Det tok lang tid... Jeg blødde også veldig lite 1. pp etter aborten, bare 3 dager og litt spotting (har normalt 5-7 dager). Nå i 2. pp føler jeg den er litt mer normalisert
Det tok lang tid... Jeg blødde også veldig lite 1. pp etter aborten, bare 3 dager og litt spotting (har normalt 5-7 dager). Nå i 2. pp føler jeg den er litt mer normalisert
Min første blødning etter MA var superliten i forhold til vanlig tr. Andre blødning var også rar. Tenker at det sikkert ordner seg etter hvert... Godt at du er i gang med ny syklus nå! Masse lykke til!
Så uheldig du skulle være da
Må innrømme at jeg begynner å bli litt lei nå ja... Det litt kritiske er at jeg nå er 2-4 dpo. Videre utredning blir med blodprøver i neste uke, og evt stresstester 1-2 uker etter. Vet ikke om evt graviditet klusser til prøvene, eller om noen av testene kan klusse til en graviditet. Det viktigste er nå likevel at alt blir korrigert, så jeg har best mulig sjanse til å lykkes... Nesten så jeg håper det ikke klaffer denne runden, så jeg kan tenke på én ting av gangen. Men i neste sekund er jeg allerede i gang med planlegging av neste sommer med baby i hus .
Heldig som er i dpo land
tantebesøk her. Tipper ikke blodprøvene blir påvirket av en eventuell graviditet, aner ikke med stresstest. Om du skulle være gravid så et du vel i gode hender og får tett oppfølging. Du må uansett ha masse lykke til. Nyt dpo dagene så godt du kan, krysser fingrer og tær for deg [emoji16]
Heldig som er i dpo land
Blodprøvene er av alle hormoner fra binyre og hypofyse, som jo er der blant annet LH og FSH lages, så prøvene blir nok definitivt påvirket av graviditet, men forhåpentligvis ikke så mye når det evt er veldig tidlig.
Ja, da kan de nok det. Håper du får noen svar hvertfall. Så får holde oss oppdatert om hvordan det går. Lykke til [emoji4]
Takk for det! Joda, skal holde dere oppdatert. Jeg håper selvsagt at alt normaliserer seg og at jeg likevel ikke trenger medisiner. Men formen i dag er tusen ganger bedre enn den har vært de siste ukene, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro lengre.
Sukk. Da har jeg kommet til 11 dpo, negativ test og litt lyst blod på papiret. Blir det som sist syklus, kommer tr på mandag. Jeg har ingen ømme pupper, så tror det er over og ut for sjansene denne runden. Burde jo ikke skru opp forventningene når jeg vet at oddsen er mot meg med alle hormonfeil de siste månedene, men kjenner at jeg falt skikkelig ned i kjelleren uansett. Det er så vondt å vite at man skulle hatt en levedyktig liten baby i magen på dette tidspunktet, og begynt å se frem mot flodhesttilværelsen i siste trimester. I stedet sitter jeg her med tom mage, tomt hjerte, hvit test og gråter på badet en lørdags morgen. Håper det går bedre for dere andre... [emoji173]️
Uff så dumt, skjønner veldig godt alle tankene som flyr gjennom hodet ditt, sitter med mange av dem selv til tider. Jeg håper selvfølgelig at det kun er litt uskyldig spotting som forsvinner før tanta kommer
grafen din i ff ser jo veldig fin ut etter mine begrep, men så er jo jeg en newbie på dette området. Sender deg mange klemmer hvordan gikk det med de prøvene du skulle ta forresten?
Uff så dumt, skjønner veldig godt alle tankene som flyr gjennom hodet ditt, sitter med mange av dem selv til tider. Jeg håper selvfølgelig at det kun er litt uskyldig spotting som forsvinner før tanta kommer
Har ikke fått svar på alle enda, måtte ta tre serier. Skal til kontroll neste uke. Går fortsatt på kortison, og det hjelper godt, men kortison hjelper jo på altmulig, så vanskelig å si.
Miniknøttet
Gift med forumet
Uff, jeg kjenner følelsen. Det er noe dritt når det ikke klaffer. Jeg skulle hatt en sprell levende baby på 3 mnd. Men....i stedet må vi prøve nytt.
Jeg håper at det klaffer neste pp. Det må det!
Klem herfra [emoji4]
Amandaa11
Forumet er livet
Gode klemmer[emoji173][emoji173]
[emoji853] en dag sitter den, men forstår at det må være utrolig sårt.. klemmer til deg![emoji171][emoji171]
Stor klem [emoji173][emoji173]
Kjenner meg igjen. TR kom tidligere denne uken og sitter med en stor klump i halsen med en blanding av sorg og bitterhet. Blir daglig minnt på hva jeg ikke har, men skulle hatt. Føler alle rundt meg føder eller er gravide. Er så lei av at folk skal si at jeg må ta meg sammen og ikke la det gå så inn på meg, at jeg må ta det med ro og ikke stresse for hva er vel forskjellen om jeg får en unge nå eller om to år, at folk skal spørre konstant om jeg er gravid på ny.. Hvorfor skal det være så jævelig vanskelig å få barn? Er så lei!
Som om jeg skulle sagt det selv. Jeg får også beskjed om at jeg skal være glad for at jeg har to friske barn fra før... klart jeg er det, men de er ikke den jeg mistet og det at vi startet prøvingen på nr tre betyr jo at vi ønsker oss er barn til! Har også flere på jobb, venninner og naboer som popper opp mager over en lav sko. Og for meg spiller det en rolle om jeg får barn nå eller om to år, for jeg begynner å bli gammel...
Miniknøttet
Gift med forumet
Det er noe dritt! Jeg begynner også å dra på årene, og har fortsatt ikke fått noen barn. Mistet spiren i MA i januar. Sårt å tenke på at vi kunne ha hatt en mini på 3 mnd.
Huff, du har ventet enda lenger enn meg da... Blir så fortvilet at jeg bare vil gi opp. Men da får jeg aldri noe barn. Tenker å ta kontakt med privat gyn og forhøre meg om ivf. Lurer litt på å kombinere det med ferie til fex USA også. Da har vi tilgang til litt gentesting og sånn, siden vi er litt geriatriske begge to (jeg 37, han 41). Samtidig er det mye penger å bruke på noe som gir usikkert resultat og i utgangspunktet er gratis [emoji53]
Miniknøttet
Gift med forumet
Det nytter ikke å gi opp. Jeg og kjæresten kunne vel egentlig søkt hjelp siden vi har prøvd i over 6 mnd. Jeg burde uansett komme meg til gyn pga de kraftige mensblødningene jeg har fått etter aborten. Det er bare det at jeg fikk skrekken for gu allerede da jeg var 13, og enda mer etter MAen.