke blir behandlet medisinsk av dem).. :/
 
Det bør advares om, og så må folk så vi hva man syntes. Men det spørs litt på bikkja også syntes jeg!
 
Huff slik er IKKE greit! :/ skjønner godt at du føler deg eksludert pga en hund der ja.

Jeg har hatt hund som veier 55 kg, og hund på 6-7 kg (og en del i mellom det vekt skille). Heldigvis har min side av familien et sunt syn på hundehold. De skal ha sine behov som hund oppfylt, vi skal ha våre behov som mennesker oppfylt. I fjor vinter var vi 7 mennesker og 5 hunder på hytta. En allergiker, en små usikker/aggressiv hund, tre "normale" oppdragne hunder og en ekstremt overivrig hund. Det gikk faktisk knirkefritt. Men det krever at vi mennesker samarbeider. Ved mat så får kun de hundene som ligger å sover i stuen være med oss, de andre må være på plassen sin /bur. Og vi måtte bestemme når hvilken hunder skulle få være med oss når og når noen sa de trengte fred, så ta vekk hundene.
Hundene var lykkelige, fikk mat, flere timer trening både psykisk og mentalt hver dag. Men de blir behandlet som hunder - ikke mennesker :)

Litt verre er det med svigers som har en ustabil og ekstremt sjalu rotteeiler på 45 kg. Han hopper og dytter på min gravid mage noe så ekstremt, sier jeg nei og forteller de at det ikke er greit så er det jeg som har skylden. Jeg måtte når jeg kom inn i familien til slutt legge armen i munnen på han og legge meg over han for å si at jeg ikke var redd. Han knurret og glefset etter meg hele tiden frem til jeg gjorde dette.
Jeg er for positiv forsterkning i trening av hund og absolutt ikke kuing, men denne hunden var farlig mot meg før jeg gjorde dette. Gruer meg veldig til barnet mitt kommer ut av magen og jeg må håndtere svigers og denne hunden slik at den ikke skader barnet mitt.
Selvom hundene er familie medlemmer, har de andre behov enn oss mennesker. Og jeg opplever at en hund med tydelige og gode grenser/regler er en mye tryggere og lykkeligere hund enn de uten tydelige grenser og får gjøre akkurat som de vil..

Så absolutt. Takk :)

Det går an. Min mor har 2 engelske bulldogger. De feirer vi masse jul med og det går kjempe fint med mine 2. Jeg går turer med alle 4 løse i skog og mark. De er en flokk :) som vet at samme regler gjelder for alle sammen.
Men blir vanskelig når noen hunder har "fri oppdragelse".
Og hunden til min bror virker bare super forvirret sammenlignet med mine og min mors rolige hunder.

Så jeg er også super spent på hvordan det kommer til å gå med min brors hund når bebis kommer.
Skjønner ikke da min bror/far at dette ikke går blir det total familiesplitt.

Noe hyttetur blir det hvertfall ikke. (litt trist at vi ikke får brukt hytta, da det er like mye min som min brors, men han okkuperer den..)
Vi pleide å feire mange koselige julaftener der. Før denna hunden kom inn i bilde.. Æsj assa
 
Last edited:
Jeg er så allergisk at jeg ikke kan slippe enkelte hunder inn i huset, så om noen hadde takket nei til å komme hit fordi hunden ikke får være med, så er det greit for meg.

Men fordi jeg er så allergisk må jeg ofte takke nei til invitasjoner fordi andre forventer at hunden skal få være med, og det er lettere for de som holder selskap at jeg holder meg unna enn at de som har hund lar hunden være hjemme.
Det har vært nok av diskusjoner om akkurat det hos spesielt ett vennepar, så jeg pleier å takke nei for å slippe å møte disse hundeeierne som stort sett bruker kvelden på å fortelle meg at jeg ikke er allergisk mot DERES hund fordi de har lest på internett at den er allergivennlig :P
Jeg orker ikke det, og vårt felles vennepar har forståelse for det, selv om det er kjedelig å konstant måtte takke nei fordi folk skal ha med seg hund.
 
Back
Topp