Saken var kort fortalt at jeg ikke lot ham slippe til og gjøre ting på SIN måte med babyen - bare MIN måte var bra nok - uttrykte jeg ubevisst. Jeg feilet ofte jeg og måtte finne nye metoder etc mens han kun fikk en sur kjerring hengende over skulderen sin som påpekte hver minste "feil" han gjorde med babyen..
Det der! Mammabjørn instinktene tror jeg kicker inn til alle - og dermed blir det sånn at vi står over og sier “nei, ikke sånn, nei, hold sånn, nei, nei, sånn må du gjøre”
Jeg vet jeg kan bli litt pirkete (har ikke fått babyen enda) - men har to hunder som er mine hunder (trener aktivt med hund) - der jeg må bite meg i tunga når samboer prøver å gjøre triks på stuegulvet.
Derfor tror jeg at det blir enda vanskeligere og enda tøffere med en baby som har allerede vekket noen instinkter i meg, når den ligger i magen.
For det sies at vi kommer fra to forskjellige planeter. Og mens vi knytter oss til barnet via kos, amming/mating, nærheten - som vi tar med oss i alle aktiviteter vi gjør når det gjelder stell, bading, skift - så gjør mannfolk det annerledes;
De tuller. De fjaser, de spøker, lager lyder. Kanskje vifter ekstra med den skitne bleien. Lager fjertelyder. (De er jo fortsatt gutter i hodet)
Og da står vi over der “Nei men nå må du huske viktige oppgaven her altså!”
Derfor tror jeg også det er enklere for mannfolk å knytte seg når barna blir litt eldre - når de faktisk kan være med på fjasinga. Når de kan tulle litt med ungen - og vi mødre kanskje er litt mer avslappa til ting.
Kjenner jeg samboeren rett vil han være tullete. Og jeg vil bli sur/irritert/redd. Han vil sikkert tulle med ting som stell, badinga, når han får babyen på seg tror jeg ikke automatisk at han vil bare kose og mose hele tiden - han vil sikkert ta tak i leppen, “late” som om babyen prater, gjøre bare masse tull - som jeg vil bli frustrert over.
“NEI, du må være som meg, kos, nærhet og varme!”
Men tror det er viktig at jeg allerede her bare må slappe av og tenke at det er hans måte å knytte seg til barnet. Mens min måte automatisk vil være nærhet og kos - for nå har jo kroppen tross alt forberedt seg på det hele svangerskapet!
Nå sier jeg ikke at dette er tilfellet i trådstarters situasjon. Men syns det var en artig ting at du påpekte Frøkna! Satte i gang noen tanker til meg, da jeg sitter å forbereder meg på min førstefødte!