Ble du mobbet som barn?

1-10 klass ja! Vet ikke helt hvorfor. Eneste er at da jeg begynte på skolen var jeg veldig guttejente og hadde min egen stil og smak.
 
Ja, man kaller det kanskje mobbing.
Ble ikke bedt i bursdager, ble skrevet stygge ting om meg osv.
Men mine venner var ikke i klassen min, den var i den andre klassen så jeg brydde meg ikke noe om de..
 
Nei, det ble jeg ikke. Men trist å lese at så mange har det:(
 
Vondt å se hvor mange som har blitt mobbet :( aldri blitt det selv og aldri vært en mobber, men har vært den som har tatt tak i mobbesituasjoner for er den en ting jeg ikke takler så er det å se folk bli mobbet!
 
Nei, vi har ikke snakket om det annet enn generelt om barneskolen. Vet at de husker det.
Har aldri trengt eller villet snakke om det. Og vet at om de hadde kunnet gjøre om på det så hadde de. Men barn er barn og etterpåklokskap hører voksne til.
Det er bra du ikke har behov for å snakke om det :) barn er barn, men de kan noen ganger være veldig ondskapsfulle, så var derfor jeg spurte :)
 
Ikke som barn, men som ungdom. På et psykisk nivå, ble liksom utstøtt og sånt.
 
Nei heldigvis ikke. Syns dette er trist lesing. Var i møte med kommunen og bhgn torsdag hvor kommunen spurte om bhgn arbeid mot mobbing.
Kommunen sa st bhgn måtte starte ett samspill med foreldrene og allerede i bhgn. Det gikk på Holdinger, som at vi foreldre sa til hverandre "ah den derre naboen, fader ta...." Så overfor barna legitimerte det at den naboen var ikke noe ålreit. Eller at vi voksne himla med øynene til hverandre eller...
Masse eksempler og det fikk meg hvertfall til å tenke.
 
Gruet meg hver dag til å gå på bussen. Et par eldre jenter som var skikkelig stygge i munnen og prøvde å få med seg flere. Grunnen var vel fordi jeg var nyinnflyttet og fikk mye oppmerksomhet.

Har derimot veldig dårlig samvittighet over å ikke stilt opp nok for ei i klassen som ble mobbet på ungdomsskolen. Hun var hakkekyllingen som alle kunne harselere med, snakke stygt til og sette ut onde rykter. Husker jeg satt ved siden av henne da noen gutter i klassen diktet opp en historie om henne høyt i klassen. Hun gråt stille og hvisket "det er ikke sant". Og jeg hvisket tilbake "jeg vet". Det lille smilet har brent seg fast i hodet mitt og jeg hater meg selv for min feighet.

Spesielt ei jente som mobbet flere blir fremdeles fremstilt som en fantastisk flink og kjær person. Det henger nok igjen fra skoletiden i frykt for å bli uvenn. For det kvinnemennesket er ikke takk verdt og jeg blir så provosert over hvordan folk omtaler henne :( Hun har ødelagt mange liv!
 
Ja mye .. I was the chosen one i klassen !
Fra 1- 10 ende.
 
Ja, en del på barneskolen. Og på ungdomsskolen tok det av. Ble banket opp jevnlig og frosset ut om hverandre, "hore" og andre ting ble risset inn i skapet mitt, og jeg hadde ikke fred ett minutt av dagen.
Foreldrene mine nektet å ta meg ut av skolen, og lærerene sto bare å så på.
Det spenner seg fortsatt helt når jeg går forbi en ungdomsgjeng på gata.
Det var hardt hjemme også da, så hele 8. klasse er slettet totalt fra hukommelsen min.
 
Ja. Mye jeg har glemt, men søstern og moren min har fortalt meg litt nå.

Første gang jeg ble mobbet var etter at vi hadde flyttet til ny kommune og skole. Dette var da i 6. kl. Var ei som spesielt var ute etter meg. Vet ikke hvorfor. Jeg var ei ganske så åpen og tillitsfull. Lett og snakke med. Etter at vi hadde målt høyder var hun kun en cm høyere enn meg og etter lette hun etter ting som kunne få henne til å føle seg bedre ved å trykke meg ned.
Jeg "godtatt" det i ettertid, da jeg fant ut at hun ikke har hatt det så bra hjemme. Men hun har ødelagt mye for meg og jeg vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde møtt henne i dag.

Det verste var vel på VGS. Noen hadde vært i sekken min og fått tak i dagboka mi, kopiert ut side som var det absolutt private og postet det over hele skolen... Dette hadde jeg "glemt", helt til søstern min fortalte meg det.

Stoler ikke på noen i grunn. Alt jeg gjør og sier tenkes nøye igjennom. Prøver alt jeg kan for å unngå å være ute. Selvom jeg i grunn elsker det.
 
Ja, en del på barneskolen. Og på ungdomsskolen tok det av. Ble banket opp jevnlig og frosset ut om hverandre, "hore" og andre ting ble risset inn i skapet mitt, og jeg hadde ikke fred ett minutt av dagen.
Foreldrene mine nektet å ta meg ut av skolen, og lærerene sto bare å så på.
Det spenner seg fortsatt helt når jeg går forbi en ungdomsgjeng på gata.
Det var hardt hjemme også da, så hele 8. klasse er slettet totalt fra hukommelsen min.
Må ha vært helt forferdelig. Synd ingen lærere gjorde noe
 
Ikke jeg, noen prøvde engang med en vri på navnet mitt, men jeg tokk gidt igjen og ingen gadd siden.

Men mannen min ble. Han ble også banket, ganske tøft å høre hva han har gått igjennom, en lærer var også ganske slem. Han ble faktisk knivstukket når han var 12 år gammel... Så endte med st han flyttet langt unna, som gjorde det litt bedre, men han sliter veldig med posttraumatisk stress pga dette og en alkolisert familie.

Men han er så sterk, jeg er så stolt av han! At han orker å stå opp hvor dag og møte hverdagen med plagene han har. Han har fått medisiner som virkelig fungerer nå da, men det har tatt mange år ned terapi og mange runder med NAV, han er 30 nå og kan endelig byne å leve litt normalt.

Jeg hater virkelig mobbere! De ødelegger så mye. Har flere venner som har gått gjennom slikt i barndommen og en kan se det på dem.

Men en skulle jo tro det stoppet med barne og ungdomsskolen, men neida, de sprer seg på arbeidsplassen også! Jeg blir kvalm!
Det er gjerne de som allerede er "svake" som blir valgt ut. Barn som strir hjemme med foreldrene feks. Mennesker er bare dyr og det er vanlig at flokken "plukker ut" svakeste ledd. Jeg kan til en viss grad skjønne at barn følger instinkter men voksne burde vite bedre :(
Ønsker masse lykke til til sterke mannen din!
 
Må ha vært helt forferdelig. Synd ingen lærere gjorde noe


Ja. Synes lærerne der manglet ryggrad.
Kan huske vagt en episode der en gjeng hadde samlet seg rundt meg i gangen, og de sto rundt meg og slo, spyttet og sparket. Læreren sto rett borti gangen og så på.
 
Ja. Synes lærerne der manglet ryggrad.
Kan huske vagt en episode der en gjeng hadde samlet seg rundt meg i gangen, og de sto rundt meg og slo, spyttet og sparket. Læreren sto rett borti gangen og så på.
Jeg fatter det bare ikkejeg, hvordan kan man som voksen stå og se på det der.
Leste forresten i avisen om en rektor som i retten ble stilt ansvarlig or å ikke ha gjort som han skulle i en mobbesak.Det er et riktig steg på veien hvertfall.
 
Jeg fatter det bare ikkejeg, hvordan kan man som voksen stå og se på det der.
Leste forresten i avisen om en rektor som i retten ble stilt ansvarlig or å ikke ha gjort som han skulle i en mobbesak.Det er et riktig steg på veien hvertfall.

Ja det er bra at noen blir stilt ansvarlig sånn innimellom hvertfall.
 
Ja ble det.. for jeg var stygg og feit. Sa ting feil osv.
 
Back
Topp