Fødte en jente i uke 33+4, som veide 2355 gram. Da hadde jeg ligget på sykehuset i 6 uker allerede, etter å ha kommet inn med en svært stor blødning ingen egentlig kunne forklare. De konstanterte at livmorhalsen var litt kort, så de ville ha meg der til observasjon. Etter 4 uker (ingen flere blødninger) skulle jeg få reise hjem, men morgenen dagen jeg skulle skrives ut, begynte jeg å lekke fostervann. Så da var det bare å legge seg ned igjen
Mini ble utålmodig tydeligvis, for i uke 33+4 begynte jeg å få rier og etter bare et par timer var det klart at her var det bare å ta keisersnitt, vesla hadde ikke tenkt til å ombestemme seg!
Da hun kom var hun større enn de trodde, basert på ultralyd målinger, og hun trengte bare et par timer med CPAP. Ingen komplikasjoner, hun var sterkt og frisk med rosenrøde bollekinn, og når hun, knappe timen etter fødsel, løftet hodet for å se på bestemor (jeg lå nede på post-op) da visste vi at dette kom til å gå bra. Og det gjorde det. Vi var 2 uker på barne-intensiven på Riksen, og da de så at hun la fint på seg så kunne jeg ta henne med hjem.
I dag fyller hun snart 2 år, og er en livlig jente som elsker barnehagen og som aldri har hatt annet enn lette forkjølelser, slik som alle barnehagebarn gjerne har. Jeg har ikke sett noen tegn til eventuelle skader hun måtte ha fått etter sin premature fødsel, hun har vært helt på gjennomsnittet på grovmotorikken. På finmotorikk og språk er hun fantastisk langt fremme for alderen, tilogmed barnehagen er lettere overrasket over språk-ferdighetene hennes.
Jeg kan bare prise høyere makter for at alt gikk så bra, og at hun fortsetter å være like frisk fremover. Og så får jeg vurdere om jeg noengang tør å forsøke meg på en lillesøster eller lillebror. Hele graviditeten var ganske skummel, med mye komplikasjoner for meg selv, selvom vesla klarte seg utmerket. Nå har man jo henne å tenke på også, så må ta det i betraktning. Er ikke bare å bli
liggende på sykehus i månedvis når
jeg er alene med ansvaret for vesla.[
Så bra at d har gått så bra! Å hun var jo stor når hun kom til verden
Håpe ikke mini henger så altfor mye etter. Men d jevner vel seg til
Skjønner hva du mener me om å tørre igjen...jeg mista i uka 18 i 2013, pga nyrefeil på barnet, denne gang føder jeg 2mnd for tidlig. Alle gode ting er tre, men jeg vet ikke..d bli isåfall maaange år til enda
/quote]
Sent from my iPhone using BV Forum