Min fødselshistorie og litt til(litt blanding av bokmål og trøndersk
)
Søndag 30. Nov(34+1) kjente jeg mindre liv i magen, men tenkte at han kanskje bare hadde en rolig dag så bestemte meg for å vente til dagen etter å se ann. Mandagen kom å fortsatt lite liv så bestemte meg for å ringe til jm siden føden var 2 timer unna, fikk komme inn til jm. Hjertet dunket fint. Jm bestemte at hun skulle komme hjem til meg litt senere på dagen(kl 20.00) å sjekke hjertet igjen, fortsatt fin hjertelyd. Men vi ble enige om at jeg skulle dra til Kristiansund sykehus siden det var litt kortere dit enn til St Olav. Kom oss til Krsund, fikk på meg ctg. Hjertet dunket fint der også, men etter en halvtimes tid så sank hjerterytmen betraktelig. Skjedde et par ganger under ctg'n. De bestemte seg for at jeg måtte innlegges. Hadde kraftige kynnere/rier, det hadde jeg hatt i over en uke(men jeg trudde bare det var bekkenet mitt som var mongo siden jeg kjente det bare i korsryggen og livmoren strammet seg ikke) på natta fikk jeg ikke sove, hadde sånn tak i korsryggen, kl 3 satte de på ctg igjen, da også sank hjerterytmen hans hver gang jeg hadde kraftige tak. Lå med ctg til kl 10 på morningen. De begynte å nevne ks, også vurderte de om jeg skulle fortsette å være der eller om de skulle sende meg til St Olav der jeg egentlig skulle føde pga hjertefeilen hannes. De bestemte seg for å sende meg til St Olav, siden de ikke tar i mot så prematur og pga hjertefeilen. Ble hentet av ambulanse og kom oss til Trondheim. Der ble jeg igjen satt på ctg, den dagen hadde jeg selvfølgelig ikke noen kynnere/rier, så legen mente de i Krsund hadde målt feil å hadde målt min hjerterytme istede.. Brøhøvv! Men jeg ble flyttet til observasjon over natta, kl 3 så startet det igjen å kalte på sykepleieren og fikk på meg ctg nok en gang. Flere ganger sank hjerterytmen hans i løpet av natta så hun tilkalte en lege. De bestemte at jeg måtte på UL dagen etter. Ca Kl 10 var det tid for UL, under UL'n så fikk jeg et kraftig tak å da så de på skjermen at hjertet hans slo saktere (glad for at de kunne se det med sine egene øyne). Ble da flyttet til føden, ca kl 12 kom det 3 leger for å prate med oss og de hadde bestemt at ut skal han. Så det skulle bli ks, de mente at de trengte 1,5 time så var de klar. Da var det klart for at jeg skulle få kateter, det fikk de ikke til, smertehellvette til tusen!!! Så de fikk værse go bare sette inn kateteret når jeg hadde fått spinalen. Sykepleieren fikk tlf om at jeg bare kunne komme ned(kl 12.30) trengte ikke sa lang tid som de trudde. Ble trillet ned, ble lagt på operasjonsbordet og fikk spinal. Rareste følelsen jeg har hatt i kroppen noen gang, fikk ikke rørt på tærne mine engang
onsdag 03.12.14 kl 13.00 var Oscar ute
nå var det bare å vente å se i forhold til hjertet om han trengte operasjon eller ikke. Dagene gikk, vi venter på at Ductus skulle lukke seg. Hver dag, 2 ganger om dagen var det en kardeolog som så på hjertet hans med ULapperat. Søndagen ble det til at kardeologen ringte Rikshospitalet og de ble enige om at vi skulle sendes dit dagen etter og han måtte opereres. Kom oss til riksen, fikk snakket med masse leger og en kirurg. Tirsdagen hadde de ledig til å operere han, kl 08.00. Før vi gikk å la oss kom det en sykepleier for å spørre om vi ville ha dåp(alle babyer som skal opereres får det tilbudet) da slo realiteten meg i ansiktet å jeg begynte å hylgrine, hva om jeg aldri skulle få se han igjen..
Snakket litt med mannen og vi ble enige å ikke døpe, han skulle ikke dø!
Kl 11 på tirsdagen ble vi oppringt av kirurgen, operasjonen var velykket
vi bodde på riksen i en uke, han var stabil og alt så fint ut å vi ble sendt tilbake til St Olav(15.12) igår kunne vi endelig ta av siste ledning til overvåkning, å nå idag flyttet vi til mamma mens han har sonde å lærer seg å spise, når han får bort sonden kan vi reise hjem!
Håper dette ble forståelig