Prøvere over 30 år

Hei skjønne damer ♡
Er det flere langtidsprøvere som har bikket 30 her inne..?

Akkurat bikka 37. begynte prøvingen da jeg var 33. Altså 3,5 år. Har hatt 2SA og 1exu p de siste to åra. Er i gang med ivf. Neste fryseforsøk blir forhåpentligvis i januar
 
Vi har prøvd siden jeg var 32. Nå nærmer jeg meg 36 med stormskritt :( Jeg kommer til å tidligst kunne få min første når jeg er 37 år. Mannen min bekymrer seg veldig lite for alderen min, men jeg merker at den stresser meg.

Hei, vi har prøvd veldig lenge vi også. Jeg er 39 nå. De siste 3 årene på ivf,(til sammen 9 forsøk) og flere års prøving før det. Jeg er enig med mannen din. Jeg ville ikke tenkt så mye på egen alder ennå i din situasjon. Det vil stresse deg mer enn du trenger. Jo mer du prøver og jo mer feiling du opplever, jo mer mislykket vil du føle deg. Det viktigste er å ta dagene og øyeblikkene som de kommer, ikke tenk på at nå må vi få det til, selv om det er vanskelig å unngå. Nyt tiden og dagene.

Jeg har lenge vært konfrontert med dette selv. Følt meg så utrolig mislykket. Sett alle rundt meg bli gravide med nr 1, så nr 2. Når skal det bli min tur? Du opplever at din egen tid står helt stille, mens verden flyr forbi. Min mann kom til meg en dag og så at om vi ikke får barn, kan vi bruke resten av våre liv på å gjøre hva vi vil. Dette var i verste fall.

I vår fikk jeg valget om hvis jeg skulle ha muligheten for egne barn være adopsjon, fosterbarn, eggdonasjon.da følte jeg meg mislykket da og helt ubrukelig.

Jeg har aldri vært fremmed for tanken om å adoptere, men tanken på at jeg kunne være et sted mellom 45-50 før jeg fikk barn+ ikke alltid lett å få adoptere fosterbarn, gjorde at vi valgte eggdonasjon. Klinikken vi jobbet med, tok i mot par der kvinnen kunne være 49 år.

Jeg er nå 10 uker på vei og har et lite håp om at dette varer ut til termin. Har fått så mange kalde dusjer i løpet av ivf-prøvingen, at jeg rett og slett må ta en dag av gangen. Tørr ikke annet lengre, da jeg er redd for å hente meg inn og motivere meg for nytt forsøk.

Håper virkelig det ordner seg for deg. Husk du er yngre enn meg. xox
 
Veldig godt å se at det er flere i denne båten ja... Skikkelig lei av å få høre "nå er du jo passert 30, så har dere ikke tenkt på å få egne barn snart?" (han har fra før)...
Eh joda... tenker og tenker og tenker.. tenker hver dag, måned etter måned... men hjelper fint lite å tenke på det, klaffer ikke noengang uansett :(
Men det gidder jeg ikke si til "gud og hver mann", det er rett og slett for sårt... føler meg jo så fryktelig ubrukelig (!) som ikke klarer å få til den mest naturlige ting i hele verden... -_-


Helt enig med deg. Det burde vært en stilltiende regel om at man spør ikke om slikt.
 
Skjønner ikke hvorfor det skal være sååååå vanskelig :(

Ville kontaktet en gynokolog ned spesialisering innen infertilitet for å finne ut hvorfor.. man blir jo skikkelig frustrert av å prøve uten å få det til. Det er ikke sikkert man trenger ivf for å få barn. Det kan være flere årsaker som hindrer at msn får det til. Derfor ville jeg hvis jeg var deg kontaktet en gyn.
 
Hei, vi har prøvd veldig lenge vi også. Jeg er 39 nå. De siste 3 årene på ivf,(til sammen 9 forsøk) og flere års prøving før det. Jeg er enig med mannen din. Jeg ville ikke tenkt så mye på egen alder ennå i din situasjon. Det vil stresse deg mer enn du trenger. Jo mer du prøver og jo mer feiling du opplever, jo mer mislykket vil du føle deg. Det viktigste er å ta dagene og øyeblikkene som de kommer, ikke tenk på at nå må vi få det til, selv om det er vanskelig å unngå. Nyt tiden og dagene.

Jeg har lenge vært konfrontert med dette selv. Følt meg så utrolig mislykket. Sett alle rundt meg bli gravide med nr 1, så nr 2. Når skal det bli min tur? Du opplever at din egen tid står helt stille, mens verden flyr forbi. Min mann kom til meg en dag og så at om vi ikke får barn, kan vi bruke resten av våre liv på å gjøre hva vi vil. Dette var i verste fall.

I vår fikk jeg valget om hvis jeg skulle ha muligheten for egne barn være adopsjon, fosterbarn, eggdonasjon.da følte jeg meg mislykket da og helt ubrukelig.

Jeg har aldri vært fremmed for tanken om å adoptere, men tanken på at jeg kunne være et sted mellom 45-50 før jeg fikk barn+ ikke alltid lett å få adoptere fosterbarn, gjorde at vi valgte eggdonasjon. Klinikken vi jobbet med, tok i mot par der kvinnen kunne være 49 år.

Jeg er nå 10 uker på vei og har et lite håp om at dette varer ut til termin. Har fått så mange kalde dusjer i løpet av ivf-prøvingen, at jeg rett og slett må ta en dag av gangen. Tørr ikke annet lengre, da jeg er redd for å hente meg inn og motivere meg for nytt forsøk.

Håper virkelig det ordner seg for deg. Husk du er yngre enn meg. xox

Tusen takk for dette :) Jeg håper jo fortsatt, og vi har ikke prøvd ivf. Jeg føler bare at jeg kaster bort tiden på å sitte hjemme og vente. Jeg håper det lykkes for deg denne gangen. Jeg ser jo fortsatt mange på min alder som får barn, men det er som regel nummer to eller tre.
 
Ville kontaktet en gynokolog ned spesialisering innen infertilitet for å finne ut hvorfor.. man blir jo skikkelig frustrert av å prøve uten å få det til. Det er ikke sikkert man trenger ivf for å få barn. Det kan være flere årsaker som hindrer at msn får det til. Derfor ville jeg hvis jeg var deg kontaktet en gyn.
Det er allerede gjort. Neste oppfølgingstime er om halvannen måned :)
 
Akkurat bikket 35 år prøvd i et år på å lage en lillebror/søster. Er henvist til ivf, brukte 3 år på første [emoji5]
 
Er 31 og er nå på pp 11. Var gravid i fjor, men det ble oppdaget store misdannelser på ordinær ultralyd, så vi valgte abort i uke 20. Ble gravid i pp 8 den gang. Er henvist til gynekolog nå, men er 3 mnd ventetid hos offentlig. Lurer litt på å ta kontakt med privat gynekolog for å få litt fortgang
 
*vinker forsiktig* :greet025
Jeg er 33 år, sambo like gammel. Kan ikke si at vi har vært "aktive prøvere" i så veldig mange år, men ønsket om barn har alltid vært der hos oss begge.
Jeg sluttet med p-pillen for mange år siden, 2011/ 2012 tror jeg.
Statistikken tilsier da at vi skulle ha blitt gravide, men slik har det altså ikke gått :confused005

Jeg har normale sykluser, normal AMH. Kjæresten har også helt fine svømmere.
Tok lapraskopi i 2010 for utredning av mulig endometriose, men de fant ingenting. Konkludert med at mageproblemene mine er IBS.

Jeg tok kontakt med Klinikk Husken nå i år, og vi starter opp med vårt første IVF forsøk nå i januar! Vanvittig spent på hvordan det vil gå, og hvordan kroppen vil reagere på hormonene.
 
*vinker forsiktig* :greet025
Jeg er 33 år, sambo like gammel. Kan ikke si at vi har vært "aktive prøvere" i så veldig mange år, men ønsket om barn har alltid vært der hos oss begge.
Jeg sluttet med p-pillen for mange år siden, 2011/ 2012 tror jeg.
Statistikken tilsier da at vi skulle ha blitt gravide, men slik har det altså ikke gått :confused005

Jeg har normale sykluser, normal AMH. Kjæresten har også helt fine svømmere.
Tok lapraskopi i 2010 for utredning av mulig endometriose, men de fant ingenting. Konkludert med at mageproblemene mine er IBS.

Jeg tok kontakt med Klinikk Husken nå i år, og vi starter opp med vårt første IVF forsøk nå i januar! Vanvittig spent på hvordan det vil gå, og hvordan kroppen vil reagere på hormonene.

Vi er 30, begge to, og jeg sluttet på p-pillen sommeren 2015 for å begynne å prøve. Siden den gang har jeg hatt to sykluser på over 50dager, og to menstruasjonsperioder på 3 dager, og ellers dønn stabil på 31/32-dagers syklus med 6-7-dagers mens. Jeg sluttet å henge her inne fordi jeg stadig fant tegn på at jeg kanskje var gravid, men så har jeg ikke sett snurten av den andre streken på annet enn eggløsningstester. Det begynner å bli slitsomt, og vi har snakket om å bestille legetime ... etter hvert ... "hvis det ikke fungerer av seg selv". Jeg har forresten også IBS (det var derfor jeg siterte deg [emoji12]). Har det noe å si for om eller evt hvor fort man blir gravid?
 
Vi er 30, begge to, og jeg sluttet på p-pillen sommeren 2015 for å begynne å prøve. Siden den gang har jeg hatt to sykluser på over 50dager, og to menstruasjonsperioder på 3 dager, og ellers dønn stabil på 31/32-dagers syklus med 6-7-dagers mens. Jeg sluttet å henge her inne fordi jeg stadig fant tegn på at jeg kanskje var gravid, men så har jeg ikke sett snurten av den andre streken på annet enn eggløsningstester. Det begynner å bli slitsomt, og vi har snakket om å bestille legetime ... etter hvert ... "hvis det ikke fungerer av seg selv". Jeg har forresten også IBS (det var derfor jeg siterte deg [emoji12]). Har det noe å si for om eller evt hvor fort man blir gravid?
Hehe, nesten som å høre oss selv "blir jo gravid til slutt da...det skjer når det skjer".
3 år senere og her er vi da, med ivf oppstart [emoji12][emoji85]

Veldig interessant å se om det finnes noe forskning på oss som har ibs og problemer med å bli gravid? Har jeg aldri tenkt over faktisk, men kan mye mulig ha en relasjon. Har en kollega som også var igjennom samme suppa som oss, som nylig fikk påvist ibs.
 
Hehe, nesten som å høre oss selv "blir jo gravid til slutt da...det skjer når det skjer".
3 år senere og her er vi da, med ivf oppstart [emoji12][emoji85]

Veldig interessant å se om det finnes noe forskning på oss som har ibs og problemer med å bli gravid? Har jeg aldri tenkt over faktisk, men kan mye mulig ha en relasjon. Har en kollega som også var igjennom samme suppa som oss, som nylig fikk påvist ibs.

Uff, jeg håper det ikke har noe å si... :(
 
*vinker forsiktig* :greet025
Jeg er 33 år, sambo like gammel. Kan ikke si at vi har vært "aktive prøvere" i så veldig mange år, men ønsket om barn har alltid vært der hos oss begge.
Jeg sluttet med p-pillen for mange år siden, 2011/ 2012 tror jeg.
Statistikken tilsier da at vi skulle ha blitt gravide, men slik har det altså ikke gått :confused005

Jeg har normale sykluser, normal AMH. Kjæresten har også helt fine svømmere.
Tok lapraskopi i 2010 for utredning av mulig endometriose, men de fant ingenting. Konkludert med at mageproblemene mine er IBS.

Jeg tok kontakt med Klinikk Husken nå i år, og vi starter opp med vårt første IVF forsøk nå i januar! Vanvittig spent på hvordan det vil gå, og hvordan kroppen vil reagere på hormonene.
Hva er IBS?
 
Intolerable Bowel Syndrom, eller også irritert tarm, noe skikkelig hærk.
Finner ingen forskning som helt fullt ut konkluderer med at ibs fører til infertilitet, men mye tyder på at det kan være vanskeligere for oss [emoji52]
 
Problemet er vel at IBS er en samlebetegnelse på diverse mageproblemer som ikke hører inn under andre diagnoser. Dermed er det ikke nødvendigvis samme greien vi har, men det er klart at hvis mageproblemer kan føre til infertilitet, så er vi nok mange som er rammet, ja :(
 
Intolerable Bowel Syndrom, eller også irritert tarm, noe skikkelig hærk.
Finner ingen forskning som helt fullt ut konkluderer med at ibs fører til infertilitet, men mye tyder på at det kan være vanskeligere for oss [emoji52]
Har også fått diagnosen irritabel tarm (i 2007), aldri tenkt over at det kan ha noe sammenheng med vanskene vi har med å bli gravid.
Nå har vi klart det 4 ganger, men kun en gang fikk vi fullført svangerskapet.
Hadde vært interessant å vite om man kunne gjøre noe med mageproblemene for å forbedre fertiliteten.
 
For min del så hjelper det på om jeg trener regelmessig og holder meg unna enkelte typer matvarer. Fodmap dietten har veldig bra utslag på min mage, og jeg blir fort dårlig om jeg f.eks spiser eple.
Men om dette kan forbedre fertiliteten eller ei vet jeg ikke [emoji53]
 
For min del så hjelper det på om jeg trener regelmessig og holder meg unna enkelte typer matvarer. Fodmap dietten har veldig bra utslag på min mage, og jeg blir fort dårlig om jeg f.eks spiser eple.
Men om dette kan forbedre fertiliteten eller ei vet jeg ikke [emoji53]

Mja, jeg har hørt om den. Har en kokebok basert på den, til og med, meeeeen syns det er vanskelig å gi slipp på så mange gode ting på én gang... :(
 
Hehe, I know, sukker må jeg bare ha, og gjærbakst! [emoji7][emoji48]
 
Back
Topp