Ukene etter fødsel - Samboer som deltar lite og ikke helt skjønner farsrollen

[Mrs. Lynch]

Her ble det i alle fall en veldig stor endring da pappapermen starta. Tror det var først da han skjønte hvor mye jobb det faktisk er å ha ansvaret for en liten en hele dagen, og hvor sliten man kan bli mot slutten av dagen. Og jeg har blitt flinkere på å la han bestemme mer også, og stoler på at han tar gode valg for sønnen vår. Synes vi har fått en mye bedre balanse mellom oss i ansvaret for poden nå enn vi hade tidligere

Godt å lese. Og all kudos til deg som har holdt ut

 

[Spinnelill]

Godt å lese. Og all kudos til deg som har holdt ut

Han har hjulpet til før også altså, og sov for eksempel på rom med mini mens jeg sov på gjesterommet en periode jeg hadde det litt ekstra tøft og trengte litt mer søvn. Men var nok først i pappapermen han har fått tryggheten på at han kan ta gode valg og passe på lillemann uten å måtte ha meg i nærheten

 

[1600km nord]

Har vært litt borte fra forumet her og så hva du skrev først nå. Hvor lang tid brukte han?
Sønnen vår er nå snart 8mnd og ting er ikke som de bør være. Han har selv sagt at han hadde andre forventninger til det å være foreldre enn slik han opplever det. For å si det som han selv sa, han synes det å være familie og å leve et familie liv er veldig analt og rutinepreget. Rett og slett kjedelig. Like før jeg pakker sakene mine nå. Har holdt ut i snart 8mnd med en som ikke har stilt opp i det hele tatt. Har følt meg som alenemor.
Så jeg lurer veldig på hvor lang tid mannen din brukte?

Så leit å høre at det ikke har blitt bedre hos dere [emoji22] Han har valgt å få barn og må ta ansvar, han kan IKKE bare melde seg ut når det ikke er som forventet!
Jeg ser at du har starta en trå om familieterapi, det høres ut som en veldig god ide det! Basert på hva du har skrevet tidligere, har jeg troa på at med profesjonell hjelp kan du få han med på banen.
Jeg håper virkelig dere finner en løsning! Sender mange klemmer, du er tøff [emoji173]️

 

[VictoriaH]

Ingen gode råd annet enn familieterapaut, men vil sende en god klem

Hva tenker han om permisjon da? Hans 10 uker er vel ganske rett rundt hjørnet nå? For alt du vet kanskje han trenger det ansvaret alene?

 

[Labbetussa]

Gode klemmer til deg! Får flashback til da samboer her i huset lå på barselrommet og så på iPaden for snart to år siden. Vi har hatt mange krangler om prioritering, men det går ikke så bra, han sier veldig lite når vi "snakker" om det, er enig i alt der og da, men så gjør han noe helt annet, og han gir meg oftere og oftere en kald skulder. Jeg er gravid med nr 2 (jeg vet det helt opplagt er en dårlig idé) og holder på å bli skikkelig deprimert.

 

[Heffalompenbaby]

Høres nesten ut som en depresjon syns jeg..
Prøv å snakk med han om det og ta det opp med helsesøster
Lykke til!

 

[HeleneTJ]

Så leit å høre at det ikke har blitt bedre hos dere [emoji22] Han har valgt å få barn og må ta ansvar, han kan IKKE bare melde seg ut når det ikke er som forventet!
Jeg ser at du har starta en trå om familieterapi, det høres ut som en veldig god ide det! Basert på hva du har skrevet tidligere, har jeg troa på at med profesjonell hjelp kan du få han med på banen.
Jeg håper virkelig dere finner en løsning! Sender mange klemmer, du er tøff [emoji173]️

Tusen takk!
Vi skal til første terapitime til uken, håper virkelig det hjelper. «Gleder meg» til å komme i gang.

 

[1600km nord]

Tusen takk!
Vi skal til første terapitime til uken, håper virkelig det hjelper. «Gleder meg» til å komme i gang.

Så bra! Masse lykke til (til dere begge) [emoji5]

 

[Blessed_palms]

Tusen takk!
Vi skal til første terapitime til uken, håper virkelig det hjelper. «Gleder meg» til å komme i gang.

Hei, har lest gjennom tråden. Her tok det tid. Ca 8 mnd + før ting løsnet litt etter litt. Det viste seg senere at både fødselen og tiden etter hadde vært skremmende på flere måter, men slikt kan være vanskelig å fortelle til en sliten mamma som bet ham av hver gang han prøvde å si noe. Godt dere kan snakke sammen. Er mulig dere snakker forbi hverandre? Syns uansett ikke det var greit sagt av ham; håper han ser det selv og legger seg flat! Masse lykke til med parterapi

 

[Dragen]

Hei,
Samboeren min og jeg fikk et barn sammen for litt over 5uker siden. Etter lille kom til verden har jeg gått å vært mye irritert, sint, lei meg og oppgitt på samboeren min. Føler ikke han helt skjønner sin rolle som far og føler han bidrar svært lite ift lille. Nå er det jo jeg som har mammaperm og skal være hjemme med mini, men hadde jo satt pris på at han prioriterte familielivet fremfor hobby og å jobbe ekstra. Virker som han tror livet skal fortsette på samme måte som da vi kun var to.
De gangene jeg har sagt i fra at jeg hadde satt pris på at han var mer deltagende og sammen med barnet vårt og meg har samtalen endt i skikkelig krangling. Synes dette er veldig leit da vi så og si aldri kranglet før.
Det er veldig trist og ikke minst slitsom å føle at jeg sitter med alt ansvaret alene. Sover svært lite også.
Ekstra trist er det at det har blitt sånn da samboeren min var veldig engasjert og støttende under svangerskapet( var med på alle kontroller samt svangerskapskurs), hadde ikke forventer så lite deltagelse.
Noen flere som har opplevd fedre som deltar lite etter babyen ble født? Hva gjorde dere for endre dette? Eller gikk det seg kanskje til av seg selv? Flere i samme situasjon?

Slik var det her også. Det gikk seg til når mini ble 5mnd. Far syntes det var vanskelig og skummelt før den tid