Samtykkende ikke-monogami

Polying

Forumet er livet
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Noen andre her som har erfaring med ulike former for samtykkende ikke-monogami?

Selv er vi polyamorøse (https://no.wikipedia.org/wiki/Polyamori), altså at vi har relasjoner til mer enn en partner. Jeg er for eksempel gift, og har en kjæreste i tillegg.

Andre former for samtykkende ikke-monogami er "åpne forhold", swinging, "don't-ask-don't-tell" og mange andre ordninger. (https://no.wikipedia.org/wiki/Ikke-monogami) For noen handler det bare om sex, for andre er det også kjærlighet og forelskelse involvert.

Hadde vært gøy å komme i kontakt med andre som lever i tilsvarende samliv, og høre hvordan dere kombinerer dette med å være gravid og ha barn. :)

Håper på svar.
 
Hvis folk har spørsmål om polyamori, så kan de også gjerne stilles her. Jeg kan bare svare for hvordan vi gjør ting, men syns det bare er hyggelig å dele av egne erfaringer og tanker. :)
 
Spennende. Selv er jeg monogam.
Men dette er noe jeg faktisk vil lære mer om. Har jo sett litt på sister-wifes (1 mann og 4 koner).
 
Hvordan funker det med barn da? Sånn typ.. vet du hvem som er faren, eller er det noe dere ikke ønsker å vite? Er det mannen sin? Bor dere alle sammen?
 
Spennende. Selv er jeg monogam.
Men dette er noe jeg faktisk vil lære mer om. Har jo sett litt på sister-wifes (1 mann og 4 koner).
Så gøy at du spør.

Sister wifes er noe ganske annet enn det vi gjør. For det første så har de religiøse grunner til å leve som de gjør, og for det andre så er det heeelt uaktuelt at konene kan ta seg flere ektemenn. Det er bare mennene som kan ha flere koner.
Vi har ingen slike religiøse begrunnelser, og det er så likeverdig som mulig. Jeg har flere partnere, og det kan de også ha. :)
Når det er sagt, så er en del av problemstillingene de i Sister Wives møter på (f.eks. sjalusi, tidsbruk, kommunikasjon etc) også ting vi jobber med... Men slike generelle ting tror jeg alle folk i forhold bør være bevisste på, enten man er monogam eller ikke.

Hvordan funker det med barn da? Sånn typ.. vet du hvem som er faren, eller er det noe dere ikke ønsker å vite? Er det mannen sin? Bor dere alle sammen?
Statistisk sett er det ganske mange barn der ute som har en annen far enn de selv tror... Hehe. Så akkurat det spørsmålet kan man like gjerne stille til "vanlige" gravide par. Utroskap er ikke sååå uvanlig, tross alt. :p

Men for å svare på spørsmålet: Vi ble enige veldig tidlig om at ektemannen min skulle være far til dette barnet. (Så da ble det VELDIG mye forhåndsregler og bruk av prevensjon med kjæresten.) Mannen min og jeg forsøkte i nesten to år på egenhånd, men klarte aldri å få det til på egenhånd. Så til slutt måtte sykehuset på banen og vi fikk assistert befruktning.

Vi bor ikke sammen alle tre, jeg bor med ektemannen min. Men jeg er flere netter i uka hos kjæresten, eller han overnatter på gjesterommet hos oss. :)
 
Vel, absolutt mange som tror de har en annen far enn de biologisk sett har, ja.
Da svarte du med en gang på fortsettelsesspørsmålene om prevensjon med den som ikke skulle være far [emoji4]
Er det sånn at det er aktuelt at kjæresten din blir pappa hvis dere skal ha en til? Nå er det naturligvis litt komplisert når det er ivf.. men jeg tenker hvis det skjer naturlig med nr2?
Har noen av dem en annen kjæreste pr i dag?
Hvordan er forholdet dem imellom? Ser egentlig for meg at det kan være noen gnissinger av og til? Skal kjæresten din være "pappa"?
Jeg hadde selv blitt helt sykt sjalu hvis gubben holdt på med noen andre på naborommet [emoji15] men hvordan funker det egentlig? Kan dere holde på alle tre eller er det to og to?
 
Er det sånn at det er aktuelt at kjæresten din blir pappa hvis dere skal ha en til? Nå er det naturligvis litt komplisert når det er ivf.. men jeg tenker hvis det skjer naturlig med nr2?
Kanskje. Det er ikke helt avgjort enda.

Har noen av dem en annen kjæreste pr i dag?
Ja, mannen min har ei han dater. Han har også hatt en kjæreste i flere år, men det driver gradvis å tar slutt, som er trist men dessverre bare slik det går noen ganger.

Mine kjæres kjære kalles på engelsk "metamours". Jeg krever ikke at jeg skal like mine metamours, men det er fint om jeg ikke aktivt misliker dem. Så langt har jeg likt alle som har datet noen av de jeg er glad i, så det har ikke vært noe problem. :)

Hvordan er forholdet dem imellom?
Rimelig bra. De er venner, og kan møtes for å f.eks. se film uten at jeg er der. Vi gjør også ganske mye sosialt sammen, for eksempel å spille brettspill eller rollespill.

Ser egentlig for meg at det kan være noen gnissinger av og til?
Dette er vanskeligst tidlig i et forhold, når folk føler seg truet av den "nye" som kommer inn. Når ting er så etablert som de er nå, så har jeg ikke inntrykk av at det er så mye gnisninger. Men så klart, et barn endrer jo mye. Kan komme problemer som jeg ikke har forutsett. Det takler vi når det dukker opp. Det viktigste er en åpen og ærlig kommunikasjon, og at vi tar hensyn til hverandre og vil hverandres beste.

Skal kjæresten din være "pappa"?
Han skal være en del av familien og jeg håper han kan være som en forelder eller i hvertfall en trygg voksenperson i barnets liv. Men siden vi ikke bor sammen alle tre, vil jeg og ektemannen naturlig nok bli de nærmeste. Hva kjæresten skal kalles har vi ikke bestemt enda. Det er noe vi skal snakke om i de kommende månedene. :)

Jeg hadde selv blitt helt sykt sjalu hvis gubben holdt på med noen andre på naborommet [emoji15] men hvordan funker det egentlig? Kan dere holde på alle tre eller er det to og to?
Nei, vi er to-og-to. (Begge er for hetro til at noe annet er aktuelt :p )

Det er jo ikke sånn at man våkner en dag og plutselig bestemmer seg for å få seg en partner til. Hehe. Dette var noe som utviklet seg gradvis for oss, over flere år. De første årene handlet det bare om å kunne ha friheten til å flørte og rote med folk uten at det skulle bli drama av det, men etter hvert fikk vi mer seriøse/langvarige forhold til andre. Da handlet det ikke bare om sex lengre, men også om følelser.

Det har vært en lang vei hit, med mye forhandling og kommunikasjon og kompromisser og diskusjoner. Det er ikke alltid lett, det krever fremdeles mye kommunikasjon og samhandling. Men jeg tror forholdene mine er sterkere på denne måten. Vi snakker mer sammen om hvordan forholdet er og hvordan vi ønsker at det skal være. Vi bryr oss mindre om hvordan samfunnet syns vi skal leve, og mer om hva som oppleves som riktig for oss.

Alle forhold, enten man er monogam eller ikke, krever innsats for å fungere. :) Jeg tror ikke vi er så ulike som det kanskje virker fra utsiden.
 
Kan jeg spørre hvordan dette kom igang?hvordan ble dere enige?hvem sitt forslag var det?:)

Sant nok at alle forhold krever innsats!! :)
 
Kan jeg spørre hvordan dette kom igang?hvordan ble dere enige?hvem sitt forslag var det?:)

Sant nok at alle forhold krever innsats!! :)
Hei, så fint at du spør. :)

Jeg og ektemannen har vært sammen siden jeg var 19. Det første året hadde vi i tillegg et avstandsforhold, og det ble derfor mye prat om hvor grensene gikk.

Var det f.eks greit å flørte med noen på en fest, bare det ikke gikk lenger? Å gi noen en klem? Et kyss? Å bli tafset litt på, på utsiden av klærne? Vi hadde sett nok av andre par ryke pga sjalusi og drama, og ønsket ikke å bli som dem. Vi har derfor alltid hatt en veldig åpen dialog om sånne ting.

Etter mye diskusjon, der vi etter hvert stolte mye på hverandre, ble vi enige om at kyssing og tafsing på utsiden av klærne var ok. Men ikke under klærne.

Som sagt, så gjort. Begge holdt seg til den avtalen og ingen ble såret eller sinte. Et halvår etterpå re-forhandlet vi den avtalen. Tafsing under klær var ok, men bare over beltestedet. Når det etter noen måneder også gikk fint, så re-forhandlet vi igjen, og igjen, og igjen.

Jeg tror nok jeg var den som først brakte temaet på banen, men "er det greit om jeg tafser på noen andre på en fest" er milevis fra "er det greit om jeg får meg en kjæreste til". Det har utviklet seg veldig gradvis. På veien har vi lært mye om oss selv, om den andre, om tillit og om kommunikasjon. Jeg tror det har gjort oss sterkere og gitt parforholdet bedre sjanse til å vare på lang sikt. :)
 
Vet noen i familien deres at dere er ikke-monogame? Hva sier dem? For meg er dette ukjent, har hørt om swingers, men ikke det at man har både ektemann og kjæreste. Kan dere få dere flere kjærester? Vet noen om forholdene deres? Kjenner dere flere som er ikke-monogame? Er kjæresten din også ikke-monogam? Jeg beundrer at dere er så trygge på hverandre :)
 
Jeg er så imponert over at dere får dette til å fungere. Vet at jeg selv hadde klikka om samboeren min skulle kyssa på andre. Å hadde han hatt sex med andre, ja da hadde han ikke trengt å tatt turen hjem til meg etterpå. Syns det er ille nok å tenke på at han har hatt sex med andre før meg. Så er han med meg, så er det bare meg. Er selvsagt samme andre veien. Jeg skal heller ikke ha andre.

Men som sagt tidligere, så syns jeg det er veldig spennende og interessant å høre om det, og at det funker for dere [emoji4]
 
Vet noen i familien deres at dere er ikke-monogame? Hva sier dem? For meg er dette ukjent, har hørt om swingers, men ikke det at man har både ektemann og kjæreste. Kan dere få dere flere kjærester? Vet noen om forholdene deres? Kjenner dere flere som er ikke-monogame? Er kjæresten din også ikke-monogam? Jeg beundrer at dere er så trygge på hverandre :)

Så hyggelig at du spør. :)

Alle foreldrene våre og søsknene våre vet om det. De fleste syns det er litt merkelig, men aksepterer det. Alle de nære vennene våre vet også om det, og syns vel bare det er hyggelig tror jeg.

Vi kjente noen få andre som var poly, og fant mange flere da vi ble med i foreningen Poly Norge. De har jevnlige treff på kafeer, der man kan diskutere med likesinnede. Det er veldig nyttig.

Swingers har jo bare sex med andre, og vanligvis ikke de/den samme hver gang. Det er ingenting forpliktende der, ingenting varig. Men for all del, det kan være veldig gøy å eksperimentere med sånt også... [emoji14] Det er bare ikke det samme som å være poly.

Vi kan absolutt få flere kjærester. Jeg har for eksempel i perioder hatt et forhold til. Det vanskelige er å fordele tiden slik at alle er fornøyd og føler seg sett, samtidig som man ikke skal tømme segselv helt for energi. Jeg har derfor aldri klart å få forhold nummer tre til å vare mer enn noen måneder.

Kjæresten kan også i teorien finne seg andre partnere/elskere/kjærester. Han har ikke det så langt, men det er absolutt noe som kan skje. Det er selvsagt greit. Vi må bare ha god kommunikasjon rundt det og være ærlige med hverandre. :)
 
Jeg er så imponert over at dere får dette til å fungere. Vet at jeg selv hadde klikka om samboeren min skulle kyssa på andre. Å hadde han hatt sex med andre, ja da hadde han ikke trengt å tatt turen hjem til meg etterpå. Syns det er ille nok å tenke på at han har hatt sex med andre før meg. Så er han med meg, så er det bare meg. Er selvsagt samme andre veien. Jeg skal heller ikke ha andre.

Takk for at du er støttende og nysgjerrig. :)

Noen er monogame og trives best sånn, men jeg syns det er dumt at det er en selvfølge at ALLE er sånn. Tror en del forhold som ryker kunne ha blitt reddet dersom man kunne ha en mer åpen dialog om følelsene for andre enn partner. At det å forelske seg i andre ikke nødvendigvis betyr at forholdet må ryke. Selvsagt er ikke dette løsningen på alt, men det kan funke for noen... Om de bare får vite at det er mulig.

Utroskap er veldig usunt, fordi man bryter den tilliten som parforholdet jo er basert på. Så selvsagt er det helt uaktuelt for dere om den andre plutselig skulle hatt sex med en annen! Det går jo imot alt dere har avtalt!

Jeg syns også det er synn at sjalusi holdes opp som noe positivt i mange sammenhenger (f.eks Hollywood-filmer). Dersom han er sjalu så er det liksom et bevis på at han elsker deg. Jeg syns dette fremmer en usunn relasjon der par fremprovoser negative følelser som sinne og usikkerhet, for å få bevist positive følelser som kjærlighet og begjær. Jeg syns det er bedre om man kan snakke åpent om følelsene sine, og at man ha en ærlig dialog om hvordan man kan få sine behov for bekreftelse møtt. Det tror jeg fostrer sunnere parforhold på sikt.
 
Takk for at du er støttende og nysgjerrig. :)

Noen er monogame og trives best sånn, men jeg syns det er dumt at det er en selvfølge at ALLE er sånn. Tror en del forhold som ryker kunne ha blitt reddet dersom man kunne ha en mer åpen dialog om følelsene for andre enn partner. At det å forelske seg i andre ikke nødvendigvis betyr at forholdet må ryke. Selvsagt er ikke dette løsningen på alt, men det kan funke for noen... Om de bare får vite at det er mulig.

Utroskap er veldig usunt, fordi man bryter den tilliten som parforholdet jo er basert på. Så selvsagt er det helt uaktuelt for dere om den andre plutselig skulle hatt sex med en annen! Det går jo imot alt dere har avtalt!

Jeg syns også det er synn at sjalusi holdes opp som noe positivt i mange sammenhenger (f.eks Hollywood-filmer). Dersom han er sjalu så er det liksom et bevis på at han elsker deg. Jeg syns dette fremmer en usunn relasjon der par fremprovoser negative følelser som sinne og usikkerhet, for å få bevist positive følelser som kjærlighet og begjær. Jeg syns det er bedre om man kan snakke åpent om følelsene sine, og at man ha en ærlig dialog om hvordan man kan få sine behov for bekreftelse møtt. Det tror jeg fostrer sunnere parforhold på sikt.

Litt uenig med deg ang sjalusi.
Tror sjalusi til en viss grad er sunt. Men det er nok en hårfin balanse før den blir tortur.
Føler selv at jeg har en fornuftig sjalusi. Altså når vi er borte fra hverandre, tanken på at han skulle vært med noen andre. For meg gjenspeiler det at jeg har de rette følelsene for han. Føler jeg ikke den sjalusien/redselen for at han skulle funnet noen andre, så er ei heller mine følelser for han rett.
 
Interessant at du deler. Det som overrasker meg er egentlig at du har en fast kjæreste i tillegg til mannen din. Det høres jo ut som planen din er å forbli gift og hvordan er det da for denne kjæresten og hans fremtidsplaner? Har ikke han ønsker om å utvikler forholdet fremover? Og er det på noen måte et tema/mulig? For meg er jo det en naturlig ting i et forhold etterhvert å flytte sammen, få barn etc.
 
Veldig spennende når du forteller om dette, jeg ante ikke at slike forhold eksisterte en gang.
Å det høres jo ut som at forholdene dine fungerer bedre enn mange monogame forhold :p tror en del par sliter med for dårlig kommunikasjon og sjalusi.
 
Litt uenig med deg ang sjalusi.
Tror sjalusi til en viss grad er sunt. Men det er nok en hårfin balanse før den blir tortur.
Føler selv at jeg har en fornuftig sjalusi. Altså når vi er borte fra hverandre, tanken på at han skulle vært med noen andre. For meg gjenspeiler det at jeg har de rette følelsene for han. Føler jeg ikke den sjalusien/redselen for at han skulle funnet noen andre, så er ei heller mine følelser for han rett.

Dette er interessant, for her er min mann og jeg helt motsatt, selv om vi er monogame. (Beklager, @Polying for at jeg kupper tråden.)
Vi finnes ikke sjalu noen av oss, fordi vi stoler på den andre, og vet at sjalusi ikke vil gjøre den andre noe mer trofast.
At jeg sender ham meldinger og ber ham "sjekke inn" for at jeg skal holde kontroll på ham vil jo bare gjøre at han føler seg bundet av min usikkerhet.
Hvis han f.eks hadde forbudt meg å ha mannlige venner (det har skjedd i tidligere forhold), ville det bare betydd at han ikke hverken forstod eller respekterte meg som person, siden jeg alltid har hatt flest kompiser kontra venninner.
(Pluss at jeg er bifil, så han måtte jo i teorien følt seg truet av alle mennesker jeg prater med.)

Føler du deg mindre elsket hvis han sier "Klart det, jenta mi, gå ut på byen og ha det gøy," kontra "Jada, du kan ha det gøy, men husk at du er min, og at jeg blir veldig sjalu om du snakker med andre menn/damer"?

Jeg dømmer deg ikke, jeg er bare nysgjerrig på hvordan forholdet deres funker når du er sjalu på den måten.
Klarer du å slappe av når han er borte fra deg, eller sitter du og tenker på alt som muligens kan skje?
 
Dette er interessant, for her er min mann og jeg helt motsatt, selv om vi er monogame. (Beklager, @Polying for at jeg kupper tråden.)
Vi finnes ikke sjalu noen av oss, fordi vi stoler på den andre, og vet at sjalusi ikke vil gjøre den andre noe mer trofast.
At jeg sender ham meldinger og ber ham "sjekke inn" for at jeg skal holde kontroll på ham vil jo bare gjøre at han føler seg bundet av min usikkerhet.
Hvis han f.eks hadde forbudt meg å ha mannlige venner (det har skjedd i tidligere forhold), ville det bare betydd at han ikke hverken forstod eller respekterte meg som person, siden jeg alltid har hatt flest kompiser kontra venninner.
(Pluss at jeg er bifil, så han måtte jo i teorien følt seg truet av alle mennesker jeg prater med.)

Føler du deg mindre elsket hvis han sier "Klart det, jenta mi, gå ut på byen og ha det gøy," kontra "Jada, du kan ha det gøy, men husk at du er min, og at jeg blir veldig sjalu om du snakker med andre menn/damer"?

Jeg dømmer deg ikke, jeg er bare nysgjerrig på hvordan forholdet deres funker når du er sjalu på den måten.
Klarer du å slappe av når han er borte fra deg, eller sitter du og tenker på alt som muligens kan skje?

Jeg mener ikke sånn sjalu. Så det med "husk du er min" er ikke sånn man vil ha det. Da blir det kontrollerende. Sånn har jeg hatt det før.
Jeg er ikke nervøs for at min samboer har andre, men det å kjenne litt på den følelsen at om han hadde det.
Er egentlig vanskelig å forklare hvordan jeg mener det [emoji4]
 
Jeg mener ikke sånn sjalu. Så det med "husk du er min" er ikke sånn man vil ha det. Da blir det kontrollerende. Sånn har jeg hatt det før.
Jeg er ikke nervøs for at min samboer har andre, men det å kjenne litt på den følelsen at om han hadde det.
Er egentlig vanskelig å forklare hvordan jeg mener det [emoji4]

Men tror du kanskje det egentlig er mer usikkerhet på deg selv, eller på han?
For de færreste synes jo det er greit om partneren er utro, sant? Men vi går f.eks ikke rundt og tenker på det, for vi hadde jo ikke fått gjort noe til eller fra uansett. :)
Vi fokuserer på å ha det bra sammen, være ærlige og åpne, og på å jobbe med oss selv så vi slipper å være sjalu.
For det er jo ikke en god følelse å ha. Ihvertfall ikke sånn vi definerer sjalu da. :)
 
Utrolig spennende å lese. Takk for at du er åpen! Jeg lurer på hvordan det er når kjæresten din sover over hos dere. Veksler du mellom rommene ? Er det ikke kleint på morgenen, da begge er der, liksom, kysser du begge farvel ? Opplyste dere sykehuset om dette v/ ivf ? Vi opplevde dem som nokså strenge på levesett osv. Vil jo også gratulere med graviditeten, da det er en gledens begivenhet [emoji2] hvordan er formen din ?
 
Back
Topp