Hvis man tenker på antallet barn som blir kvestet og omkommer av å bli snudd fremover før de fyller fire, så er det et så forsvinnende lite tall, vil tippe at det er tett på null, fordi av de 7-8 barn som dør i trafikkulykker årlig (av 900 000 barn i Norge) så dør de fleste av dem fordi de ikke sitter sikret etter GJELDENDE regelverk, og om man sitter i fremovervendt stol er det etter gjeldende regelverk.
Skal også sies at i alvorlige ulykker der bilen blir totalvrak eller havner under vann så spiller det så utrolig liten rolle om man sitter den ene eller den andre veien.
Så noe som er et så marginalt problem, en så liten problemstilling, er latterlig superviktig i en del forum.
Synes mannen min sa det best. Jeg sa at ei hadde spurt i forumet om det var greit at hun snudde ungen på 3 år og 10 måneder fordi ungen bare spøy bakover, og mannen min himlet med øynene og sa «problemet hennes er at hun bryr seg om hva folk på et tilfeldig forum mener! Hvorfor spørre? Det er deilig å være mann. Jeg hadde bare snudd ungen.»
Sjansen for at man blir skadet av å klarte i et tre eller at man dør ved å leke ved et vann er jo MYE større enn for at man blir skadet eller dør av å sitte forovervendt i en moderne bil i Norge i 2018.
Om man skulle tatt med seg logikken ut av bilen burde unger måttet ha på seg hjelm hele tida når de var ute og lekte.
Jeg synes i allefall det er direkte tragikomisk at så mange har gjort dette til en nesten religiøs overbevisning og satt et skarpt skille. De som snur barna fremovervendt før 4-årsdagen er forferdelige forferdelige mennesker. Også sitter man der på sin høye moralistiske hest og er fryktelig fryktelig opptatt av snu-forovervendt-flisen i sin søsters øye, men hva med alle bjelkene i eget øye? Nei, de finnes ikke, for har man barnet bakovervendt til barnet er 4 år, og enda bedre: til barnet er 7 år, fortjener man gullmedalje og et stort diplom der det står «Verdens Beste Mamma». Og du vet at barnet ditt har en strålende framtid og vil leve lykkelig alle sine dager fordi du gjorde en så god og riktig jobb og hadde det bakovervendt til sjuårsdagen. Da kan du klappe deg på skuldra.
Jeg har min treåring bakovervendt altså, men jeg tror på ingen som helst måte at DET gjør meg til en bedre mamma enn den koselige mammaen i barnehagen som har snudd sitt barn framovervendt.
Jeg synes det er andre ting som er så UTROLIG mye viktigere. Tilknytning, kjærlighet, omsorg.
Ser dere at mange av disse mammaene har det? Og at mange mammaer som har barna bakovervendt ikke har det? For eksempel alle de som forteller andre mammaer hvor forferdelige de er? Hva slags forbilder er de for sine barn?