En uknuselig liten glassko...

12 DPO!

Testet positivt i høst på 12 DPO, måtte teste fordi vi skulle på hyttetur med venner. Og den ble MAKS positiv, på RFSU strimmeltest som mange har så dårlige erfaringer med.

Sovet bare på et halvt øye i natt, typisk meg natta før det skal skje noe. For i kveld skal vi på Bob Dylan i Oslo! Blir bare ned i dag og opp igjen i morgen, men vi gleder oss både til konsert og kjærestetid. :love017

Èn ting er mannen og jeg er beryktet for, og det er det at vi er god på å kose oss! :Heartred
 
Shoegrl skrev:
12 DPO!

Testet positivt i høst på 12 DPO, måtte teste fordi vi skulle på hyttetur med venner. Og den ble MAKS positiv, på RFSU strimmeltest som mange har så dårlige erfaringer med.

Sovet bare på et halvt øye i natt, typisk meg natta før det skal skje noe. For i kveld skal vi på Bob Dylan i Oslo! Blir bare ned i dag og opp igjen i morgen, men vi gleder oss både til konsert og kjærestetid. :love017

Èn ting er mannen og jeg er beryktet for, og det er det at vi er god på å kose oss! :Heartred
Klikk for å utvide …
Herlig! Kos dere med kjærestetid :Heartred
 
Kos dere i Oslo og på konsert :)
 
I dag er jeg 14 DPO-ish. Lurer på når IKM er, eller når TR kommer. Det kan være alt fra i dag, til tja - tirsdag? I følge FF er det i morgen, både testdag og TR. Er så vanskelig å vite når syklusen har vært ute og syklet en del siden sommer. Og ikke lett å vite hverken eller ut i fra fysiske symptomer heller, da hver TR og graviditeter har vært SÅ vidt forskjellige. :arghh:

Mannen føler seg ganske sikker på og håper vi har blitt gravide igjen. Både pga. det raseriutbruddet mitt i forrige uke, pluss at den dagen vi var på Bob Dylan-konsert, så kom sporhunden i meg frem igjen. Har vanligvis god luktesans, men de gangene jeg har vært gravid har det vært ekstremt. Sånn har det vært i det siste også. Jeg holdt på å brekke meg i det ei dame kom og satte seg ovenfor oss på bussen. Hun stanket helt grusomt, jeg holdt på å kaste opp over mannen, samtidig som jeg forsøkte å holde meg. Det var så ille at jeg vurderte å flytte meg, men det hadde vært så lite diskré og jeg ville ikke gjøre dama forlegen. Hun var i 60-70 årene.

Usikker på hva hun egentlig luktet, enten var det tigerbalsam e.l. ellers så var det alkohol. Kjente den samme lukta i køa fra noen andre på vei inn til spektrum også, så regner med det var alkohol. Ble litt irritert på mannen for at han bare gliste når jeg sa det stanket overalt rundt meg, at jeg ble uvel og følte for å kaste opp, for han tolker det veldig positivt. :p

Mmm - sykt mye å glede seg over at jeg blir uvel! :shifty:

Venter på TR da, kjenner mye murringer og stikk. Vet ikke om jeg orker å teste. Har ingen symptomer egentlig. Har knadd masse på puppene for å kjenne etter om det er antydning til ømhet, men ikke utover normalen når man knar litt. :hilarious: Får se om jeg hiver meg med resten av gjengen i morgen, ila. helga eller over helga. :)
 
Men er det ikke bedre å ta en test da? Så slipper du å gruble?
Eller er du nervøs for svaret?

Artig med dama på bussen da. Skal ikke kimse av sporhund neser. Slitsomt det[emoji12][emoji23]
 
..spireliten.. skrev:
Men er det ikke bedre å ta en test da? Så slipper du å gruble?
Eller er du nervøs for svaret?

Artig med dama på bussen da. Skal ikke kimse av sporhund neser. Slitsomt det[emoji12][emoji23]
Klikk for å utvide …

Er så blandede følelser for resultatet, at jeg vet ikke om jeg tør å teste i det hele tatt.

Kjenner en del av meg er litt pessimistisk, ikke for å ikke få en positiv test, men for å teste positivt, for da blir det litt sånn "ja, hvor lang tid skal jeg kaste bort på denne spiren, før alt går i dass allikevel?" hvis du skjønner meg? Har så inderlig ikke lyst til å være negativ rundt dette, men etter gjentagende skuffelser og sorger, så synes jeg det er tøft.

Kan uansett ikke teste før TIDLIGST i morgen, har svingt pisken og holdt de andre i ørene, som er utålmodige etter å teste, og da kan ikke jeg som ikke er ivrig på å teste bryte avtalen. :hilarious:
 
Spennende da med de symptomene ;) Lykke til med testinga :Heartred
Håper dere hadde en fin tur til Oslo og konsert :)
 
Jeg hadde også avventet til søndag. Håper du får positiv test når du endelig tør å teste! :D
 
MiniMe80 skrev:
Spennende da med de symptomene ;) Lykke til med testinga :Heartred
Håper dere hadde en fin tur til Oslo og konsert :)
Klikk for å utvide …

Nei, det er jo ikke symptomer! Sånn kan det jo være uansett. :p

Takk, vi koste oss veldig. :) Hvordan går det med deg? Håper det går bra. (Sniker meg inn i dagboka di nå)
 
Shoegrl skrev:
Nei, det er jo ikke symptomer! Sånn kan det jo være uansett. :p

Takk, vi koste oss veldig. :) Hvordan går det med deg? Håper det går bra. (Sniker meg inn i dagboka di nå)
Klikk for å utvide …
Når de er forsterket så er det symptomer ;) Har god luktesans selv.
 
Shoegrl skrev:
Takk, vi får se om jeg tør. ;)

Hvordan ligger du an i løypa? Du har kommet det i DPO-land du også, ikke sant?
Klikk for å utvide …

Jeg er i limboland og aner ikke hva som skjer. :p Jeg trodde jeg var i DPO-land, men tempen er fortsatt lav, og ikke noe tegn til TR. Dersom eggløsningen var da jeg tror, så er jeg 15 dpo i dag, men neppe. Har heller tegn på at kroppen har prøvd/prøver på ny eggløsning. Så jeg skjønner fint lite og ingenting, og får bare tempe videre. Skjer det ikke noe til etter påske så blir det gyn. Jeg orker ikke å gå i uvisshet i evigheter.
 
XuperB skrev:
Jeg er i limboland og aner ikke hva som skjer. :p Jeg trodde jeg var i DPO-land, men tempen er fortsatt lav, og ikke noe tegn til TR. Dersom eggløsningen var da jeg tror, så er jeg 15 dpo i dag, men neppe. Har heller tegn på at kroppen har prøvd/prøver på ny eggløsning. Så jeg skjønner fint lite og ingenting, og får bare tempe videre. Skjer det ikke noe til etter påske så blir det gyn. Jeg orker ikke å gå i uvisshet i evigheter.
Klikk for å utvide …

Er så ugreit når kroppen ikke spiller på lag. Jeg hadde også kontaktet gynekolog hadde syklusen vært i ulage lenge, man blir tullete av å gå rundt i uvisshet.

Får håpe EL kommer før påske! :)
 
Shoegrl skrev:
Er så ugreit når kroppen ikke spiller på lag. Jeg hadde også kontaktet gynekolog hadde syklusen vært i ulage lenge, man blir tullete av å gå rundt i uvisshet.

Får håpe EL kommer før påske! :)
Klikk for å utvide …

Ja, det får være måte på å måtte vente lenge. Nå er det jo 9 uker siden fødselen, burde komme igang nå ...

Håper jeg også!
 
Shoegrl skrev:
Er så blandede følelser for resultatet, at jeg vet ikke om jeg tør å teste i det hele tatt.

Kjenner en del av meg er litt pessimistisk, ikke for å ikke få en positiv test, men for å teste positivt, for da blir det litt sånn "ja, hvor lang tid skal jeg kaste bort på denne spiren, før alt går i dass allikevel?" hvis du skjønner meg? Har så inderlig ikke lyst til å være negativ rundt dette, men etter gjentagende skuffelser og sorger, så synes jeg det er tøft.

Kan uansett ikke teste før TIDLIGST i morgen, har svingt pisken og holdt de andre i ørene, som er utålmodige etter å teste, og da kan ikke jeg som ikke er ivrig på å teste bryte avtalen. :hilarious:
Klikk for å utvide …

Haha. Jeg skjønner.

Og forstår apsulutt at du er nervøs. Men denne gangen skal alt gå bra! Det er deres tur nå:)
 
Et lite tankestreif i snart natten, her jeg sitter alene. Mannen kommer vel hjem ganske snart...

Jeg kjenner jeg ikke tør å teste helt, men heller bare vente på TR, uavhengig hvor mange dager/uker det enn vil ta. Kan vente helt til fødsel jeg, hvis det er det om å gjøre. Vi tok tidlig ettermiddag, mannen og jeg i dag, og satte oss i spabadet når vi kom hjem, før jeg skulle kjøre han til en tilstelning. Pratet litt da, og jeg innrømte for han, at en del av meg er redd for å teste, for selv om vi ikke har forsøkt så aktivt, så har man alltids et lite fnugg av håp innerst inne, om å bli gravid igjen. Hadde nok blitt bittelitt skuffa tror jeg ved en negativ test.

Men igjen - hadde jeg testet positivt, så vet jeg ikke om jeg hadde blitt så veldig glad. Fordi frykten for å miste hadde muligens overskygget gleden. Og ikke minst det å skulle bli like dårlig som i siste svangerskap, kan jeg ikke forestille meg å måtte gå igjennom igjen. Og heller ikke den runden med å være bekymret, engstelig og redd for å miste. For ikke å snakke om hvor bortkastet tiden blir, ved å skulle bli gravid på nytt, forså å feile IGJEN!

Orker jeg virkelig å gå igjennom alt dette igjen? Følelsesvirvaret? Og den fysiske og psykiske påkjenninga?

Ønsker å få et barn, sammen med min kjære. Men det er jo ikke en selvfølge, at alle får barn. Det er jo jeg et vandrende eksempel på, som adoptert.

Mest lyst til å fortrenge dette, og heller glede meg på andres vegne og deres lykke når de lykkes. For det er jo den mest naturlige reaksjonen - å skulle bli overlykkelig ved positiv test!

Jeg holdt forresten på å havne i en veldig stygg bilulykke på vei hjem i dag. Full fart på E6, og en dritt så ikke meg i blindsonen og bare la seg rett ut inn mot min side, så jeg måtte hive meg over rattet og styre over i feltet til høyre for meg igjen! Heldigvis var det ingen der, så det gikk bra. Men jeg ble redd og pulsen OG pelsen STO til værs!

Livet er skjørt, men heldigvis i følge mannen er jeg en god sjåfør... :rolleyes:
 
Livet er ikke enkelt. Det gjør meg forbannet! Ja forbannet! når snille gode mennesker som prøver å få et barn sammen. Blir gravide, og går igjennom et helvete uten like, også får de ikke premien til slutt. Kjøss meg bak![emoji37] det er så urettferdig at jeg blir dårlig bare av å tenke tanken.

Jeg skjønner godt at tanken pånå bli gravid igjen gjør deg drit nervøs. Dere har vert igjennom noe ingen av oss andre kan sette oss inn i.
Om du ikke klarer tanken på å gå gravid en gang til. Så er det kanskje ikke rette måten å få barn på? Kanskje dere heller burde satt i gang kabalen med adopsjon?
Hva sier mannen din til tankene dine da?

God sjåfør er du[emoji171] det har mannen din helt rett i.
 
Back
Topp