Klagetråd

Åh det er så mye !
De sier at jeg nekter dem å se barnebarnet dems, noe som jeg ALDRI har sagt.
Alt pga svigerfar ville komme å sove her i helga, og det passa utrolig dårlig for oss. Det er jo ikke HVER gang det passer å ha overnattingsbesøk ?
Så fordi vi ikke kunne, så ble det til at jeg nekter dem å komme og nekter dem å se barnebarnet dems..
Så nå må vi vel avlyse alle planer for at jeg ikke skal være svigerdatter fra helvete.. Frustrert ! Skjønner ikke hvorfor man skal lage drama ut av så bittelite.
:-o Makan! Føler virkelig med deg. Vi har lignende situasjoner her. Har faktisk vurdert å lage en egen "frustrert over svigers " - tråd herinne, bare for å ha et sted å lufte slike frustrasjoner og kanskje få råd om hvordan en skal håndtere slike vanskelige situasjoner.
 
Vært våken siden 3.. Babyen har sovet, men samboeren min er en idiot.. Noen ganger får jeg lyst til å flytte!
 
Dustevaksine... ble 7 amminger på like mange timer, og småen ville bare sove hvis han fikk holde meg i hånden. Lite søvn på meg inatt for å si det sånn
 
Dustevaksine... ble 7 amminger på like mange timer, og småen ville bare sove hvis han fikk holde meg i hånden. Lite søvn på meg inatt for å si det sånn
Huff da gruet jeg meg til i morgen:(
Får håpe han tar det igjen og sover bra på dagen idag da
 
Ungen min blir illsint nå jeg legger han på magen! Han har snudd seg jo første gang på sykehuset fra mage til rygg. Nå gjør han det en sjelden gang! Han strever liksom mye mer! Vet ikke hva jeg bør gjør :(
 
Baby har sovet fra 23 i går. Måtte vekke hun 11.30 i dag. 38 i feber etter vaksinene igår :( nå sover hu igjen stakkar.. Så trist baby
 
Huffda. Kan jeg spørre hva som har skjedd?

Ja, men det er vanskelig å forklare kort :p Jeg har to bonusgutter på 4,5år og 6år. Vi har hatt dem hele januar, halve februar og nå hele mars så langt (skal egentlig være 50/50- men barnemor er håpløs..).

Guttene har tidvis vært veldig preget av situasjonen og dårlig samarbeid mellom mor og far. Nå går det bedre med han største, men han minste er ekstremt trass/vanskelig/sint... Stort oppmerksomhetsvehov og veldig "ingen forstår meg.." Dette ender til stadighet opp med raserianfall som overhode ikke er bra for verken futten, møbler/gjenstander rundt og foreldre.. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, vi har prøvd alt i mange bøker, men hver gang han er på rett spor så er det plutselig Mammauke..og vi får tilbake en ødelagt gutt igjen :( det er utrolig vanskelig og utmattende for oss, men spesielt gutten:-(

Samboeren min er fryktelig sliten pga rettsak mot eksen, jobb, oppussing og vanskelige unger.. Det har jeg full forståelse for. Men i det siste virker det som han har gitt opp gutten sin.. Han klarer ikke være tilstede, og ignorerer han hvis han begynner å bli sint. Jeg får ikke hjulpet gutten fordi han er ekstra pappagutt etter lillebror kom til verden. Dessuten har jeg stort sett babyen på armen, og der er skummelt å være i nærheten av han når han eksploderer.. :-(

Jeg vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Sitter med 50% ansvar for 2 gutter som skulle hatt ett trygt og godt hjem. Konflikt og forsoning mener ungene bør være hos begge, for de ser ikke hvor psykisk ustabil hun er (flink til å overbevise)..

I natt våknet gutten kl 03:30 av at han hadde tisset i senga. Samboeren min tok han oppbi vår seng.. Jeg merker raskt at det er noe han ikke er fornøyd med, men han vil ikke si det til meg, bare til pappa.. Faren sover og ignorerer !!!!gutten.. Ble så sint, men hadde ikke mulighet til å kjefte han opp med sovende baby inntil meg. Det hele eskalerer til raserianfall som vekket hele huset!!! :( Pga at faren ignorerte at gutten spurte om mat.. Ikke lett å sove som 4åring når man er sulten :( samboeren min er så håpløs innimellom!
 
Ja, men det er vanskelig å forklare kort :p Jeg har to bonusgutter på 4,5år og 6år. Vi har hatt dem hele januar, halve februar og nå hele mars så langt (skal egentlig være 50/50- men barnemor er håpløs..).

Guttene har tidvis vært veldig preget av situasjonen og dårlig samarbeid mellom mor og far. Nå går det bedre med han største, men han minste er ekstremt trass/vanskelig/sint... Stort oppmerksomhetsvehov og veldig "ingen forstår meg.." Dette ender til stadighet opp med raserianfall som overhode ikke er bra for verken futten, møbler/gjenstander rundt og foreldre.. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, vi har prøvd alt i mange bøker, men hver gang han er på rett spor så er det plutselig Mammauke..og vi får tilbake en ødelagt gutt igjen :( det er utrolig vanskelig og utmattende for oss, men spesielt gutten:-(

Samboeren min er fryktelig sliten pga rettsak mot eksen, jobb, oppussing og vanskelige unger.. Det har jeg full forståelse for. Men i det siste virker det som han har gitt opp gutten sin.. Han klarer ikke være tilstede, og ignorerer han hvis han begynner å bli sint. Jeg får ikke hjulpet gutten fordi han er ekstra pappagutt etter lillebror kom til verden. Dessuten har jeg stort sett babyen på armen, og der er skummelt å være i nærheten av han når han eksploderer.. :-(

Jeg vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Sitter med 50% ansvar for 2 gutter som skulle hatt ett trygt og godt hjem. Konflikt og forsoning mener ungene bør være hos begge, for de ser ikke hvor psykisk ustabil hun er (flink til å overbevise)..

I natt våknet gutten kl 03:30 av at han hadde tisset i senga. Samboeren min tok han oppbi vår seng.. Jeg merker raskt at det er noe han ikke er fornøyd med, men han vil ikke si det til meg, bare til pappa.. Faren sover og ignorerer !!!!gutten.. Ble så sint, men hadde ikke mulighet til å kjefte han opp med sovende baby inntil meg. Det hele eskalerer til raserianfall som vekket hele huset!!! :( Pga at faren ignorerte at gutten spurte om mat.. Ikke lett å sove som 4åring når man er sulten :( samboeren min er så håpløs innimellom!

En ting til.. Jeg har vært helt klar på at guttene bør være mer hos oss fordi vi har er stabilt hjem, klare grenser og god oppdragelse. Nå sitter jeg her med deprimert samboer som mer eller mindre har gitt opp, og vet ikke lenger..
 
Haha, spammer tråden *tommel opp* beklager :)

Tar gjerne i mot tips og råd fra alle :)
 
Haha, spammer tråden *tommel opp* beklager :)

Tar gjerne i mot tips og råd fra alle :)

Jeg er ikke bonusmamma, så har ingen råd og tips og komme med. Men fytti for en flink bonusmamma du må være :) har så mange venninner som har verdens verste forhold til svigermødrene sine forde de til stadighet har kommet i siste rekke etter svigermødrenes unger og aldri følt seg sett. Syns du er flink jeg :)
 
Ja, men det er vanskelig å forklare kort :p Jeg har to bonusgutter på 4,5år og 6år. Vi har hatt dem hele januar, halve februar og nå hele mars så langt (skal egentlig være 50/50- men barnemor er håpløs..).

Guttene har tidvis vært veldig preget av situasjonen og dårlig samarbeid mellom mor og far. Nå går det bedre med han største, men han minste er ekstremt trass/vanskelig/sint... Stort oppmerksomhetsvehov og veldig "ingen forstår meg.." Dette ender til stadighet opp med raserianfall som overhode ikke er bra for verken futten, møbler/gjenstander rundt og foreldre.. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, vi har prøvd alt i mange bøker, men hver gang han er på rett spor så er det plutselig Mammauke..og vi får tilbake en ødelagt gutt igjen :( det er utrolig vanskelig og utmattende for oss, men spesielt gutten:-(

Samboeren min er fryktelig sliten pga rettsak mot eksen, jobb, oppussing og vanskelige unger.. Det har jeg full forståelse for. Men i det siste virker det som han har gitt opp gutten sin.. Han klarer ikke være tilstede, og ignorerer han hvis han begynner å bli sint. Jeg får ikke hjulpet gutten fordi han er ekstra pappagutt etter lillebror kom til verden. Dessuten har jeg stort sett babyen på armen, og der er skummelt å være i nærheten av han når han eksploderer.. :-(

Jeg vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Sitter med 50% ansvar for 2 gutter som skulle hatt ett trygt og godt hjem. Konflikt og forsoning mener ungene bør være hos begge, for de ser ikke hvor psykisk ustabil hun er (flink til å overbevise)..

I natt våknet gutten kl 03:30 av at han hadde tisset i senga. Samboeren min tok han oppbi vår seng.. Jeg merker raskt at det er noe han ikke er fornøyd med, men han vil ikke si det til meg, bare til pappa.. Faren sover og ignorerer !!!!gutten.. Ble så sint, men hadde ikke mulighet til å kjefte han opp med sovende baby inntil meg. Det hele eskalerer til raserianfall som vekket hele huset!!! :( Pga at faren ignorerte at gutten spurte om mat.. Ikke lett å sove som 4åring når man er sulten :( samboeren min er så håpløs innimellom!
Huffda. Dette hørtes virkelig ikke greit ut. Her bør det gjøres noe ja. Huff det er jo ikke greit for noen av dere dette, verken store eller små. Har jobbet en del i PPT. Der var det gode resultater med PMTO -terapeut som hjalp foreldre i lignende situasjoner. Ellers er boka "De utrolige årene " Webster Stratton, en god veileder for foreldre med barn spesielt mellom 2-8 år. Men dere har kanskje allerede hørt om begge deler.
Også ei så viktig tid for deg og babyen... oppi en slik situasjon, føler virkelig med deg. Og det er jo også synd i guttene hvis de ikke føler seg sett.
Vet ikke hva jeg skal si. Håper virkelig dere finner ei løsning som passer for alle. Og det er ingen tvil om at samboeren din må ta tak, og ikke gi opp. Skjønner at det blir mye for han, men har man barn må man være der for dem.
Sender deg en klem
 
Ja, men det er vanskelig å forklare kort :p Jeg har to bonusgutter på 4,5år og 6år. Vi har hatt dem hele januar, halve februar og nå hele mars så langt (skal egentlig være 50/50- men barnemor er håpløs..).

Guttene har tidvis vært veldig preget av situasjonen og dårlig samarbeid mellom mor og far. Nå går det bedre med han største, men han minste er ekstremt trass/vanskelig/sint... Stort oppmerksomhetsvehov og veldig "ingen forstår meg.." Dette ender til stadighet opp med raserianfall som overhode ikke er bra for verken futten, møbler/gjenstander rundt og foreldre.. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, vi har prøvd alt i mange bøker, men hver gang han er på rett spor så er det plutselig Mammauke..og vi får tilbake en ødelagt gutt igjen :( det er utrolig vanskelig og utmattende for oss, men spesielt gutten:-(

Samboeren min er fryktelig sliten pga rettsak mot eksen, jobb, oppussing og vanskelige unger.. Det har jeg full forståelse for. Men i det siste virker det som han har gitt opp gutten sin.. Han klarer ikke være tilstede, og ignorerer han hvis han begynner å bli sint. Jeg får ikke hjulpet gutten fordi han er ekstra pappagutt etter lillebror kom til verden. Dessuten har jeg stort sett babyen på armen, og der er skummelt å være i nærheten av han når han eksploderer.. :-(

Jeg vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Sitter med 50% ansvar for 2 gutter som skulle hatt ett trygt og godt hjem. Konflikt og forsoning mener ungene bør være hos begge, for de ser ikke hvor psykisk ustabil hun er (flink til å overbevise)..

I natt våknet gutten kl 03:30 av at han hadde tisset i senga. Samboeren min tok han oppbi vår seng.. Jeg merker raskt at det er noe han ikke er fornøyd med, men han vil ikke si det til meg, bare til pappa.. Faren sover og ignorerer !!!!gutten.. Ble så sint, men hadde ikke mulighet til å kjefte han opp med sovende baby inntil meg. Det hele eskalerer til raserianfall som vekket hele huset!!! :( Pga at faren ignorerte at gutten spurte om mat.. Ikke lett å sove som 4åring når man er sulten :( samboeren min er så håpløs innimellom!
Har ikke råd men syns du høres ut som en super bonus mamma:)
Håper det bedrer seg hos dere snart
 
Lei av hele rotehuset og min ubrukelige mann... en sånn dag idag. Tror det er PMS :(
 
Jeg er ikke bonusmamma, så har ingen råd og tips og komme med. Men fytti for en flink bonusmamma du må være :) har så mange venninner som har verdens verste forhold til svigermødrene sine forde de til stadighet har kommet i siste rekke etter svigermødrenes unger og aldri følt seg sett. Syns du er flink jeg :)
Har ikke råd men syns du høres ut som en super bonus mamma:)
Håper det bedrer seg hos dere snart

Tusen takk :-) håper det bedrer seg jeg og..
 
Huffda. Dette hørtes virkelig ikke greit ut. Her bør det gjøres noe ja. Huff det er jo ikke greit for noen av dere dette, verken store eller små. Har jobbet en del i PPT. Der var det gode resultater med PMTO -terapeut som hjalp foreldre i lignende situasjoner. Ellers er boka "De utrolige årene " Webster Stratton, en god veileder for foreldre med barn spesielt mellom 2-8 år. Men dere har kanskje allerede hørt om begge deler.
Også ei så viktig tid for deg og babyen... oppi en slik situasjon, føler virkelig med deg. Og det er jo også synd i guttene hvis de ikke føler seg sett.
Vet ikke hva jeg skal si. Håper virkelig dere finner ei løsning som passer for alle. Og det er ingen tvil om at samboeren din må ta tak, og ikke gi opp. Skjønner at det blir mye for han, men har man barn må man være der for dem.
Sender deg en klem

Ppt, er ikke det først på skolen man får tilbud om det? Takk for tips om boka- har hørt om den, men ikke lest den.. Dessverre virker det som at ting ikke kommer til å bedre seg så lenge de flyttes frem og tilbake hver uke. Vi hadde guttene hele januar, og siste uka så var det mer eller mindre problemfritt. Neste gang de kom til oss var det påAn igjen :(

Har faktisk fått snakket litt med samboeren min- men vi har en lang vei å gå før vi får det livet vi ønsker oss. Og helt ærlig har jeg satt meg en tidsfrist i forhold til når det bør ha bedret seg. For med slike forhold som vi tidvis har her hjemme nå, så har jeg ikke lyst til at babyen min skal vokse opp her..
 
Ppt, er ikke det først på skolen man får tilbud om det? Takk for tips om boka- har hørt om den, men ikke lest den.. Dessverre virker det som at ting ikke kommer til å bedre seg så lenge de flyttes frem og tilbake hver uke. Vi hadde guttene hele januar, og siste uka så var det mer eller mindre problemfritt. Neste gang de kom til oss var det påAn igjen :(

Har faktisk fått snakket litt med samboeren min- men vi har en lang vei å gå før vi får det livet vi ønsker oss. Og helt ærlig har jeg satt meg en tidsfrist i forhold til når det bør ha bedret seg. For med slike forhold som vi tidvis har her hjemme nå, så har jeg ikke lyst til at babyen min skal vokse opp her..
Skjønner deg godt med tanke på det at du ikke ønsker å la barnet ditt vokse opp i en slik situasjon. De som skal vurdere slikt bør jo se at barna har det best med mer stabile rammer ved å få bo hos far. Hvis barn blir flyttet mellom to heimer med to ulike sett med regler og grenser blir de selvfølgelig usikre og usikre barn tester grenser og kan lett bli frustrerte og sinte fordi en type atferd fungerer der men ikke der. Mor og far bør absolutt sette seg selv med sine uenigheter til side og fokusere på hva som er best for barna. Enighet mellom mor og far om felles regler og rutiner er et must for barn som bor i to heimer.
Skjønner dette blir vanskelig. Er enig i det som ble skrevet over om at du virker som ei super bonusmamma. Håper det ordner seg.
Ps; PPT utreder barn og/eller er rådgivere for foreldre og pedagoger i både barnehage og skole t.o.m vgs og voksenopplæring :-)
 
Back
Topp