Vi som mistet i JULI, men prøver igjen...

Miniknøttet skrev:
Det nytter ikke å gi opp. Jeg og kjæresten kunne vel egentlig søkt hjelp siden vi har prøvd i over 6 mnd. Jeg burde uansett komme meg til gyn pga de kraftige mensblødningene jeg har fått etter aborten. Det er bare det at jeg fikk skrekken for gu allerede da jeg var 13, og enda mer etter MAen.
Klikk for å utvide …

Da er vi to...
 
Miniknøttet skrev:
Det nytter ikke å gi opp. Jeg og kjæresten kunne vel egentlig søkt hjelp siden vi har prøvd i over 6 mnd. Jeg burde uansett komme meg til gyn pga de kraftige mensblødningene jeg har fått etter aborten. Det er bare det at jeg fikk skrekken for gu allerede da jeg var 13, og enda mer etter MAen.
Klikk for å utvide …
Kan ikke så mye om regler for utredning o.l. Men er det slik å forstå at har man ikke blitt gravid etter 6mnd etter abort, kan man får hjelp?
 
Noen av dere som plutselig har fått lang syklus etter dere mistet? Jeg hadde en ma med påfølgende medisinsk abort i slutten av juni. første mens etter dette var normal. Nå derimot er jeg hittil oppe i 43 dagers syklus, uten tegn til hverken mens eller positiv test..:( Tenker på dere alle, og håper på at vi alle snart får de to strekene og en lang og god rugetid ❤:happy:
 
Dora89 skrev:
Noen av dere som plutselig har fått lang syklus etter dere mistet? Jeg hadde en ma med påfølgende medisinsk abort i slutten av juni. første mens etter dette var normal. Nå derimot er jeg hittil oppe i 43 dagers syklus, uten tegn til hverken mens eller positiv test..:( Tenker på dere alle, og håper på at vi alle snart får de to strekene og en lang og god rugetid [emoji173]:happy:
Klikk for å utvide …
Jeg hadde en syklus på 46 dager. Tror det var den andre syklusen etter MA. Resten har ligget på 30 dager.
 
Dora89 skrev:
Noen av dere som plutselig har fått lang syklus etter dere mistet? Jeg hadde en ma med påfølgende medisinsk abort i slutten av juni. første mens etter dette var normal. Nå derimot er jeg hittil oppe i 43 dagers syklus, uten tegn til hverken mens eller positiv test..:( Tenker på dere alle, og håper på at vi alle snart får de to strekene og en lang og god rugetid [emoji173]:happy:
Klikk for å utvide …

Jeg hadde syklus på 30 dager etter første tr. Jeg synes det var langt, for jeg har vanligvis syklus 28 dager, noen ganger litt kortere, men aldri lengre... Holdt på å klikke da el ikke kom før på CD18. Nå ligger jeg an til tidenes korteste syklus. 23 dager, hvis ff får rett i at tr kommer i morgen. Massevis med murringer i dag, så det får den nok. Spottingen fra i går er enn så lenge borte, så tr kommer vel med et brak i stedet...
 
Takk for svar :happy:❤ Da håper jeg det bare er litt sykluskrøll og at den stabiliserer seg etterhvert.
 
Kjenner igjen tankene, Krølle.
Ser liksom den ene etter den andre bli gravid og gå gravid og føde og vet at vi ikke er det minste nærmere enn vi var for 15 måneder siden...
 
Miniknøttet skrev:
Håper ikke det! Jeg er så utålmodig etter å få klaff [emoji26]
Klikk for å utvide …
Ja.
Jeg bare føler at med omkring 15 måneders prøving, 8 aborter og kun tre sykluser uten noe napp så er oddsen mer mot oss enn med oss...
 
Eskimonika skrev:
Ja.
Jeg bare føler at med omkring 15 måneders prøving, 8 aborter og kun tre sykluser uten noe napp så er oddsen mer mot oss enn med oss...
Klikk for å utvide …
Det var mange aborter! Blir du fulgt opp?
Jeg hadde en MA i januar. Påfølgende pp-er har det ikke klaffet. Det gjør meg utålmodig. Alderen gjør det ikke bedre, heller.
 
Last edited:
Eskimonika og Miniknøttet - dere er så vel unt en ny spire! Føler virkelig jeg sutrer over ingenting når jeg leser deres historie, men kan ikke hjelpe at tungsinnet sniker seg innpå når månedene går uten klaff. Vet ikke om det hadde vært lettere å akseptere dersom det var første prøven på barn nr tre som tok tid, men nå føler jeg liksom at kroppen "skylder" meg en ny spire, for den som døde uten at kroppen gadd å si fra en gang. Bare latet som ingenting... grrrr altså. Og nå er det en hel måned til neste gang jeg kan håpe på spire. Lange hopp i hverdagen. [emoji53]
 
krølle... skrev:
Eskimonika og Miniknøttet - dere er så vel unt en ny spire! Føler virkelig jeg sutrer over ingenting når jeg leser deres historie, men kan ikke hjelpe at tungsinnet sniker seg innpå når månedene går uten klaff. Vet ikke om det hadde vært lettere å akseptere dersom det var første prøven på barn nr tre som tok tid, men nå føler jeg liksom at kroppen "skylder" meg en ny spire, for den som døde uten at kroppen gadd å si fra en gang. Bare latet som ingenting... grrrr altså. Og nå er det en hel måned til neste gang jeg kan håpe på spire. Lange hopp i hverdagen. [emoji53]
Klikk for å utvide …
Det er du også! Det gjør like vondt å miste uansett hvilket nr i rekka det er.
Her er stoffskiftet OK. Jeg håper D-vitaminlageret mitt holder seg. Det var det eneste endokrinologen ikke var fornøyd med i mars.
 
Miniknøttet skrev:
Det er du også! Det gjør like vondt å miste uansett hvilket nr i rekka det er.
Her er stoffskiftet OK. Jeg håper D-vitaminlageret mitt holder seg. Det var det eneste endokrinologen ikke var fornøyd med i mars.
Klikk for å utvide …

Heldige du! Jeg skal til kontroll på onsdag. Sist TSH var på 33 og kortisol på 34, så jeg gleder meg ikke akkurat til dommen... Har blitt i veldig mye bedre form etter oppstart med cortison, men en slik effekt kan man få midlertidig uansett om man har binyrebarksvikt eller ikke. Nå er jeg både redd for å ha binyrebarksvikt, fordi det er noe dritt å måtte bruke livsviktige medisiner resten av livet, og redd for at cortison skal stoppes, og at jeg da ramler tilbake i den elendige tilstanden jeg har vært i de siste månedene. Pest/kolera... [emoji33]
 
krølle... skrev:
Heldige du! Jeg skal til kontroll på onsdag. Sist TSH var på 33 og kortisol på 34, så jeg gleder meg ikke akkurat til dommen... Har blitt i veldig mye bedre form etter oppstart med cortison, men en slik effekt kan man få midlertidig uansett om man har binyrebarksvikt eller ikke. Nå er jeg både redd for å ha binyrebarksvikt, fordi det er noe dritt å måtte bruke livsviktige medisiner resten av livet, og redd for at cortison skal stoppes, og at jeg da ramler tilbake i den elendige tilstanden jeg har vært i de siste månedene. Pest/kolera... [emoji33]
Klikk for å utvide …
Skal ikke TSH og T4 være ganske lavt? Jeg har ikke satt meg helt inn i det, men skjønner når legen er fornøyd og ikke. For noe dritt med tilleggssykdommene. Jeg har heldigvis ikke det. Da jeg fikk påvist lavt stoffskifte, så var jeg livredd for at jeg skulle ha noe mer. Jeg syntes det var ille nok å starte på medisiner som må tas resten av livet.
 
Back
Topp