Vi som venter barn nummer 3, eller flere

[Kneslepipp]

Takker for konkrete tips!
Ja, puste med magen, og tenke at husarbeid ikke har førsteprioritet er nok viktig!
Får vel "kreve" litt mer av sambo også.
Har han ledig tid går det ofte til huset, eller andre ting. For meg er familietid viktigere enn at f. eks bad blir ferdig innen en viss tid.
Lille er så liten ennå, så kun eldste som kan hjelpe til ennå, men det hjelper jo på det også!

Takk for fine tips!

Minstemann er 2 år og har faste gjøremål her i huset, alt går ;-)
...han tar fatet sitt på kjøkkenbenken hver gang etter et måltid blandt annet
Viktig at de ikke gjør for mye, men heller ikke for lite

 

[mamsemor]

Minstemann er 2 år og har faste gjøremål her i huset, alt går ;-)
...han tar fatet sitt på kjøkkenbenken hver gang etter et måltid blandt annet
Viktig at de ikke gjør for mye, men heller ikke for lite

Så flink han er!
Min på 18 mnd går ikke alene ennå, så kan ikke be henne krabbe inn med sin asjett liksom. Men det kommer nok etterhvert! Eldste rydder jo etter seg.

 

[Peace&Love]

Jeg tenker jo at det ordner seg.
Men siden jeg kommer til å stå med mesteparten alene, kan det være greit å få litt tips fra andre, om hvordan man best kan gjøre ting! Hadde sambo kunne tatt sin del i hverdagen hadde jeg ikke tenkt på det i det hele tatt. Men å være alene med å få opp tre barn, og følge opp alle aktiviteter osv. vil jeg heller være litt "forberedt" enn å stå med skjegget i postkassen.

Jeg kan ikke dele meg i to, så synes det er fint om noen erfarne flerbarnsmødre som ikke får hjelp av mannen eller andre, har noen gode råd!

Jeg er mye alene jeg også. Mannen jobber medleverturnus så er ofte borte fire-fem dager i slengen. Han har i tillegg mange aftenvakter

Som nevnt over er gode rutiner viktig og ikke minst multitasking på høyt nivå ;-)
Mine alenerutiner vil bli nogenlunde slik:
Barna våkner ca 07, morgenstell og påkledning. Amming når baby våkner, morgenbarnetv på de på 3 og 5, største på 8år, ordner seg selv og går til skolen kl 08.
Klær er lagt frem kvelden før og matpakker smurt.

Går til bhg med de to mellomste.

Hjem med baby, gjøre husarbeid, gjøre klar til middag, hjelpe største med lekser når han kommer hjem kl 14.

Hente i bhg, lage middag med hjelp fra barna. Største står for middagen to ganger i uka, med litt hjelp.
Leke etter middag til 17.30.

Kveldsrutiner: de to mellomste bader eller dusjer og tar på pysj. Er klare til barnetv kl 18. Steller baby under barnetv.
Lager kveldsmat kl 18.30.

19.00; legger treåring. To eldste ser resten av barnetv.
19.30: legger femåring.
Leser bok for begge, ammer baby samtidig om sulten eller har henne i vippestol.
Eldste legger seg selv kl 20.

Ettersom babyen kommer inn i rutinene vil hun bli lagt 18.30, i mens de andre spiser kveldsmat.

Vi har aktiviteter på mandager og onsdager. Jeg tar da med alle barna. Drar og handler el.lign med de to yngste eller ser på. Dette er i barnetvtid så rutinene blir de samme bare forskjøvet med en halvtime ;-)

Det som er viktig for meg er alenetiden etter kl 20. Da er det meg, meg, meg og kjærestetid om mannen er hjemme :-D

 

[Sweetheart85]

Jeg hadde ikke satt nr.3 til verden om det ikke hadde vært for at jeg har en mann med 8-16 jobb og flexitid. Og at vi har flytta på landet og kan sende ut ungene med masse boltreplass.
Men jeg spyr litt av å høre de som farger alt rosenrødt og at "ALT" går så fint bare en planlegger godt og er positiv. Ikke alt går som planlagt hele tiden Og det er seriøst utfordringer i hverdagen. I tillegg lurer jeg på om dere noensinne da har noe liv utenom mann og barn på hverdager, for det er jeg avhengig av Og ja, vi har svigers (og gamlefar) boende på gården og jeg synes det er gull verdt at barna får vokse opp med noen andre enn bare mamma og pappa.

Spørsmål: Er man vant med turnusarbeid på mannen/å være mye alene om ansvaret fra før av, så er det vel kanskje ikke så stor overgang som man tror fra 2-3 eller 3-4? Jeg synes jo det er skikkelig tøft å stå alene med ungene og har alltid god hjelp rundt meg (dels også pga helsa mi). Så jeg kan på en måte ikke forestille meg noe annet, men en tilpasser seg vel alltid nye situasjoner.

 

[Peace&Love]

Jeg hadde ikke satt nr.3 til verden om det ikke hadde vært for at jeg har en mann med 8-16 jobb og flexitid. Og at vi har flytta på landet og kan sende ut ungene med masse boltreplass.
Men jeg spyr litt av å høre de som farger alt rosenrødt og at "ALT" går så fint bare en planlegger godt og er positiv. Ikke alt går som planlagt hele tiden Og det er seriøst utfordringer i hverdagen. I tillegg lurer jeg på om dere noensinne da har noe liv utenom mann og barn på hverdager, for det er jeg avhengig av Og ja, vi har svigers (og gamlefar) boende på gården og jeg synes det er gull verdt at barna får vokse opp med noen andre enn bare mamma og pappa.

Spørsmål: Er man vant med turnusarbeid på mannen/å være mye alene om ansvaret fra før av, så er det vel kanskje ikke så stor overgang som man tror fra 2-3 eller 3-4? Jeg synes jo det er skikkelig tøft å stå alene med ungene og har alltid god hjelp rundt meg (dels også pga helsa mi). Så jeg kan på en måte ikke forestille meg noe annet, men en tilpasser seg vel alltid nye situasjoner.

Det er jo alltid dager som er tyngre enn andre selv om man er positiv og har godt innarbeidede rutiner. Det er dager hvor man feks har fått lite søvn pga syke barn. Er man sliten og ikke har mye overskudd har man kortere lunte ifht søskenkrangel osv.

Poenget er at det å ha gode rutiner og trygge barn som ikke gir så store utfordringer er at det er hardt arbeid. Det er dette jeg vier all min tid til, og alenetid har jeg etter at barna har lagt seg for kvelden. Barna er mitt livsprosjekt og det er jeg stolt av

Om jeg har et liv utenom mann og barn? Selvfølgelig.
Har jeg lyst til å finne på noe med venner så tar jo mannen barna, og er jeg og mannen bedt bort eller skal ha fest så stiller besteforeldre opp.
Jeg skjønner ikke helt hva det har å gjøre med hvordan man organiserer hverdagen med tre-fire små... ;-)

Ditt siste spørsmål er det ingen logikk bak. Det er jo selvfølgelig tyngre å være alene enn ikke....!
Og det var stor forskjell på å ha to og tre. Det tror jeg alle trebarndforeldre skriver under på :-D Klisjéen med at man kun har to armer, øyne osv er nok dessverre sann.
Når det kommer til overgangen fra tre til fire derimot tror jeg det går helt fint. Har man innarbeidet hverdagsrutiner for tre barn så sklir den fjerde rett inn i kaoset

Vi er alle forskjellige. Jeg kunne f.eks aldri trivdes på landet og å bo sammen med svigers hadde vært uaktuelt. Jeg trenger privatliv, og vil velge selv hvor ofte og når jeg er sosial. Dette er også en fordel med kvelder hvor mannen jobber. Jeg får være alene og styre selv og vi blir ikke lei hverandre.

Om dere bor så tett på hverandre er dere jo avhengig av at alle har de samme rutinene, reglene og konsekvensene. Det må jo være en utfordring i seg selv?
Barn har jo et mye større behov for å teste grenser om alle ikke er samkjørte.
Og så lurer jeg også på hvilke utfordringer med barna du ser på som seriøse?

 

[Flub85]

Vi venter nr 2 og 3. Storebror er 2 år.

Jeg er mest spent på nattesøvn. Tror mannen kommer til å gå på veggen! 2-åringen er fortsatt litt ustabil på nattsovingen. Jeg er redd de kommer til å vekke hverandre alle 3, er jo så lytt i huset, og vi har alle soverom vegg i vegg.
Jeg ser for meg følgende scenario: har ammet og evt byssa på tvillingene fra f.eks. 03-04.15. Også sovner de endelig. Da kommer storebror inn til oss, smeller i døra og vekker alle igjen. Hehe....

 

[Agnete]

Jeg hadde ikke satt nr.3 til verden om det ikke hadde vært for at jeg har en mann med 8-16 jobb og flexitid. Og at vi har flytta på landet og kan sende ut ungene med masse boltreplass.
Men jeg spyr litt av å høre de som farger alt rosenrødt og at "ALT" går så fint bare en planlegger godt og er positiv. Ikke alt går som planlagt hele tiden Og det er seriøst utfordringer i hverdagen. I tillegg lurer jeg på om dere noensinne da har noe liv utenom mann og barn på hverdager, for det er jeg avhengig av Og ja, vi har svigers (og gamlefar) boende på gården og jeg synes det er gull verdt at barna får vokse opp med noen andre enn bare mamma og pappa.

Spørsmål: Er man vant med turnusarbeid på mannen/å være mye alene om ansvaret fra før av, så er det vel kanskje ikke så stor overgang som man tror fra 2-3 eller 3-4? Jeg synes jo det er skikkelig tøft å stå alene med ungene og har alltid god hjelp rundt meg (dels også pga helsa mi). Så jeg kan på en måte ikke forestille meg noe annet, men en tilpasser seg vel alltid nye situasjoner.

Hvorfor spyr du av noen som takler livet som flere barnsforeldre bra?
Det ha litt motsatt effekt på meg, jeg beundrer de og ser virkelig opp til de.
Jeg suger til meg alle tips jeg kan få og prøver også å få vår hverdag til å bli mer rutinepreget
Jeg er spent på hvordan jeg skal komme meg ut av døren før 730 om morgen for å levere på skole, ser for meg at det blir travelt med amming, og sørge for at de to andre blir ferdig i tide Jeg tror det er stor forskjell på 2-3 barn, vi har bare to armer og sliter med å holde de to vi har samlet
Vi har ikke hjelp i hverdagen og min kjære er mye borte på jobb, men så utrolig godt det blir når han er hjemme. Jeg orker ikke så enormt mye sosialt liv, ikke pga barna men fordi jeg blir sliten av det

 

[Peace&Love]

Hvorfor spyr du av noen som takler livet som flere barnsforeldre bra?
Det ha litt motsatt effekt på meg, jeg beundrer de og ser virkelig opp til de.
Jeg suger til meg alle tips jeg kan få og prøver også å få vår hverdag til å bli mer rutinepreget
Jeg er spent på hvordan jeg skal komme meg ut av døren før 730 om morgen for å levere på skole, ser for meg at det blir travelt med amming, og sørge for at de to andre blir ferdig i tide Jeg tror det er stor forskjell på 2-3 barn, vi har bare to armer og sliter med å holde de to vi har samlet
Vi har ikke hjelp i hverdagen og min kjære er mye borte på jobb, men så utrolig godt det blir når han er hjemme. Jeg orker ikke så enormt mye sosialt liv, ikke pga barna men fordi jeg blir sliten av det

Det blir ikke mye til sosialt liv her heller altså
Når kvelden kommer er man som du skriver sliten, også er jeg heller ikke så sosial av meg.
Jeg er en typisk introvert :-D

Vi er så heldige å ha skole rett ved så eldste kan gå selv. Barnehagen er også kun fem min gåtur unna.
Det letter mye. Skjønner godt at det blir mer stress når man må forholde seg til tid på levering. Trøtte og sultne barn osv.. Lavt blodsukker er flerbsrnsforeldres verste fiende :-D

Nei, den "jeg spyr" kommentaren hadde det vært mer hold i om den var reflektert og logisk formulert, gitt ;-)

 

[Kneslepipp]

Jeg tenker jo at det ordner seg.
Men siden jeg kommer til å stå med mesteparten alene, kan det være greit å få litt tips fra andre, om hvordan man best kan gjøre ting! Hadde sambo kunne tatt sin del i hverdagen hadde jeg ikke tenkt på det i det hele tatt. Men å være alene med å få opp tre barn, og følge opp alle aktiviteter osv. vil jeg heller være litt "forberedt" enn å stå med skjegget i postkassen.

Jeg kan ikke dele meg i to, så synes det er fint om noen erfarne flerbarnsmødre som ikke får hjelp av mannen eller andre, har noen gode råd!

- får du INGEN hjelp av mannen ? :-/

 

[Agnete]

Det blir ikke mye til sosialt liv her heller altså
Når kvelden kommer er man som du skriver sliten, også er jeg heller ikke så sosial av meg.
Jeg er en typisk introvert :-D

Vi er så heldige å ha skole rett ved så eldste kan gå selv. Barnehagen er også kun fem min gåtur unna.
Det letter mye. Skjønner godt at det blir mer stress når man må forholde seg til tid på levering. Trøtte og sultne barn osv.. Lavt blodsukker er flerbsrnsforeldres verste fiende :-D

Nei, den "jeg spyr" kommentaren hadde det vært mer hold i om den var reflektert og logisk formulert, gitt ;-)

Det sosiale får vi ta når vi blir gamle Hihi
Skulle ønske vi bodde nærmere skolen også, hadde lettet utrolig mye.
Var så deilig når ingen gikk på skolen enda, da var det bare å ta livet med ro, så fort skolen begynte så ble alt litt mer hektisk. Nå går vi mot vår og lysere tider, det blir lettere å stå og regner med at etter noen uker så sitter rutinene med to små og en på skolen
Og siden min samboer jobber turnus så blir det jo noen seine morgene på meg og babyen også
Og jeg synes ikke det er til å spy av å lese om dere som har tre eller fler, jeg selv blir inspirert å tenker at dette skal jeg klare også
Så får jeg passe på blodsukkeret og få mat i de små, da vil jo garantert dagen bli lettere for oss

 

[mamsemor]

- får du INGEN hjelp av mannen ? :-/

Han er jo ikke offshore eller noe.
Men han drar på jobb før barnehage, så han ordner seg selv, og jeg ordner barna.
Så må jeg levere i barnehagen.
På dagen har jeg ofte lege, jordmor, eller husarbeid. Matinnkjøp.
Henter på barnehagen, lager middag, setter eldste i gang med lekser.

Så fort sambo kommer hjem, kjører jeg eldste på aktiviteter de dager hun har det, og meg selv på gravid aktivitet, mens han ser til minste. Noen ganger er minste lagt når vi kommer hjem igjen, andre ganger gjør jeg det.
Men da må jeg rydde bort oppvask, klesvask osv. I helger holder han ofte på med huset nå, for at vi skal bli ferdig.

Kort fortalt:
- sambo jobber før/etter levering i barnehage
- han kommer hjem, og overlapper med minste når jeg kjører til aktiviteter
- han ordner med oppussing

Så nå i disse oppussingstider står jeg for mesteparten med barna, mens han jobber og pusser opp. Håper det blir mer fordelt i helger når vi endelig blir ferdig. Men arbeidstiden er vanskelig å endre, og siden eldste har aktiviteter bestemte klokkeslett må vi kjøre når han kommer inn døren.

Når vi ikke pusser opp er han flink å f.eks ta med eldste på kino osv.
Men da står jeg fortsatt igjen med to små. Ti hi! Vi finner ut av det når nummer tre kommer.

 

[mamsemor]

Jeg er mye alene jeg også. Mannen jobber medleverturnus så er ofte borte fire-fem dager i slengen. Han har i tillegg mange aftenvakter

Som nevnt over er gode rutiner viktig og ikke minst multitasking på høyt nivå ;-)
Mine alenerutiner vil bli nogenlunde slik:
Barna våkner ca 07, morgenstell og påkledning. Amming når baby våkner, morgenbarnetv på de på 3 og 5, største på 8år, ordner seg selv og går til skolen kl 08.
Klær er lagt frem kvelden før og matpakker smurt.

Går til bhg med de to mellomste.

Hjem med baby, gjøre husarbeid, gjøre klar til middag, hjelpe største med lekser når han kommer hjem kl 14.

Hente i bhg, lage middag med hjelp fra barna. Største står for middagen to ganger i uka, med litt hjelp.
Leke etter middag til 17.30.

Kveldsrutiner: de to mellomste bader eller dusjer og tar på pysj. Er klare til barnetv kl 18. Steller baby under barnetv.
Lager kveldsmat kl 18.30.

19.00; legger treåring. To eldste ser resten av barnetv.
19.30: legger femåring.
Leser bok for begge, ammer baby samtidig om sulten eller har henne i vippestol.
Eldste legger seg selv kl 20.

Ettersom babyen kommer inn i rutinene vil hun bli lagt 18.30, i mens de andre spiser kveldsmat.

Vi har aktiviteter på mandager og onsdager. Jeg tar da med alle barna. Drar og handler el.lign med de to yngste eller ser på. Dette er i barnetvtid så rutinene blir de samme bare forskjøvet med en halvtime ;-)

Det som er viktig for meg er alenetiden etter kl 20. Da er det meg, meg, meg og kjærestetid om mannen er hjemme :-D

Imponert!
Sånn vil jeg klare også!
Gode rutiner du har.