Jaha. Venter...
**SKRAVLETRÅD**
- Trådstarter Fru.Maja
- Opprettet
- Status
Jaha. Venter...
Når er IKM?
Sorry, feil spørsmål, så nå det var EL-tester det var snakk om
Jeg googlet enda mer om kjemisk graviditet, burde kanskje slutte, men da fant jeg en amerikansk artikkel som var veldig fin, ga meg svar på en del jeg lurte på. Så leste jeg kommentarene under. Og da skjønte jeg at selv om jeg har vært litt lei meg, så finnes det noen der ute som er enda mer lei seg enn meg. Det er blant annet en som omtaler embryoet sitt som "her son" og har gitt embryoet fullt guttenavn og skriver at han nå er hos Gud og at hun regner med at det var Guds vilje. Mistet i uke 5. Jeg mener ikke å tråkke på noen nå altså, men det ble litt mye for meg. Jeg synes det er kjempetrist når folk mister, men hun vet jo ikke om det var en gutt eller jente?
Og unnskyld igjen hvis noen blir støtt av kommentaren min, jeg forstår godt tapsfølelsen (herregud, jeg har jo den følelsen selv). Det var mer at det ble ekstremt for meg at embryoet hadde fullt navn.
Nå har jeg telt på hun som er på 100. plass - hun har bare 132 innlegg hittil i oktober. Det er utrolig rart. Det er noe feil med tellesystemet i listen. Vil ikke rapportere det da, kanskje jeg faller ut av topp 20?
Det gjør j*** vondt å miste i MA/SA.
Alt inni deg gjør opprør.
Du legger skylden på deg selv.
Det er din kropp som har gjort noe galt.
Det lille barnet du skadet.
Det er det man føler.
Men det er som du sier "bare" et embryo.
Og det er faktisk normalt å miste 1-2 gang.
Jeg har mistet selv.
Jeg vet hvor vondt det gjør.
Men det å omtale det som et barn er å gå litt for langt.
Alt inni deg gjør opprør.
Du legger skylden på deg selv.
Det er din kropp som har gjort noe galt.
Det lille barnet du skadet.
Det er det man føler.
Men det er som du sier "bare" et embryo.
Og det er faktisk normalt å miste 1-2 gang.
Jeg har mistet selv.
Jeg vet hvor vondt det gjør.
Men det å omtale det som et barn er å gå litt for langt.
Det gjør det enda rarere...
Ja. Veldig veldig rart.
Jeg har hatt to kjemiske nå. Derfor jeg sitter og googler. Det betyr jo å miste før uke 5. og jeg synes det er kjipt. Men da jeg leste disse kommentarene på den amerikanske siden så skjønte jeg at noen tar sorgprosessen til et annet nivå. Og det ble jo litt på grensen til sykt. Hun skrev om hvordan "her son" skulle vokse opp og bli kjent med sin mor og far, og navnet hans. Hmm.. Derfor jeg reagerte. Sorgen, tapet, nederlaget og spørsmålene om hvorfor - det har men vel alle lov til å ha i ulik grad ja. Absolutt.
Og jeg forstår at du har vondt altså, så det var ikke sånn ment. Som sagt ble jeg bare paff av måten denne amerikanske kvinnen omtalte tapet sitt på.
Og forresten; husk at sannsynligvis er det oftere noe galt med embryoet enn kvinnen. Altså embryoet tar "selvmord" fordi det ikke er levedyktig. Det er det man regner med at skjer oftest ved abort. Bare sånn for å understreke det. Forsøk å legge vekk tanken om at du har skadet den lille spiren. <3
Jeg tolket det ikke slik heller.
Og jeg er enig med deg.
Noen trenger profesjonell hjelp etter å ha mistet
Nå skal jeg slutte å omtale google søkene mine her. Det var ikke ment for å slenge ut en ufin kommentar! Alle spirer er det jo vondt å miste, uansett når det skjer.
Jeg vet det ikke er jeg som har skadet spiren.
Det jeg skrev var hvordan jeg følte det mens det "stod på".
Hadde 3 MA'er på rad mellom barna min.
Slet litt en periode, men har ingen problemer med det i dag
Dersom det er meg du sikter til, så syns jeg ikke du har kommet med noen ufine kommentarer..
Ja, da skjønner jeg. Godt at du ikke har problemer med det nå lenger. Det kunne vært tunge tanker å skulle gå rundt med.
Nei, jeg tenkte ikke på deg, det er mange flere som leser gjennom skravletråden etterpå. Så jeg forstod plutselig at jeg hadde skravlet litt fort i vei om et veldig sårt tema. Det er ulempen med å skravle. Jeg skravler i vei.
Kan heller skravle om helgen f.eks. Vi har ingen planer.
- Status