Skravletråd!

|Frosken| skrev:
Har dere fortalt noe til noen enda? Denne gangen håper jeg å klarer å skjule det litt lenger, vært så dårlig med de to jeg har, så ble avslørt 6-7 uker på vei.
Klikk for å utvide …
De jeg jobber sammen med vet det, vi jobber såpass tett at det ville blitt umulig å skjule for meg, ble tidlig ganske uggen i formen, måtte løpe unna og bearbeide kvalme titt og ofte. Da var det bedre å fortelle årsaken til at jeg stakk av, enn at de skulle tro jeg hadde fått akutt dårligere arbeidsmoral :p Er også greit om de nærmest meg vet, dersom det skulle gå galt igjen, fine støttende folk jeg har rundt meg, som gleder seg over det som går bra og trøster når noe ikke går fullt så bra. I tillegg er jeg skrekkelig dårlig til å holde på hemmeligheter som omhandler meg selv, mens jeg kan holde andres hemmeligheter i evighet! :D
 
|Frosken| skrev:
Har dere fortalt noe til noen enda? Denne gangen håper jeg å klarer å skjule det litt lenger, vært så dårlig med de to jeg har, så ble avslørt 6-7 uker på vei.
Klikk for å utvide …

Jeg skal ikke fortelle det til noen før evt. etter UL i uke 12.
 
Vi venter også til etter UL rundt uke 12. Var veldig glad for at vi slapp å informere noen om at vi hadde mistet i uke 8 sist ihvertfall :)

Jeg får nøye meg med å snakke med dere (og samboeren sevsagt) ;)
 
Jeg kommer kanskje til å fortelle det til et par veldig nære venninner og søsteren min rundt uke 6-7, ellers så venter vi med resten av familien, venner og kollegaer til uke 12:)
Sist fortalte vi det ikke til noen før i uke 12:)
Er 3+5 i dag, bare håper at spiren holder seg der inne:)
 
Vi kommer til å vente lengst mulig med å fortelle det, men det spørs vel på formen min hvor lenge det kan holdes skjult. Jeg har mistet 2 ganger tidligere, så jeg har virkelig ikke lyst til at folk skal få vite dette for tidlig. Jeg må fortelle det til sjefen om noen uker dessverre, så jeg får byttet bort de neste nattevaktene mine. Ellers håper jeg å holde det skjult til minst uke 12.

Ikke sikkert det blir noe å fortelle heller da... I dag har jeg litt panikk, for jeg synes alle symptomene og plagene er blitt mye mildere. Det var slik det startet de to gangene jeg mistet også, så jeg bare venter i spenning på hvordan dette skal gå. :(
 
Vi har fortalt det til mine og Hannes foreldre + min bestevenninne :) resten får vente til det er gått over 12 uker :) jeg har aldri vært gravid før, og vil jo tro at alt skal gå bra..... Men dagene går så forferdelig treigt, og jeg går rundt med en konstant frykt over at noe kan skje.....
 
Newbee skrev:
De jeg jobber sammen med vet det, vi jobber såpass tett at det ville blitt umulig å skjule for meg, ble tidlig ganske uggen i formen, måtte løpe unna og bearbeide kvalme titt og ofte. Da var det bedre å fortelle årsaken til at jeg stakk av, enn at de skulle tro jeg hadde fått akutt dårligere arbeidsmoral :p Er også greit om de nærmest meg vet, dersom det skulle gå galt igjen, fine støttende folk jeg har rundt meg, som gleder seg over det som går bra og trøster når noe ikke går fullt så bra. I tillegg er jeg skrekkelig dårlig til å holde på hemmeligheter som omhandler meg selv, mens jeg kan holde andres hemmeligheter i evighet! :D
Klikk for å utvide …
Jeg er på samme måte ang hemmeligheter, fortalte det til søsteren min idag :p
 
Caritas skrev:
Vi kommer til å vente lengst mulig med å fortelle det, men det spørs vel på formen min hvor lenge det kan holdes skjult. Jeg har mistet 2 ganger tidligere, så jeg har virkelig ikke lyst til at folk skal få vite dette for tidlig. Jeg må fortelle det til sjefen om noen uker dessverre, så jeg får byttet bort de neste nattevaktene mine. Ellers håper jeg å holde det skjult til minst uke 12.

Ikke sikkert det blir noe å fortelle heller da... I dag har jeg litt panikk, for jeg synes alle symptomene og plagene er blitt mye mildere. Det var slik det startet de to gangene jeg mistet også, så jeg bare venter i spenning på hvordan dette skal gå. :(
Klikk for å utvide …

Samme! Har fått litt færre symptomer mtp. murringer og slikt, så er veldig bekymret!
 
Tankedrøm skrev:
Samme! Har fått litt færre symptomer mtp. murringer og slikt, så er veldig bekymret!
Klikk for å utvide …
Jeg også har litt mindre murringer og div andre symptomer nå enn i starten, men samtidig blir puppene ømmere for hver dag som går og andre symptomer kryper innpå. Tror det er ganske vanlig at symptomer kommer og går litt nå i starten, det beste er nok (tror jeg iallfall) å forsøke å slappe av, tenke at alt er som det skal, ikke ta sorgene på forskudd :) Mest sannsynligvis sitter vi der med en sprell levende baby i juni neste år, og lurer på hvorfor vi bekymret oss i september :)
 
Newbee skrev:
Jeg også har litt mindre murringer og div andre symptomer nå enn i starten, men samtidig blir puppene ømmere for hver dag som går og andre symptomer kryper innpå. Tror det er ganske vanlig at symptomer kommer og går litt nå i starten, det beste er nok (tror jeg iallfall) å forsøke å slappe av, tenke at alt er som det skal, ikke ta sorgene på forskudd :) Mest sannsynligvis sitter vi der med en sprell levende baby i juni neste år, og lurer på hvorfor vi bekymret oss i september :)
Klikk for å utvide …


Dagens tekst på Babyverden er i hvert fall for meg: "Jubler du over alle symptomene som dukker opp? Eller bekymrer deg fordi du slett ikke føler deg gravid eller dårlig? Begge deler er like normalt, og ingen av delene betyr at noe er galt" :)
 
Tankedrøm skrev:
Dagens tekst på Babyverden er i hvert fall for meg: "Jubler du over alle symptomene som dukker opp? Eller bekymrer deg fordi du slett ikke føler deg gravid eller dårlig? Begge deler er like normalt, og ingen av delene betyr at noe er galt" :)
Klikk for å utvide …
Ja heldigvis er det mye som er normalt:)
 
Jeg føler meg ikke gravid i det heeeeele tatt!! Er 4+ 6 idag, så håper d er derfor og at jeg kommer til å føle det litt mer på kroppen etterhvert! Blir nesten stressa for at dette går feil vei? Er litt mø i brystene, og får murringer når jeg legger meg.. Dette er jo helt nytt for meg, siden jeg aldri har vært gravid før.. Kanskje jeg er blitt litt mer "oppblåst" over skambeinet. Jeg leter jo etter symptomer;) Siden jeg har lest opp og ned om symptomer i 2 år!

Anyway, så har jeg fortalt det til en god venninne, siden hun har vært min støtte de siste årene, da min samboer ikke har villet fortelle noen at vi har slitt med å bli gravide. :angry3 Og planen er å fortelle svigers det i uke 11 til svigermor sin bursdagxsmile4
 
Jeg har klaget på manglende symptomer. Jepp, her ligger jeg kvalm på sofaen :p

To venninner merket det på meg, så jeg innrømte det. Men ikke hvor langt jeg er på vei.. Siden min mor bor et stykke unna, blir det nok til at vi forteller det til henne i uke 11 når vi er på besøk :)
 
Jeg merker heller ikke så mye til symptomer, men er glad så lenge kvalmen holder seg borte:)

Har bare litt murringer nede i magen innimellom:) og må på do veldig ofte.
 
Ikke mye symptomer her heller. Kjenner det er noe som skjer i magen,det murrer,stikker og strekker. Men utenom det er det ikke mye☺ Er også glad kvalmen holde vekk!
 
Noen som har blitt mer emosjonelle? Nå kommer det tårer av alle mulige tvprogrammer :p
 
Noen andre som opplever å sove lettere enn vanlig? Sover vanligvis gjennom alt, til og med brannalarmen, men nå våkner jeg av alt! Samboeren min kan nesten ikke snu seg i senga. Var sånn i forrige svangerskap også..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp