Hei
Usikker om det blir hyppig oppdatert eller en gang iblant. Behovet for å skrive ned tanker og følelser om hverdagen har økt i håp om å kunne gi litt slipp underveis. Samme med notater bare for å huske hva jeg har gjort eller hva som har skjedd ulike dager.
Kvinne/dame/jente på 29 år som vingler mellom å være veldig privat og alt for åpen. Kjæreste med samme mann på 13 året og vært samboere halvparten av tiden. Sammen har vi ett barn født i 2020.
Syns selv hverdagen vår er lite spennende, men er nesten daglig innom alle følelser.
Veien vår hit begynte sent i 2018. Sluttet på p-piller og begge var klar for å prøve. Hadde sett slikt frem til den berømte prøvebobla. Den sprakk etter kort tid når mannen bestemte seg for å ta en fertilitetstest og vi ble anbefalt icsi.
Rask oppsummert av våren 2019:
- Ferskforsøk jan/feb - negativt + 1 på frys
- Ferskforsøk april/mai - negativt
- Ferskforsøk juni/juli - positivt + 2 på frys
April 2020 fikk vi vår etterlengtet gutt
Nesten hele 2019 besto av unnvikelser, halvløgner og løgner. Dette var mannen sin "hemmelighet" og han hadde ikke ønsker om å dele. Forumet var en hjelp i det tunge, hemmelighetsfulle året.
Januar 2023 snakker vi om å gå igang med søskenforsøk snart. Litt opp og ned hva som er rett siden han var arbeidsledig.
Vi blir enig om å gå igang med fryseforsøk ved mensen i januar. Til vår overraskelse blir testen positiv på første forsøk ❤
Gleden blir kortvarig når ul 7+3 måler embryo til 6+3 og sakte hjertefrekvens. Kontroll uken etter bekrefter MA og spontanaborterte 4 dager senere.
De siste 2-3 ukene har vært helt forferdelige. Håp, sorg, frustrasjon, sykdom, mannen er fremdeles arbeidsledig og alt er bare ett stort surr om dagen.
Håpet om å komme igang med nytt fryseforsøk på første menstruasjon holder meg igang og får meg til å se fremover. Jeg trenger en plan å forholde meg til. Først må bare restene etter MA komme ut og blødningen stoppe.
Usikker om det blir hyppig oppdatert eller en gang iblant. Behovet for å skrive ned tanker og følelser om hverdagen har økt i håp om å kunne gi litt slipp underveis. Samme med notater bare for å huske hva jeg har gjort eller hva som har skjedd ulike dager.
Kvinne/dame/jente på 29 år som vingler mellom å være veldig privat og alt for åpen. Kjæreste med samme mann på 13 året og vært samboere halvparten av tiden. Sammen har vi ett barn født i 2020.
Syns selv hverdagen vår er lite spennende, men er nesten daglig innom alle følelser.
Veien vår hit begynte sent i 2018. Sluttet på p-piller og begge var klar for å prøve. Hadde sett slikt frem til den berømte prøvebobla. Den sprakk etter kort tid når mannen bestemte seg for å ta en fertilitetstest og vi ble anbefalt icsi.
Rask oppsummert av våren 2019:
- Ferskforsøk jan/feb - negativt + 1 på frys
- Ferskforsøk april/mai - negativt
- Ferskforsøk juni/juli - positivt + 2 på frys
April 2020 fikk vi vår etterlengtet gutt
Nesten hele 2019 besto av unnvikelser, halvløgner og løgner. Dette var mannen sin "hemmelighet" og han hadde ikke ønsker om å dele. Forumet var en hjelp i det tunge, hemmelighetsfulle året.
Januar 2023 snakker vi om å gå igang med søskenforsøk snart. Litt opp og ned hva som er rett siden han var arbeidsledig.
Vi blir enig om å gå igang med fryseforsøk ved mensen i januar. Til vår overraskelse blir testen positiv på første forsøk ❤
Gleden blir kortvarig når ul 7+3 måler embryo til 6+3 og sakte hjertefrekvens. Kontroll uken etter bekrefter MA og spontanaborterte 4 dager senere.
De siste 2-3 ukene har vært helt forferdelige. Håp, sorg, frustrasjon, sykdom, mannen er fremdeles arbeidsledig og alt er bare ett stort surr om dagen.
Håpet om å komme igang med nytt fryseforsøk på første menstruasjon holder meg igang og får meg til å se fremover. Jeg trenger en plan å forholde meg til. Først må bare restene etter MA komme ut og blødningen stoppe.