Liker/likte du å gå gravid?

  • Trådstarter Moderator Steffen
  • Opprettet
Har likt det frem til nå, men nå har jeg hatt så mye problemer siste uken at jeg skulle ønske jeg var ferdig nå
 
Begynner å like det nå[emoji7] Har vært mye kvalm og kastet opp, og vært i dårlig form, men nå når magen har kommet og jeg er litt bedre så trives jeg mye bedre[emoji173]️
 
Med nr 1 eksket jeg å være gravid.
Men nr 2 er jeg plaget med kvalme,svimmelhet,ekstrem trøtthet, vann i kroppen, mye vondt i hode og forferdelig Andpusten
Lagt på meg mye da jeg har måtte bytte bort den aktive livstilen med sofaligging.
 
Har lagt på meg mer enn jeg ønsker denne gangen, men liker å gå gravid. Gleder meg til sparkene blir ennå sterkere :happy:
 
Foreløpig liker jeg det ikke. Men er jo verdt det til slutt :)
 
Følte meg kjempefin og var så stolt der jeg gikk med struttende guttemage. Men mot slutten ble det veldig tungt og slitsomt. Så da var det godt når han endelig ble født
 
Foreløpig ikke. Er helt ubrukelig hjemme og sosialt.
 
Er gravid nå med første. Visste ikke hva jeg gikk til eller hvordan en graviditet føles på kroppen.

Jeg har vært veldig takknemlig for å gå gravid hele veien, selv med plager og smerter:)
Det har nok veldig mye med hvor mange år det gikk før vi endelig begynte å prøve og fikk positiv test så jeg har ikke tatt en eneste dag forgitt. Ikke at noen som synes det å gravid er grusomt tar det forgitt!
Jeg var veldig klar for alt som kunne skje og har vært heldig i forhold til hvor grusomt jeg trodde det kunne føles å være gravid.

Nå er jeg i uke 38 (37+2) og føler meg så utrolig ferdig. Vet at lille i magen bare har det bra av å være i magen lenger men nå som vi er over uke 37 så har jeg på en måte latt hjernen kjenne på hvor tungt og slitsomt det nå har blitt. Absolutt alt er slitsomt, tungt og helt utmattende. Bare det å komme seg ut av sofaen for å lage en brødskive er noe jeg må psykisk forberede meg på hvor fysisk slitsomt det er :hilarious:

Herlig å kjenne den lille jenta i magen:Heartpink men nå kan jeg godt være ferdig med å ha henne inni magen, er veldig klar for å endelig få henne ut og begynne familielivet:love017
ikke minst få tilbake kroppen! Gleder meg sånn til å bli kvitt alt det tunge og bli lett til bens igjen.
 
Elsker på en måte å gravid. Dette svangerskapet har vært tøft da med oppkast enda (er halvveis og enormt dårlig form.
Elsker likevel å ha muligheten til å skape et helt menneske vare ved hjelp av egen kropp og litt sperm fra mannen vel å merke.
Synes det er fasinerende og helt fantastisk at det går an :)
 
Jeg er ikke overlig begeistret. Jeg fikk bekkenlåsning etter en uke med mye fjellaktivitet og ble sengeliggende et par uker. For å holde kroppen ved like har jeg fått begrenset evne til å utfolde meg fysisk noe som jeg syntes er dust. Jeg har to hunder, er generelt aktiv og har plutselig vondt og er utslitt etter 1.5 timer tur; vanskelig å godta :p

Eller har jeg kun gått opp en 4-5 kg og er i uke 32 så føler meg egentlig ganske fin :) Investerte i pene gravidkjoler og litt slikt og syntes alt i alt at graviditeten har gått greit.
Jeg har ingen barn fra før.

Er student, og vi har pusset opp som egentlig er det eneste slitsomme.

Elsker å vite at jeg skal ha min egen baby, at han ligger inni magen og "modnes" før han skal komme ut til oss. <3 Er mirakel følelse hver gang jeg kjenner han.
 
Hater det foreløpig. Men nå som kvalmen og spyinga har roa seg litt, kan det hende jeg kan vurdere å gjøre det igjen om noen år. (Vil egentlig ha to barn)
 
Nei. Ikke denne gangen. Formen er fin og har vært det hele tiden men har hatt litt for mange aborter til at jeg har følt meg trygg til nå.
 
Ja trives med det, spesielt nå som magen begynner å vises❤️ Er nå 19+2 og venter nå på de første sparkene
 
Jeg trives i grunn godt med å være gravid [emoji4] Til tross for bekkenplager og at det begynner å bli tungt så er det fortsatt en fantastisk opplevelse. Når jeg er lei og har smerter i bekkenet er det ei lita ei som sier «hei mamma» med noen spark og klarer å lure frem smilet [emoji173]️
 
Ja og nei. Fysisk var jeg heldig og hadde ikke noen andre plager enn halsbrann. Var enormt koselig å kjenne spark og liv i magen. Psykisk var jeg helt Koko og ble rett og slett møkk lei meg selv av og til.
 
Jeg hatet å gå gravid..., og det ble hvertfall ikke bedre etter at vi fant ut at vi ventet et sykt barn i uke 29. Jeg hadde aldri mye plager knyttet til graviditeten, jeg bare savnet å ta meg en kald øl innimellom, spise spekemat og egentlig alt annet jeg ikke fikk lov til :hilarious:
 
Må ærlig innrømme at jeg ikke likte det særlig... Helt Ok var det :)
 
Når jeg tenker tilbake nå så var det koselig å gå gravid. Men når jeg var gravid hatet jeg det:hilarious: med nr 2 fikk jeg bekkenlåsning som gjorde at jeg nesten ikke klarte å gå en periode. Hadde så mye vann i beina at det så ut som to tømmerstokker også fikk jeg alvorlig svangerskapskløe. Men så sitter jeg her nå og syns det er drit kjipt at jeg ikke skal få oppleve det igjen da vi egebtlig er fornøyde Med to barn:hilarious: så fort glemmer man, babyen er ikke 2 mnd en gang:p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp