Det jeg leser her er at du tror ikke foreldre selv vet det beste for sine barn, du tror at vi i turnus ikke ser eller tar vare på våre barn, du tror at foreldre ikke vet hva en barnehage er, hva de gjør eller er interessert i hverdagen til sine barn.
Egentlig viser det en holdning til foreldre som jeg ikke liker når man jobber med barn.
Jeg vet godt hva en barnehage er, en barnehage er først og fremst ett sted der barna er når foreldre jobber. Ett stort pluss er at det er pedagogisk innhold, med godt utdannet pedagoger. Det er ikke skole, det er frivillig og ikke obligatorisk for små barn. Barnehager ble det mange av når samfunnet så det at når mor og far må jobbe, så må barna være ett sted. Tidlig 2000 tallet begynte man å få godt med plasser, men langt i fra alle. Det har de siste årene blitt utdannet masse pedagoger for å utvide og bedre tilbudet. Jeg har ikke mitt barn i barnehage pga pedagogikken, jeg har han der først og fremst fordi vi må jobbe.
Det har de fleste foreldre! Jeg har ofte fridager på mitt barn, jeg mener det er mye viktigere å ha tid med mamma og pappa og ikke Trude og Nils i barnehagen. Hadde jeg hatt mulighet, og masse barn hjemme i gaten så hadde ikke mitt barn gått i barnehage
Ingen med vettet i behold hadde sendt sine barn i barnehage på natt om ingen andre enn mor kunne trøste, om barnet ikke fikk dekket sine spesielle behov osv.
Hva med å ha litt tillit til at foreldre vet best og kjenner sine barn best?
Og ja ikke ofte jeg blir provosert her på bv, men nå ble jeg det.