Blir det kort eller lang vei til nr 2?

[Perleonske_94]

Hei
Usikker om det blir hyppig oppdatert eller en gang iblant. Behovet for å skrive ned tanker og følelser om hverdagen har økt i håp om å kunne gi litt slipp underveis. Samme med notater bare for å huske hva jeg har gjort eller hva som har skjedd ulike dager.

Kvinne/dame/jente på 29 år som vingler mellom å være veldig privat og alt for åpen. Kjæreste med samme mann på 13 året og vært samboere halvparten av tiden. Sammen har vi ett barn født i 2020.
Syns selv hverdagen vår er lite spennende, men er nesten daglig innom alle følelser.

Veien vår hit begynte sent i 2018. Sluttet på p-piller og begge var klar for å prøve. Hadde sett slikt frem til den berømte prøvebobla. Den sprakk etter kort tid når mannen bestemte seg for å ta en fertilitetstest og vi ble anbefalt icsi.

Rask oppsummert av våren 2019:
- Ferskforsøk jan/feb - negativt + 1 på frys
- Ferskforsøk april/mai - negativt
- Ferskforsøk juni/juli - positivt + 2 på frys

April 2020 fikk vi vår etterlengtet gutt

Nesten hele 2019 besto av unnvikelser, halvløgner og løgner. Dette var mannen sin "hemmelighet" og han hadde ikke ønsker om å dele. Forumet var en hjelp i det tunge, hemmelighetsfulle året.

Januar 2023 snakker vi om å gå igang med søskenforsøk snart. Litt opp og ned hva som er rett siden han var arbeidsledig.
Vi blir enig om å gå igang med fryseforsøk ved mensen i januar. Til vår overraskelse blir testen positiv på første forsøk ❤
Gleden blir kortvarig når ul 7+3 måler embryo til 6+3 og sakte hjertefrekvens. Kontroll uken etter bekrefter MA og spontanaborterte 4 dager senere.

De siste 2-3 ukene har vært helt forferdelige. Håp, sorg, frustrasjon, sykdom, mannen er fremdeles arbeidsledig og alt er bare ett stort surr om dagen.

Håpet om å komme igang med nytt fryseforsøk på første menstruasjon holder meg igang og får meg til å se fremover. Jeg trenger en plan å forholde meg til. Først må bare restene etter MA komme ut og blødningen stoppe.

 

[Akimdai]

Så kjekt at du lager dagbok, gleder meg til å følge deg på veien videre. Håper du får kommer i gang med nytt fryseforsøk kjapt!

Kan jeg spørre hva icsi er? Kunne sikkert googlet det, men kan jo være fler enn meg som er helt grønne

 

[Perleonske_94]

Så kjekt at du lager dagbok, gleder meg til å følge deg på veien videre. Håper du får kommer i gang med nytt fryseforsøk kjapt!

Kan jeg spørre hva icsi er? Kunne sikkert googlet det, men kan jo være fler enn meg som er helt grønne

Kopiert fra Medicus sine sider:
ICSI ligner vanlig IVF. Forskjellen er bare at sædcellene blir injisert i egget, de blir ikke bare lagt i en skål sammen.

 

[Perleonske_94]

Føler nesten alle serier jeg ser på inneholder en handling som treffer punkter i livet mitt. Om det er fertilitet, relasjoner, jobb eller familieliv.
Siste episode av Grey's Anatomy hadde fokus på abort, den skulle jeg såklart se idag bare ett par dager etter egen abort.

Andre som føler det slik?

 

[Akimdai]

Føler nesten alle serier jeg ser på inneholder en handling som treffer punkter i livet mitt. Om det er fertilitet, relasjoner, jobb eller familieliv.
Siste episode av Grey's Anatomy hadde fokus på abort, den skulle jeg såklart se idag bare ett par dager etter egen abort.

Andre som føler det slik?

Ja 100%. Begynte på en ny lydbok i går (krim), og tror du ikke hovedpersonen er i slutten av 30-årene som meg og prøver å bli gravid? Og selvsagt har hun historikk med å ha mistet før. Er det mulig.
Det er også helt hinsides mange gravide og barnevogner overalt!

 

[Perleonske_94]

Ja 100%. Begynte på en ny lydbok i går (krim), og tror du ikke hovedpersonen er i slutten av 30-årene som meg og prøver å bli gravid? Og selvsagt har hun historikk med å ha mistet før. Er det mulig.
Det er også helt hinsides mange gravide og barnevogner overalt!

Hva er sjansen liksom? Blir mange prøvelser i hverdagen når så mye kommer så nært din egen situasjon.

Åå ja, 2023 er nytt år hvor det føles hele facebook vennelisten min skal få barn.

 

[Luna94]

Hva er sjansen liksom? Blir mange prøvelser i hverdagen når så mye kommer så nært din egen situasjon.

Åå ja, 2023 er nytt år hvor det føles hele facebook vennelisten min skal få barn.

Enig i alt du skriver! Alltid en påminnelse rundtomkring og ikke minst at ALLE skal ha barn når en selv har mistet

 

[KriseKattaStrofe]

Føler nesten alle serier jeg ser på inneholder en handling som treffer punkter i livet mitt. Om det er fertilitet, relasjoner, jobb eller familieliv.
Siste episode av Grey's Anatomy hadde fokus på abort, den skulle jeg såklart se idag bare ett par dager etter egen abort.

Andre som føler det slik?

Ja!! Hver gang jeg har mistet!
Husker for noen år siden, datteren min ble 6 år (10år nå) da sto jeg å strigråt på bursdagen hennes fordi naboen vår skulle ha barn. Jeg var helt trøsteløs. Det var kanskje pga den episoden at mannen min forsto hvor høyt savnet et barn var også.

 

[Perleonske_94]

Første dagen jeg har rom for å kjenne på egne følelser og slippe dem ut. Ungen i barnehagen og jeg er sykemeldt. Samboer er arbeidsledig og syk på andre uken. Han har vært nesten helt ubrukelig mens jeg har gjennomgått en abort og samtidig tatt vare på han og guttungen. Følelser blir fortrengt og har gått gjennom dagene med en flat maske. I normal hverdag ville jeg klikket på han. Nå har jeg ingen energi eller ork for han sliter i tillegg med hele jobbsituasjonen sin. Jeg har "kun" aborten å tenke på.
Idag er vi endelig alene hjemme. Jeg fikk ett lite utbrudd og ville bare ha litt støtte rundt at dette er skikkelig dritt. Han er mer praktisk og begynner med standard tingene om at det er normalt, vi kommer gjennom det osv. Kan han ikke bare være litt lei seg og vise at han sørger litt også? Eller prøve akseptere at humøret mitt kan være veldig jojo akkurat nå og gi trøst og aksept istede for standard fraser?
Føler meg egentlig veldig alene om hele prosessen når han er lost i sin egen situasjon. Ser ikke lyst ut på nytt forsøk før sommeren hvis det fortsetter slikt.

Har i utgangspunktet en støttende familie, men ønsker ikke dele at vi prøver på nr 2. Deler jeg om aborten vet de at vi prøver. Er også litt redd for kommentarer om jeg er sikker på ett barn til. Hører til med historien at jeg gikk fra samboeren ifjor for å få han til å innse hvilken vond og tung situasjon jeg sto. Det har blitt bedre nå og han tar mer ansvar. Selvom de bare mener godt, kan noen av dem bry seg i den grad at det oppleves kvelende. Min bestevenninne har fått være med på prosessen denne gang. For jeg vet hun bryr seg, uten å mase på meg daglig om hvordan det går.

 

[Perleonske_94]

Igår var guttungen på overnatting og vi har hatt en barnefri natt. Det var herlig å kunne slippe følelsene fri uten å tenke på guttungen. Deilig å kunne sove ifred hele natten og uten vekkerklokke på. Morgenen idag har gått til tv titting og en dusj i fred og ro.

5 dager siden aborten og blør fremdeles. Det kjipeste med hele blødningen er at det frarådes å bruke menskopp. Skikkelig gris med bind syns jeg og reduserer veldig hvor mye/lenge jeg orker gå utforbi døra hjemme.

Evig håp om at vi kan forbedre fertiliteten til meg og mannen, så påfyll av vitaminer er bestilt inn. Lagt i doseringsboks og tvinge han til å ta dem daglig.
Hadde vært en utrolig god følelse om vi fikk til ett hjemmelaget barn på sikt.

 

[Akimdai]

Igår var guttungen på overnatting og vi har hatt en barnefri natt. Det var herlig å kunne slippe følelsene fri uten å tenke på guttungen. Deilig å kunne sove ifred hele natten og uten vekkerklokke på. Morgenen idag har gått til tv titting og en dusj i fred og ro.

5 dager siden aborten og blør fremdeles. Det kjipeste med hele blødningen er at det frarådes å bruke menskopp. Skikkelig gris med bind syns jeg og reduserer veldig hvor mye/lenge jeg orker gå utforbi døra hjemme.

Evig håp om at vi kan forbedre fertiliteten til meg og mannen, så påfyll av vitaminer er bestilt inn. Lagt i doseringsboks og tvinge han til å ta dem daglig.
Hadde vært en utrolig god følelse om vi fikk til ett hjemmelaget barn på sikt.

Så deilig med barnfri og kunne slippe alt uten å ta hensyn

Skjønner hva du mener med bruk av bind. Er helt lik som deg, føler det er så ekkelt og uhygienisk med bind. Visste ikke at man ikke kan bruke menskopp, trodde det kun var tamponger man må unngå.

 

[Perleonske_94]

Så deilig med barnfri og kunne slippe alt uten å ta hensyn

Skjønner hva du mener med bruk av bind. Er helt lik som deg, føler det er så ekkelt og uhygienisk med bind. Visste ikke at man ikke kan bruke menskopp, trodde det kun var tamponger man må unngå.

Menskopp var litt i gråsonen tror jeg. Kommer nok til å ta det i bruk når det minker med klumper og heller bytte oftere. Problemet mitt med bind er frykten for lekkasje. Finnes det ingen som dekker hele sprekken? Virker som bind er laget for å stå rett opp og ned hele dagen

 

[Akimdai]

Menskopp var litt i gråsonen tror jeg. Kommer nok til å ta det i bruk når det minker med klumper og heller bytte oftere. Problemet mitt med bind er frykten for lekkasje. Finnes det ingen som dekker hele sprekken? Virker som bind er laget for å stå rett opp og ned hele dagen

Blir vell nattbind da, men det er jo veldig klumpete og stort
Men ja, tror binde for det meste er laget til ståing rett og og ned

 

[Perleonske_94]

Samboer er skikkelig mann når han er syk. Nå har han ligget med varierende ting i 1,5 uke. Fremdeles arbeidsledig. Begge deler tynger han om dagen. Oppå det hele kom denne jævla aborten. Planen i hodet mitt for veien videre håper jeg han er med på, når det kommer til stykket.

Men jeg sliter skikkelig med å finne ut hvordan jeg skal håndtere sorgen. Jeg blir rett og slett sur over den praktiske tankegangen hans. Føler det ikke gir rom for å sørge skikkelig sammen før han er frisk og fått seg jobb.

Hvor lenge og hvor mye skal jeg tenke på det vi står oppi? Dagene tar jeg litt på autopilot. Fortrenger ting og gjør oppgavene som må gjøres, frem til jeg blir møtt av motstand av noe slag. Om det er noe som blir gjort feil, mister noe, en unge som skal teste grenser eller samboer ber meg om en tjeneste. Plutselig blir jeg bare en sur kjerring som skriker eller blir passiv aggressiv, før jeg blir sittende å gråte. Liker ikke den utgaven av meg selv.

Føler meg så fæl som tenker slik når vi fikk positiv på første søskenforsøk, mens det er så mange andre som sliter mer enn oss.

Imorgen er første dag tilbake på kontoret etter funnet på første ultralyden for 2,5 uke siden. Takknemlig for en forståelsesfull leder og muligheten for hjemmekontor.
Håper jordmor er tilbake på jobb på fredag slik vi kan gjennomføre timen som er satt opp.

Kveldens utblåsning fra meg.

Go natt fine folk her inne

 

[Luna94]

Høres tøft ut med en skikkelig mannemann hjemme og aborten i seg selv som egentlig er mer enn nok å takle. Håper du får hatt den timen med jm aå du får snakket ut går an å ta kontakt med Amathea også?

 

[Akimdai]

Kjenner meg igjen i det du skriver om at små ting gir store utslag på humøret.
Er myyye opp og ned i humøret på kort tid nå.
Ingen fasit på hvor lenge man tenker på det og føler seg nedstemt og trist Tenker man bare må la følelsene få plassen nå i begynnelsen, det er jo enda så ferskt nå.

Jeg har snakket med amathea to ganger, på mandag da jeg fikk bekreftet MA og idag etter timen på sykehuset og ultralyd. Syns det var veldig godt.

 

[Akimdai]

Og du er ikke fæl som føler på at det er trist og vanskelig å miste, selv om dere ble gravide kjapt det klaffet for oss på pp3, men betyr jo ikke at det ikke er grusomt for oss å oppleve en abort

 

[Perleonske_94]

Høres tøft ut med en skikkelig mannemann hjemme og aborten i seg selv som egentlig er mer enn nok å takle. Håper du får hatt den timen med jm aå du får snakket ut går an å ta kontakt med Amathea også?

Det er det. Heldigvis på bedringens vei ser det ut som.
Må nok ha dem i bakhodet. Får gi det litt tid og se hvordan hverdagen blir nå når jeg skal tilbake på jobb også.

 

[Perleonske_94]

Jeg har snakket med amathea to ganger, på mandag da jeg fikk bekreftet MA og idag etter timen på sykehuset og ultralyd. Syns det var veldig godt.

Hva snakker man med dem om egentlig? Bekreftelse på følelser, råd om veien videre og generell støtte?

Føler meg litt tryggere på å gå til jordmor å snakke, for det er samme som jeg hadde i forrige svangerskap. Snakket også litt med en av sykepleierne på fertilitetsklinikken om det.

Har du delt med noen rundt deg om prosessen du går gjennom nå?

 

[Akimdai]

Hva snakker man med dem om egentlig? Bekreftelse på følelser, råd om veien videre og generell støtte?

Føler meg litt tryggere på å gå til jordmor å snakke, for det er samme som jeg hadde i forrige svangerskap. Snakket også litt med en av sykepleierne på fertilitetsklinikken om det.

Har du delt med noen rundt deg om prosessen du går gjennom nå?

Ja alle de tingene. Jeg hadde og behov for litt praktisk info og det var enklere og kjappere enn å vente 6 uker på time hos fastlege.

Så bra du har helsepersonell du kan snakke med!

Vi har vært veldig åpne. Måtte fortelle tidlig på jobb til to kollegaer jeg jobber nært med. Og ellers rundt oss nå etter det ble klart at det gikk mot abort. Har fortalt det til alle egentlig.
Ble naturlig sånn. Særlig siden datteren min på 14 visst jeg var gravid og hadde behov for å kunne snakke om det åpent.

Det er jo veldig forskjellig hva man er komfortabel med å dele. Men jeg syns det har vært godt. Også er det sååå mange som har opplevd det samme eller lignende. Så får jo mye forståelse og støtte da.