Huff, bør absolutt være deres tur snart da! ♡Vi har prøvd siden jeg var 32. Nå nærmer jeg meg 36 med stormskrittJeg kommer til å tidligst kunne få min første når jeg er 37 år. Mannen min bekymrer seg veldig lite for alderen min, men jeg merker at den stresser meg.
Ja, jeg har tatt flere prøver og diverse hos gynekolog. Har også gått på pergotime. Må ned i vekt for å kunne få prøverør. Mannen min har testet svømmerne sine, og de er det ikke noe i veien med. Jeg har cyster på eggstokkene og veldig uregelmessig menstruasjon. Sannsynligvis PCOS, men gynekologen mener eggene mine ser fine ut, så om jeg går ned i vekt mener han vi skal få det til på egenhånd. Jeg har gått ned 12 kg hittil, men må ned nesten 25 kg til.
Bra svart, selv om de ikke har noe med det.
respekt til deg som svarte sånn!
Folk kan være så utrolig ubetenksomme noen ganger. Jeg har fått flere spørsmål om jeg er gravid etter jeg gikk opp i vekt. Var en kollega som sa til meg: Oi, nå er du veldig gravid. Satt fremoverlente på kontorstolen med bare en tynn sommerkjole, så magen bulte nok mye ut. Jeg svarte: Ikke gravid, bare dårlig holdning. Ikke helt det samme som spørsmålet du fikk, men kjipt å få kommentarer om at man ser gravid ut når man ikke er det. Og enda kjipere når man skulle ønske man var det.
Tøft sagt!
Fikk spørsmålet slengt etter meg i dag jeg og, turte ikke svare som deg i hvert fall...
and it feels great 
Helt ny på forumet, men her fant jeg en gruppe som passer meg (uheldigvis?) Er rett over 30 år og er i PP19, er utrolig sliten og lei etter alle nedturene og forhåpningene hver måned... Når blir det egentlig min tur? Så lei av å se alle gravide rundt meg og at alle spør når vi skal ha baby
Vi er visst i HELT samme båt! Begynt med IVF prosessen? Hvor i landet?
I september var jeg inne på saltvannsonografi og da besvimte jeg av smerte, legen (ikke samme som sist) mente at jeg ikke hadde regelmessig eggløsning, selv om jeg har tatt blodprøver som viser eggløsning tidligere. Hun ville jeg skulle gå ned 10 kg og at vi skulle komme tilbake etter 12 mnd, altså 10 mnd etter forrige dato vi ble lovet. Føles utrolig frustrerende og sårt
Hyggelig å treffe andre i samme båt, samtidig som jeg skulle ønske ingen opplevde dette... Ble henvist til sykehuset i Tromsø i mai, var på samtale i juni og fikk til svar at jeg skulle gå ned noen kg. De fant ikke noen grunn til at jeg ikke skulle bli gravid, men jeg føler ikke at de har gjort en veldig grundig utredning egentlig... Fikk beskjed om å komme tilbake etter 6 mnd (desember) så kunne vi starte ivfprosessen. Samboeren min har flott sæd tydeligvis så problemet ligger hos meg
Ja huff... hvem skulle trodd at dette her skulle ta så lang tid...Helt ny på forumet, men her fant jeg en gruppe som passer meg (uheldigvis?) Er rett over 30 år og er i PP19, er utrolig sliten og lei etter alle nedturene og forhåpningene hver måned... Når blir det egentlig min tur? Så lei av å se alle gravide rundt meg og at alle spør når vi skal ha baby
Så frustrerende at de bare skyver dere fremfor seg på den måten
Kan dere ikke i det miste forsøke noen hormoner mens dere venter? Hvis de mener det er uteblitt EL, så kan jo det kanskje fikses med Pergotime eller Letrozol!
Tror jeg ville ringt å hørt om det hvis jeg var deg!
Lykke til meg kilokrigen! Er det noe som faktisk funker, så er det å gå ned litt, så stå på selv om det er tungt
Der fortjener du klapp på skuldra!
Urettferdig at noen blir gravide med en gang, tenk hvis vi hadde hatt det sånn!!
Kjempebra jobba!!
Får håpe det kommer en lysning for dere snart
Så godt med omtanke og gode ord <3
