Samtykkende ikke-monogami

[Polying]

Interessant at du deler. Det som overrasker meg er egentlig at du har en fast kjæreste i tillegg til mannen din. Det høres jo ut som planen din er å forbli gift og hvordan er det da for denne kjæresten og hans fremtidsplaner? Har ikke han ønsker om å utvikler forholdet fremover? Og er det på noen måte et tema/mulig? For meg er jo det en naturlig ting i et forhold etterhvert å flytte sammen, få barn etc.

Hei, takk for gode spørsmål.

Det du beskriver kalles ofte "the relationship escalator". Altså ideen om at alle forhold er på en rulletrapp og de MÅ gå opp og frem ellers er det noe galt. Eksempler på slike "fremskritt" er at man blir et fast par, man flytter sammen, man forlover seg, man kjøper hus/leilighet sammen, man får barn, man gifter seg etc.

Det er mye press fra samfunnet på at alle par må utvikle seg på omtrent samme måte og i samme retning, som er en av grunnene til at det er ekstra vanskelig å få aksept for å f.eks forbli barnløs, ikke gifte seg, eller bo hver for seg.

Mange føler at den utviklingen av forholdet er naturlig og nødvendig, men det gjelder slettes ikke alle. Det kan være mange grunner til det. Et eksempel (som neeeesten er akseptert) er når de har hus og familie og et etablert liv på hver sin kant som de ikke ønsker å endre på, f.eks. pensjonister som først blir sammen på sine gamle dager, etter at tidligere partner har gått bort.

Kjæresten min er en av dem som aldri tidligere har ønsket å flytte permanent sammen med noen, gifte seg, få barn og alle de tingene der. Derfor passer det han utmerket at han kan få bli en del av familien vår, og være en forpliktende og langvarig partner for meg, uten å ha presset på seg til å f.eks skulle fri. Kjæresten til mannen min hadde to barn fra før og flere dårlige forhold bak seg, og ønsket heller ikke da å etablere seg i noe nytt typisk forhold med samboerskap, flere barn og andre slike "forholdsrulletrapp-forventninger".

Gir denne forklaring mening?

 

[Polying]

Utrolig spennende å lese. Takk for at du er åpen! Jeg lurer på hvordan det er når kjæresten din sover over hos dere. Veksler du mellom rommene ? Er det ikke kleint på morgenen, da begge er der, liksom, kysser du begge farvel ? Opplyste dere sykehuset om dette v/ ivf ? Vi opplevde dem som nokså strenge på levesett osv. Vil jo også gratulere med graviditeten, da det er en gledens begivenhet [emoji2] hvordan er formen din ?

Nei, vi opplyste ikke om det på sykehuset. Jeg og mannen min bor sammen i et stabilt forhold og er gift. Vi har hatt samme adresse i 6 år, vi har ingen barn fra før, begge har høyere utdanning, stabil økonomi uten mye gjeld, og begge har fast fulltidsjobb i kommunen/staten.

Sykehuset stilte ingen spørsmål ved vår egnethet, og jeg ønsket ikke risikere problemer ved å si noe. (Dessuten: Å ha et ekstra par med hender i småbarnstiden tror jeg BARE er en fordel.)

Så til det andre: Jeg kan helt fint kysse den ene forran den andre. Det er en tilvenningssak som nå er null stress. Når kjæresten er her, så sover jeg vanligvis på gjesterommet med han. Det er heller ikke noe problem eller drama. Vi må stokke om litt når gjesterommet blir til barnerom, men vi finner nok ut av det.

Jeg er 8+3 på vei og klarer meg greit. Litt kvalm, veldig sliten, men veldig verdt det om vi ender opp med et barn til slutt.

 

[VictoriaH]

Har ventet på en slik tråd! Fantastisk at du deler! Jeg har alltid vært fascinert av mennesker som tørr gå ut av "normalen", rett og slett fordi det er sånn de ønsker å leve. For min egen del kunne jeg nok ikke levd på den måten. Eller, jeg kunne hatt en jente som kjæreste i tillegg, men jeg hadde ikke taklet tanken på at samboer skulle hatt sex med andre jenter uten meg. Likevel ble jeg ganske fascinert av en babyserie om uvanlige graviditeter jeg så for en stund tilbake hvor det var 2 kvinner og 1 mann som levde i et forhold sammen. Typ alle 3 var kjærester. Det kunne jeg nok fint ha levd etter

Men veldig nysgjerrig hva/om dere så noe til IVF-klinikken? Kysser du mannen foran kjæresten og omvendt? Hvordan hadde dere løst det om for eksempel mannen din hatet kjæresten? Og overnatter også mannen din sin kjæreste hos dere?

Og for å få det avklart: Forholdet mellom deg og mannen din er helt separat fra forholdet mellom deg og kjæresten?

 

[VictoriaH]

Edit: Ser du har svart på mange av spørsmålene allerede

 

[Polying]

Hvordan hadde dere løst det om for eksempel mannen din hatet kjæresten? Og overnatter også mannen din sin kjæreste hos dere?

Og for å få det avklart: Forholdet mellom deg og mannen din er helt separat fra forholdet mellom deg og kjæresten?

Hvis noen aktivt misliker sin metamour så må man legge til rette for det. F.eks ved å møtes andre steder enn hjemme etc. Det har heldigvis aldri skjedd oss.

Ja, mannen min sin tidligere kjæreste har overnattet hos oss når hun har vært i byen. Det er null problem. Vi gir også hverandre julegaver.

Det stemmer at forholdene mine er rimelig separat. De to har ikke en kjæreste-relasjon til hverandre (det er de for hetro til begge to). Tenk på oss som en V i stedet for en trekant, om det gir mening.

Hyggelig at du ventet på en slik tråd, forresten. Men... Når man ser på folks kommentarer på ting som er litt tabu eller utenfor "normalen", så skjønner jeg at det ikke er så mange som vil snakke høyt om alternative livsstiler...

Ta for eksempel i trådene om seksuelle fetisher (her: http://forum.babyverden.no/index.php?threads/1846637/). Stort sett er folk rimelig fordømmende ("æsj") til alt de ikke kjenner godt til fra før. Særlig når de ikke har et ansikt på det, men bare får vite at "noen driver med sånn eller slik". Da er det lett å komme med negative og fordømmende kommentarer. Så skjønner at folk er nølende til å dele..

 

[VictoriaH]

Hvis noen aktivt misliker sin metamour så må man legge til rette for det. F.eks ved å møtes andre steder enn hjemme etc. Det har heldigvis aldri skjedd oss.

Ja, mannen min sin tidligere kjæreste har overnattet hos oss når hun har vært i byen. Det er null problem. Vi gir også hverandre julegaver.

Det stemmer at forholdene mine er rimelig separat. De to har ikke en kjæreste-relasjon til hverandre (det er de for hetro til begge to). Tenk på oss som en V i stedet for en trekant, om det gir mening.

Hyggelig at du ventet på en slik tråd, forresten. Men... Når man ser på folks kommentarer på ting som er litt tabu eller utenfor "normalen", så skjønner jeg at det ikke er så mange som vil snakke høyt om alternative livsstiler...

Ta for eksempel i trådene om seksuelle fetisher (her: http://forum.babyverden.no/index.php?threads/1846637/). Stort sett er folk rimelig fordømmende ("æsj") til alt de ikke kjenner godt til fra før. Særlig når de ikke har et ansikt på det, men bare får vite at "noen driver med sånn eller slik". Da er det lett å komme med negative og fordømmende kommentarer. Så skjønner at folk er nølende til å dele..

Jeg er lært hjemmefra at folk får gjøre hva de vil, enten det er levemåte, religion, seksualitet og seksuelle fetisjer eller andre ting som kanskje er litt utenfor normalen av hva samfunnet tenker msn skal

 

[JenteMammaTil2]

I dag har vi et samfunn der mer og mer blir godtatt. Syns mye som var tabu før, er ikke det lenger nå. Selvsagt har vi de gamle som syns ting er tabu enda.
Som jeg skrev tidligere, så syns jeg det er kjempeflott at dere får til å leve sånn.
Jeg er litt sånn at folk får gjøre som de vil, bare de ikke prakker noe på meg. Jeg må få ta min valg.
Altså mine venner må gjerne være lesbisk, men ikke legg an på meg. Godta at jeg er hetero.
Men supert at man kan være så lik (som mennesker), men samtidig så ulike [emoji4]

 

[Tekopp]

Jeg har vært polyamorøs/hatt åpne forhold tidligere, men nåværende kjæreste har det som kriterie at vi er monogame, så da fikk han vilja si.
Jeg tror kanskje at han hadde vært med på at jeg hadde jentekjæreste på sikt (er bifil), men er faktisk litt usikker. Tror han hadde gått med på det om det kun var seksuelt, men det er på en annen side jeg ikke spesielt interessert i. Skal ikke være enkelt.

Han er en fantastisk fyr altså, men skulle gjerne ønske at han ikke var så fryktelig vanilje på endel ting

 

[MamaHana]

Hei, takk for gode spørsmål.

Det du beskriver kalles ofte "the relationship escalator". Altså ideen om at alle forhold er på en rulletrapp og de MÅ gå opp og frem ellers er det noe galt. Eksempler på slike "fremskritt" er at man blir et fast par, man flytter sammen, man forlover seg, man kjøper hus/leilighet sammen, man får barn, man gifter seg etc.

Det er mye press fra samfunnet på at alle par må utvikle seg på omtrent samme måte og i samme retning, som er en av grunnene til at det er ekstra vanskelig å få aksept for å f.eks forbli barnløs, ikke gifte seg, eller bo hver for seg.

Mange føler at den utviklingen av forholdet er naturlig og nødvendig, men det gjelder slettes ikke alle. Det kan være mange grunner til det. Et eksempel (som neeeesten er akseptert) er når de har hus og familie og et etablert liv på hver sin kant som de ikke ønsker å endre på, f.eks. pensjonister som først blir sammen på sine gamle dager, etter at tidligere partner har gått bort.

Kjæresten min er en av dem som aldri tidligere har ønsket å flytte permanent sammen med noen, gifte seg, få barn og alle de tingene der. Derfor passer det han utmerket at han kan få bli en del av familien vår, og være en forpliktende og langvarig partner for meg, uten å ha presset på seg til å f.eks skulle fri. Kjæresten til mannen min hadde to barn fra før og flere dårlige forhold bak seg, og ønsket heller ikke da å etablere seg i noe nytt typisk forhold med samboerskap, flere barn og andre slike "forholdsrulletrapp-forventninger".

Gir denne forklaring mening?

Ja, det gir mening. Jeg er helt enig i at det finnes ulike måter å leve på, men så lenge normen er at folk flest ønsker å bevege seg oppover denne rulletrappen (i alle fall når man når en viss alder) må det være utfordrende å finne partnere som ikke ønsker det. Sånn sett har jo du vært veldig heldig som har fått det til med den ene og samtidig funnet den andre som er strålende fornøyd med sin situasjon. Møtte du kjæresten på "naturlig måte" eller var det via et polyamorøst kontaktnett?

 

[Zephyra]

Kommer aldri tankene om at f eks mannen din skulle ville foretrekke kjæresten, og satse videre på livet med kun henne? Er dere så trygge at det aldri oppstår frykt for å miste?

 

[Polying]

Møtte du kjæresten på "naturlig måte" eller var det via et polyamorøst kontaktnett?

Vi møttes gjennom felles venner. Er først det siste året at det har begynt å bli noen møteplasser for folk som er poly.

 

[Polying]

Kommer aldri tankene om at f eks mannen din skulle ville foretrekke kjæresten, og satse videre på livet med kun henne? Er dere så trygge at det aldri oppstår frykt for å miste?

Jo, det tenker jeg hver gang han begynner å flørte med ei ny dame. Og så snakker jeg med han om usikkerheten jeg opplever, og så er vi åpne på hvordan vi føler. Og da går usikkerheten over.

Det er ingenting han kan få med noen andre, som han hindres i å få ved å være med meg. Så hvorfor skulle han da velge å gå fra meg?

 

[Polying]

Jeg har vært polyamorøs/hatt åpne forhold tidligere, men nåværende kjæreste har det som kriterie at vi er monogame, så da fikk han vilja si.
Jeg tror kanskje at han hadde vært med på at jeg hadde jentekjæreste på sikt (er bifil), men er faktisk litt usikker. Tror han hadde gått med på det om det kun var seksuelt, men det er på en annen side jeg ikke spesielt interessert i. Skal ikke være enkelt.

Han er en fantastisk fyr altså, men skulle gjerne ønske at han ikke var så fryktelig vanilje på endel ting

Ser jeg aldri svarte på dette. Sorry.

Å bli sammen med noen som er vanilje når man ikke er det selv, er ikke så enkelt. Det er en egen norsk gruppe på Fetlife som heter "chili og vanilje" eller noe sånt, som nettopp er for at man skal kunne diskutere sånt med likesinnede.

Jeg er heldigvis ikke i den situasjonen selv, men skjønner at det kan være vanskelig. Mitt eneste råd er at man snakker sammen om det. Klar og åpen kommunikasjon, både om tenningsmønster, grenser og alt annet, tror jeg er nøkkelen til et langt og godt samliv.

 

[Polying]

Liten oppdatering etter at vi ble foreldre:

Guder, så digg det er å være tre voksne som kan dele på ansvaret! Jeg skjønner ikke hvordan monogame par får hverdagen til å gå opp, de kan da ikke ha nok hender, tid eller krefter til å få alt gjort?!? For ikke snakke om aleneforeldre... Jeg er sykt imponert over de som har ansvaret for barn helt alene.

Vår sønn er nå 9 dager gammel, og vi er utrolig glade for at vi kan samarbeide alle tre om foreldregjerningen.

 

[87'modell]

Liten oppdatering etter at vi ble foreldre:

Guder, så digg det er å være tre voksne som kan dele på ansvaret! Jeg skjønner ikke hvordan monogame par får hverdagen til å gå opp, de kan da ikke ha nok hender, tid eller krefter til å få alt gjort?!? For ikke snakke om aleneforeldre... Jeg er sykt imponert over de som har ansvaret for barn helt alene.

Vår sønn er nå 9 dager gammel, og vi er utrolig glade for at vi kan samarbeide alle tre om foreldregjerningen.

Så bra at det funker for dere!
Et ekstra sett med hender hadde ikke gjort noe nei.

 

[Bustefrøken]

Liten oppdatering etter at vi ble foreldre:

Guder, så digg det er å være tre voksne som kan dele på ansvaret! Jeg skjønner ikke hvordan monogame par får hverdagen til å gå opp, de kan da ikke ha nok hender, tid eller krefter til å få alt gjort?!? For ikke snakke om aleneforeldre... Jeg er sykt imponert over de som har ansvaret for barn helt alene.

Vår sønn er nå 9 dager gammel, og vi er utrolig glade for at vi kan samarbeide alle tre om foreldregjerningen.

Det høres veldig fint ut. Gratulerer med gutten!

 

[Julilykke-17]

Så gøy at du spør.

Sister wifes er noe ganske annet enn det vi gjør. For det første så har de religiøse grunner til å leve som de gjør, og for det andre så er det heeelt uaktuelt at konene kan ta seg flere ektemenn. Det er bare mennene som kan ha flere koner.
Vi har ingen slike religiøse begrunnelser, og det er så likeverdig som mulig. Jeg har flere partnere, og det kan de også ha.
Når det er sagt, så er en del av problemstillingene de i Sister Wives møter på (f.eks. sjalusi, tidsbruk, kommunikasjon etc) også ting vi jobber med... Men slike generelle ting tror jeg alle folk i forhold bør være bevisste på, enten man er monogam eller ikke.


Statistisk sett er det ganske mange barn der ute som har en annen far enn de selv tror... Hehe. Så akkurat det spørsmålet kan man like gjerne stille til "vanlige" gravide par. Utroskap er ikke sååå uvanlig, tross alt.

Men for å svare på spørsmålet: Vi ble enige veldig tidlig om at ektemannen min skulle være far til dette barnet. (Så da ble det VELDIG mye forhåndsregler og bruk av prevensjon med kjæresten.) Mannen min og jeg forsøkte i nesten to år på egenhånd, men klarte aldri å få det til på egenhånd. Så til slutt måtte sykehuset på banen og vi fikk assistert befruktning.

Vi bor ikke sammen alle tre, jeg bor med ektemannen min. Men jeg er flere netter i uka hos kjæresten, eller han overnatter på gjesterommet hos oss.

Utrolig fascinerende samliv Hvordan takler barnet/barna deres de ulike partnerne/kjærestene, eller er det ikke noe de tenker over? Barn er jo åpne og lite dømmende, men er det noe barnas venner reagerer på f.eks?. Og hva synes menneskene rundt dere? Naboer, venner og familie? Ser for meg at denne måten å leve på må møte mye fordommer i Norges land..

 

[Polying]

Utrolig fascinerende samliv Hvordan takler barnet/barna deres de ulike partnerne/kjærestene, eller er det ikke noe de tenker over? Barn er jo åpne og lite dømmende, men er det noe barnas venner reagerer på f.eks?. Og hva synes menneskene rundt dere? Naboer, venner og familie? Ser for meg at denne måten å leve på må møte mye fordommer i Norges land..

Takk for at du spør.

Jeg fødte vårt første barn for tre og en halv uke siden.. Han håndterer det fint så langt.

Mannen min hadde en kjæreste noen år som hadde egne barn. De fikk aldri vite noe annet enn at vi var venner av mammaen deres. Jeg skulle gjerne vært ærlig med dem, men hun ønsket ikke det. De fikk der i mot vite at jeg hadde både en ektemann og en kjæreste. Det reagerte de ikke på i det hele tatt.

Foreldre og søsken skjønner det ikke, men aksepterer (i litt varierende grad) at det er sånn.

Alle vennene våre vet. De heier på oss, syns vår måte å leve på er positiv, selv om bare et fåtall er poly selv.

Ingen naboer vet noe. [emoji14] Bor i byen og har ingen kontakt med naboer.

 

[~Ønskebarn17&19]

Hvordan skal dere gjøre det om du sover hos kjæresten din ? Tar du med babyen eller blir han hjemme hos ektemannen din ? Sier seg vel selv, nå når du ammer at han er hos deg, men har dere innredet/laget klart for babyen hjemme hos kjæresten din og ?

 

[Polying]

Hvordan skal dere gjøre det om du sover hos kjæresten din ? Tar du med babyen eller blir han hjemme hos ektemannen din ? Sier seg vel selv, nå når du ammer at han er hos deg, men har dere innredet/laget klart for babyen hjemme hos kjæresten din og ?

Ting har endret seg siden jeg skrev om boforholdet vårt sist. Nå bor kjæresten min i samme leilighet som meg og mannen min. Det er midlertidig, men vi ønsker at babyen får knyttet seg ordentlig til han også. Om det blir to måneder eller seks måneder er ikke avklart, men leiligheten er for trang til at dette kan bli en permanent ordning.

På sikt flytter vi til noe større, da vil vi bo sammen alle sammen.