Bibs prøver på førstemann!

9 Dpo! Tatt med morgenurin![emoji173]️
IMG_2620.JPG

Er ihvertfall ikke i tvil lenger om det er en strek. Aldri hatt positiv test så tidlig før, og den er tilogmed like sterk nå som den har pleid å være på ikm! Og ekstra kjekt å kjenne etter på symptomene nå! Det er ikke lenger bare innbilning! Kvalm til tider, orker mindre mat men vil spise oftere. Tisser mye om nettene, selv om det er noe jeg alltid gjør! Så trett at jeg har lagt meg kl 8 de siste kveldene! Og sist men ikke minst, ømme bryster med av og på stikninger i!

Da har jeg bare en ting å si: vær så snill å bli hos meg[emoji173]️

Heine eller Helle[emoji173]️
 
Last edited:
IMG_2582.JPG
IMG_2620.JPG


Litt av en stigning på en dag! Lover godt<3
Har inntatt min første blodfortynnende tablett og bestilt time til ultralydsjekken jeg ble lovet. Litt skuffet over at de ikkje vil ta ultralyd før uke 7, når jeg har pleid å miste i uke 6/7. Så jeg vurderer å bare avlyse den og heller gå til den ultralydtimen jeg fikk i forbinnelse med å sjekke hvorfor syklusen min har vert så lang de siste mnd. På den timen er jeg 8 uker på vei, så det er jo ikke mye til og fra uke 7!
Kjenner at det å få positiv test gjør meg utrolig glad, men samtidig som det synker inn så klarer jeg ikke innstille meg på at jeg er gravid. Jeg har jo vært det så mange ganger, at det ikke føles som et tjohei! Jeg vil jo ikke bare være gravid, jeg vil fullføre svangerskapet. Så for meg føles det ikke virkelig før jeg har passert min faste abort periode og får se ett bankende hjerte. Er litt trist å ikke klare glede seg skikkelig! Gruer meg liksom mer.. mister jeg min lille spire igjen, vet jeg ikke hvordan jeg kommer til å ta det[emoji20]
Har tilogmed bedd til høyere makter denne pp! Kan ikke annet enn å bli litt overtroisk når det da kommer en positiv test! Jeg får nå bare fortsette å be![emoji173]️
 
Bibs<3 skrev:
Vis vedlegget 235774Vis vedlegget 235775

Litt av en stigning på en dag! Lover godt<3
Har inntatt min første blodfortynnende tablett og bestilt time til ultralydsjekken jeg ble lovet. Litt skuffet over at de ikkje vil ta ultralyd før uke 7, når jeg har pleid å miste i uke 6/7. Så jeg vurderer å bare avlyse den og heller gå til den ultralydtimen jeg fikk i forbinnelse med å sjekke hvorfor syklusen min har vert så lang de siste mnd. På den timen er jeg 8 uker på vei, så det er jo ikke mye til og fra uke 7!
Kjenner at det å få positiv test gjør meg utrolig glad, men samtidig som det synker inn så klarer jeg ikke innstille meg på at jeg er gravid. Jeg har jo vært det så mange ganger, at det ikke føles som et tjohei! Jeg vil jo ikke bare være gravid, jeg vil fullføre svangerskapet. Så for meg føles det ikke virkelig før jeg har passert min faste abort periode og får se ett bankende hjerte. Er litt trist å ikke klare glede seg skikkelig! Gruer meg liksom mer.. mister jeg min lille spire igjen, vet jeg ikke hvordan jeg kommer til å ta det[emoji20]
Har tilogmed bedd til høyere makter denne pp! Kan ikke annet enn å bli litt overtroisk når det da kommer en positiv test! Jeg får nå bare fortsette å be![emoji173]️
Klikk for å utvide …
Gratulerer så mye :D
 
IMG_2705.JPG

11 dpo![emoji173]️ blir så glad av å se den gå oppover<3 i natt var det utrooolig vanskelig å holde seg til en test! Siste toalett besøk før jeg lukket øynene var ca 22:00. Så våknet jeg kl 01, av den merkeligste og virkelige drømmen! Jeg klarte ikke sovne igjen så da måtte jeg telle ned på ny. Men en skulle tro blæra mi hadde en klokke. For nøyaktig tre timer senere våknet jeg igjen og måtte på do! Denne gang klarte jeg holde meg til 06:30! Vil jo for alt i verden ikke teste meg med mindre konsentrert urin en de forrige å se resultatet bli svakere![emoji28]
IMG_2706.JPG

8dpo, 9dpo, 10dpo og 11dpo<3
Nå er jeg tom for billigtester, har bare en ukesindikator igjen, og den brenner jeg av på lørdag[emoji173]️
 
Last edited:
IMG_2734.JPG

13 dpo! Da var den siste testen tatt, dagen før IKM[emoji173]️ nå er det ihvertfall sikkert<3
Aldri fått 2-3 på ukesinditatoren før, ikke engang lenge etter ikm. Så alt denne gang lover bra og bedre enn noen gang!
Lille spire, bli hos meg - jeg elsker deg allerede[emoji173]️
 
En liten symptom oppdatering i dagboken!
Var «heldig» å fikk mye ganske fort.. er nå 4+6 eller 5 uker, og symptomene begynner å løpe løpsk.
Luktesansen min er plagsomt god! Alt lukter sterkt og det som ikke lukter godt gjør meg kvalm og i tillegg så lukter jeg det så godt at jeg til tider sliter med å sovne!
Om nettene står jeg opp minst 3 ganger for å gå på do[emoji30]
«Morgenkvalmen» kommer hver gang jeg er LITT sulten. Orker ikkje mye mat, men må spise oftere.
Puppene mine føles ut som to sandsekker og brystvortene eeer så vonde å ta på!
Men det symptomet som er værst, som jeg får SÅ stor medlidenhet for mannen på, er hormonene som helt har tatt over kroppen min! Jeg gråter for alt, enten det er lykketårer eller tristetårer. Og temperamanget kan gå fra 0 til 100 på 1 sekund av de minste ting. Heldigvis biter jeg det i meg ganske fort, beklager meg og vi ler det bort[emoji849] men stakkers menn som må gå 9 mnd med en tikkende bombe!
Det blir mitt mål i svangerskapet! Ikkje la det gå alt for mye utover mannen<3
 
Off. Er nå 6+3, der hvor jeg før har mistet eller begynt å spotte.
Klarer ikke ett eneste dobesøk nå uten å titte på papiret å lete etter blod! Er så redd, og er så lei av å være redd! Mannen har på følelsen av at dette svangerskapet kommer til å gå bra, og tenker bare positivt. Men jeg klarer ikke lavær å lete etter feil eller tenke det værste.. har jeg ikke vondt i puppene en dag så tenker jeg det har gått vest! Når jeg ikke matcher alle symptomene som appen sier, tenker jeg det værste, som «hvorfor blir ikke mine brystvorter mørkere?? Det står jo at de kan bli det nå! Har det stoppet opp????»...

Det skulle ikke gått ann å spontanabortere [emoji26] lurer på når frykten skal forsvinne og jeg endelig kan juble..
 
Last edited:
Back
Topp