Småspor
Betatt av forumet
Javell!
Da vi er godt i gang med prøvingen, og har funnet ut at vi ikke lenger skal fortelle dette til dem rundt oss, tenkte jeg å prøve meg på litt dagbokrabbel. Og selv om ingen leser, kan det ihvertfall føles ut som om jeg letter på hjertet til noen som ikke dømmer eller ser ned på meg, og det er noe jeg trenger videre på ferden kjenner jeg!
Vi startet veien mot et rikere liv i oktober i fjord, da vi bestemte oss for å slutte på pillen etter bryllupet. Det gikk ikke lange tiden før det var liv laga - rettere sakt, jeg fikk kun ha en mensen etter pilleslutt før testen jublet GRAVID på bittelille julaften. Dette var litt av en julegave, og som nye, ivrige prøvere nølte vi ikke med å fortelle dette til foreldre på julaften, og resten av søsknene på nyttår.
Gleden varte ikke lenge, da jeg en uke etter nyttårsaften startet å spotte og noen dager senere, nesten 7 uker på vei fikk en spontanabort. Alt kom ut på EN stor blødning, kun en dag - og så var alt over..
Da dette var noe vi hadde lest var normalt, og vi var berredt på det selv om vi valgte å fortelle det til de nermeste, så tok vi det ikke så allverdens tungt og tenke at vi fikk prøve på ny.
Mensen kom sent etter aborten, og så var det bare å sette igang ved anntatt eggløsning. Rett som det var, ble vi gravide igjen, men denne gangen - kun 5 uker på vei, mistet jeg igjen.
Også dette tok jeg lett på og tenkte - jaja, jeg testet nok så tidlig at dette var en graviditet jeg egentlig ikke skulle lagt merke til. Kun en forsinket mensen som jeg har lest så mye om.. Så vi var ivrige på å starte en ny pp.
Denne gangen rakk ikke tante rød å melde ankomst før jeg merket noen vanvittige symptomer og det nesten ikke var vids i å ta test engang. Men når jeg testet, var den positiv som aldri før. Det føltes godt med en så sterk strek, og selvfølgelig håpet vi at dette var spiren som skulle komme til verden.
7+4 uker på vei, endte det nok en gang i spontanabort. Dette var den vonneste aborten jeg har hatt, men også den tristeste.
Jeg fikk komme til legen for å sjekke om alt var som det skulle, og ble sendt til spesial gynekolog. Tror aldri jeg har blitt så skuffet over å høre at alt er i orden før. Ikke en eneste negativ test, og alt var som det skulle på ultralyd. Jeg hadde tilogmed hatt en ny eggløsning ved undersøkelsen.
Så altså.. ingen hjelp å få? har jeg bare vært så urettferdig uheldig?
Fikk blodfortynnende til å starte på ved neste svangerskap, i tilfellet det skyltes blodpropp.
Så da var vi her, i vår 3 pp etter siste spontan abort, hvor vi nå har bestemt oss for å ikke stresse! Og med å ikke stresse mener vi alt for mye plikt sex. Vi har kjent godt på det, at det ikke er noe særlig spennende da du er nødt for å ha sex annen hver dag i ett spesifikk tidsrom,
så Jeg har tatt eggløsningstester denne mnd for å minimere antall dager vi må ha pliktsex på, å det ser ut som jeg skal ha det på lørdag - så det blir spennende å se om vi får det like lett til om vi treffer denne gangen også.
Nå får jeg i tillegg til blodfortynnende, komme inn til ultralyd i uke 6, for å se om alt er som det skal når jeg er gravid.
Kommer til å fyre ut noen innlegg i prøvingen og ved evnt graviditet, ettersom vi har bestemt oss for å holde tett frem til vi er 3 mnd på vei. Ønsker å kunne komme med en gladnyhet til familien og ikke bare triste, hvis det har seg slik at vi fortsetter å miste.
Så da får heller min overivrighet gå utover babyverden!
Da vi er godt i gang med prøvingen, og har funnet ut at vi ikke lenger skal fortelle dette til dem rundt oss, tenkte jeg å prøve meg på litt dagbokrabbel. Og selv om ingen leser, kan det ihvertfall føles ut som om jeg letter på hjertet til noen som ikke dømmer eller ser ned på meg, og det er noe jeg trenger videre på ferden kjenner jeg!
Vi startet veien mot et rikere liv i oktober i fjord, da vi bestemte oss for å slutte på pillen etter bryllupet. Det gikk ikke lange tiden før det var liv laga - rettere sakt, jeg fikk kun ha en mensen etter pilleslutt før testen jublet GRAVID på bittelille julaften. Dette var litt av en julegave, og som nye, ivrige prøvere nølte vi ikke med å fortelle dette til foreldre på julaften, og resten av søsknene på nyttår.
Gleden varte ikke lenge, da jeg en uke etter nyttårsaften startet å spotte og noen dager senere, nesten 7 uker på vei fikk en spontanabort. Alt kom ut på EN stor blødning, kun en dag - og så var alt over..
Da dette var noe vi hadde lest var normalt, og vi var berredt på det selv om vi valgte å fortelle det til de nermeste, så tok vi det ikke så allverdens tungt og tenke at vi fikk prøve på ny.
Mensen kom sent etter aborten, og så var det bare å sette igang ved anntatt eggløsning. Rett som det var, ble vi gravide igjen, men denne gangen - kun 5 uker på vei, mistet jeg igjen.
Også dette tok jeg lett på og tenkte - jaja, jeg testet nok så tidlig at dette var en graviditet jeg egentlig ikke skulle lagt merke til. Kun en forsinket mensen som jeg har lest så mye om.. Så vi var ivrige på å starte en ny pp.
Denne gangen rakk ikke tante rød å melde ankomst før jeg merket noen vanvittige symptomer og det nesten ikke var vids i å ta test engang. Men når jeg testet, var den positiv som aldri før. Det føltes godt med en så sterk strek, og selvfølgelig håpet vi at dette var spiren som skulle komme til verden.
7+4 uker på vei, endte det nok en gang i spontanabort. Dette var den vonneste aborten jeg har hatt, men også den tristeste.
Jeg fikk komme til legen for å sjekke om alt var som det skulle, og ble sendt til spesial gynekolog. Tror aldri jeg har blitt så skuffet over å høre at alt er i orden før. Ikke en eneste negativ test, og alt var som det skulle på ultralyd. Jeg hadde tilogmed hatt en ny eggløsning ved undersøkelsen.
Så altså.. ingen hjelp å få? har jeg bare vært så urettferdig uheldig?
Fikk blodfortynnende til å starte på ved neste svangerskap, i tilfellet det skyltes blodpropp.
Så da var vi her, i vår 3 pp etter siste spontan abort, hvor vi nå har bestemt oss for å ikke stresse! Og med å ikke stresse mener vi alt for mye plikt sex. Vi har kjent godt på det, at det ikke er noe særlig spennende da du er nødt for å ha sex annen hver dag i ett spesifikk tidsrom,
så Jeg har tatt eggløsningstester denne mnd for å minimere antall dager vi må ha pliktsex på, å det ser ut som jeg skal ha det på lørdag - så det blir spennende å se om vi får det like lett til om vi treffer denne gangen også.
Nå får jeg i tillegg til blodfortynnende, komme inn til ultralyd i uke 6, for å se om alt er som det skal når jeg er gravid.
Kommer til å fyre ut noen innlegg i prøvingen og ved evnt graviditet, ettersom vi har bestemt oss for å holde tett frem til vi er 3 mnd på vei. Ønsker å kunne komme med en gladnyhet til familien og ikke bare triste, hvis det har seg slik at vi fortsetter å miste.
Så da får heller min overivrighet gå utover babyverden!
Last edited:
Men bra du ikke gir opp!! Håper veldig at denne pp blir bedre for dere! 
tusen takk! Krysser alt vi har<3
Skal holde meg litt i skinnet dennegang og ikke kjøpe graviditetstest før ikm. Har ikke telling på hvor mye jeg har brukt på graviditetstester siden prøvingen startet!
kjipt å vente på to ikmer samme måned
men krysser fingrene
ikke mange dagene til du kan teste da 