Ble du mobbet som barn?

Ikke jeg, noen prøvde engang med en vri på navnet mitt, men jeg tokk gidt igjen og ingen gadd siden.

Men mannen min ble. Han ble også banket, ganske tøft å høre hva han har gått igjennom, en lærer var også ganske slem. Han ble faktisk knivstukket når han var 12 år gammel... Så endte med st han flyttet langt unna, som gjorde det litt bedre, men han sliter veldig med posttraumatisk stress pga dette og en alkolisert familie.

Men han er så sterk, jeg er så stolt av han! At han orker å stå opp hvor dag og møte hverdagen med plagene han har. Han har fått medisiner som virkelig fungerer nå da, men det har tatt mange år ned terapi og mange runder med NAV, han er 30 nå og kan endelig byne å leve litt normalt.

Jeg hater virkelig mobbere! De ødelegger så mye. Har flere venner som har gått gjennom slikt i barndommen og en kan se det på dem.

Men en skulle jo tro det stoppet med barne og ungdomsskolen, men neida, de sprer seg på arbeidsplassen også! Jeg blir kvalm!
 
Jeg ble mere utstøtt på barneskolen, var ikke kul fordi jeg ikke hadde de riktige klærne.
På ungdomskolen ble det mobbing, jeg var lav, eneste "mørkhudede" i klassen (er adoptert) i gymmen så ble guttene enige om å kaste baller hardt på meg med vilje osv.
Hadde heldigvis storebrødre som steppet inn å hjalp meg :D å lærte meg å stå opp for meg.
 
Kanskje ikke direkte mobbet, men ble fryst ut fordi jeg ikke spilte fotball :p Jeg var da den eneste i hele klassen som gikk i mot strømmen og drev med en annen idrett som jeg forsåvidt gjorde det veldig bra i - ble senere norgesmester :) Nå er jeg kjempestolt av at jeg turte å gjøre det, men når du er et barn er det kjempesårt.
 
Heldigvis ikke. Men var i en usunn trekløver på barneskolen hvor en av oss jentene alltid ble holdt litt utenfor, mye Erling og utfrysing, stygge kommentarer. Husker det som veldig sårt og vondt.
 
Ja, det ble jeg av en guttegjeng i klassen. Da vi startet på ungdomsskolen, ble det mye bedre for da ble vi så mange at de ikke lenger hadde "makten" får fremdeles støkk i magen om jeg ser noen av de! Har veldig gode minner fra videregående å har aldri opplevd at gutter/ menn er slemme etter barneskolen, men likevel er jeg redd gutter når de står i grupper foran butikken etc.
 
Jeg ble mobbet hver dag fra 1-7 klasse, hadde 3 fine år på ungdomsskolen, og på videregående ble jeg utfryst fra klassen! Jeg vet ikke hvorfor jeg ble mobbet! Men jeg sliter endel med mange av de som ikke var snille mot meg! :/
 
Me hade 2 killar i klassen som reta meg før efternamnet mitt. Eller de endra på mitt efternamn.
 
Ikke mobbet-mobbet, men hadde ett par-3 episoder på 2 forskjellige skoler der jeg ble "banka" opp og revet av klærne. Var 10 og 12 år. Sitter litt i enda, men det er vel det værste jeg har vært borti. Itillegg hadde jeg en i klassen med skikkelige adferdsvansker som liksom var "forelska" i meg. Han var voldelig og brutal mot meg. Han har senere kommet ut av skapet og er fortsatt sånn.
Har også blitt mobbet pga fregner da jeg var 8. Hun som mobba var 10 år. Tenker idag at hun sikkert ikke hadde det bra. Var kun hun som mobba, ingen andre.
 
Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare for er usikker på hvor grensa for mobbing går liksom..

Men på ungdomsskolen var det en heftig guttegjeng som jeg var direkte redd, og som kunne komme med noen ekle kommentarer innimellom. Men det var ikke bare til meg, flere fikk gjennomgå av de "kule". Hadde tre fryktelige år på ungdomsskolen.. Selv om jeg ikke ble "systematisk og daglig" mobbet ble jeg nok mobbet, ja.
 
Ble ikke mobbet nei, men hadde ikke mange venner og vet det ble snakket mye bak ryggen min.
 
Heldigvis ikke.. Gjør vondt å lese hva dere har måtte oppleve å gå igjennom...
 
Opplevde utestengelse en del. Var nok et "lett bytte" som ikke sa eller gjorde så mye, og fant meg bare i å bli behandlet dårlig. Himla dårlig selvtillit! Men syns ikke det tok stor plass i barndommen min, så tenker ikke så myempå det lengre.
 
Nja, kanskje ikke direkte mobbet, men ble ertet fordi jeg var lita. Kan ikke huske jeg var veldig lei meg, men jeg husker det jo og kan se det for meg den dag i dag, så noe inntrykk må det ha gjort.

Men hadde mange venner og :-)
 
Klatremus Lillemann skrev:
Nja, kanskje ikke direkte mobbet, men ble ertet fordi jeg var lita. Kan ikke huske jeg var veldig lei meg, men jeg husker det jo og kan se det for meg den dag i dag, så noe inntrykk må det ha gjort.

Men hadde mange venner og :)
Klikk for å utvide …

Hehe og jeg fikk høre at jeg var for lang... man skal tydeligvis være helt passe stor for å ikke bli mobbet.. :)
 
Ja, jeg ble mobbet hele barneskolen. På ungdomsskolen gikk det i stygge blikk, hvisking når du gikk forbi, og utestengelse, og det var minst like vondt som alle ukvemsordene jeg fikk på barneskolen.

Jeg forsøkte og ta livet mitt som 13 åring. Da jeg kom på skolen igjen var jeg kjempe tøff, og snakket med de værste jentene om hvorfor jeg hadde vært borte fra skolen. Problemet var bare at det ikke hjalp en dritt, og DA følte man seg virkelig uønsket på denne jord!


Sliter mye med det den dag i dag, og det er en medvirkende årsak til at jeg i dag er uføretrygdet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp