Vi som mistet i JULI, men prøver igjen...

[Lilth]

Så flott at dere blir fulgt tett i fremtidige svangerskap! Det må være så ufattelig grusomt å føde et barn man ikke får følge videre. Jeg følges også tett av medisinsk avdeling i starten, med tillegg av gyn fra uke 12. Rakk å se bittelille spire to ganger i live denne gangen, hadde akkurat begynt å kjenne små sommerfuglvinger i livmorhøyde, men så var det slutt. Fikk se bilde av altfor stille bittelille to ganger på tre dager, før de var helt sikker på at det var over og ut. Jeg orket ikke tanken på minifødsel, og fikk heldigvis gehør for det. Kan nok ikke sammenlignes med det du har gått gjennom, men jeg føler det som om jeg har mistet et barn. Og jeg fikk ingenting med hjem, ingen seremoni eller minnelund å gå til. Ingen undersøkelser for å se om det var kromosomfeil som forårsaket det hele. Det smerter nok mest. At bittelille liksom ikke var verdt noe. 3 dager sykemelding, og så svusj tilbake til livet som om ingenting har hendt. Jeg har jo to flotte gutter å gå tilbake til, så jeg sitter ikke tomhendt tilbake, men det hjelper svært lite akkurat nå kjenner jeg. De blir en konstant påminnelse om det som ikke ble...

Akkurat der er vi ganske misfornøyde med sykehuset. Det er Rikshospitalet som har hatt oppfølging med oss og der er vi superfornøyd, men kan blant annet nevne at sykehuset jeg født på klarte å sende morkakeprøva feil, så vi får ikke svar på hva som var galt (kromoson eller genetisk sykdom). Vi valgte jo å sette i gang fødselen, men for oss var det eneste alternativet. Frøkna var i live da vi gjorde det, men hadde bare fostervann nok til å overleve 2-3uker til og ville aldri overlevd utenfor livmora. Ho var såpass dårlig stilt at ho heller ikke ville fått noen medisinsk behandling om vi fødte etter uke 23.
Jeg fikk et ordentlig dytt 5dager før fødsel (pga lite fostervann). For oss var det ikke noe annet alternativ enn fødsel, ettersom ho var så ''stor''. Vi valgte minnelund, men fikk ikke beskjed av sykehuset om når ho ble/om ho er lagt ned.
Du føler ikke at du har mistet et barn, du HAR mistet et barn. Selv om det medisinsk kalles embryo, så har man så utrolig mange planer og tanker for denne lille. Vi har fått mye hjelp fra Landsforeningen for Uventet Barnedød (LUB), der har vi mottatt masse forståelse for hvordan det oppleves for oss..

Kjenner den som trigger meg mest er: men da vet du jo at du kan bli gravid.. Jo takk du.. Jeg vet jo det, men jeg vet fortsatt ikke om jeg kan bli gravid med levedyktige barn... Samme med deg, det hjelper ikke at du har to fra før, du har uansett mistet en til..
Man sier ikke til noen som mister levende barn: ''jaja, du har ihvertfall de to andre igjen''.. Da er man ihvertfall kanskje teit...
Uggh.. Nå ble jeg surmugga

Jeg var 100% sykemeldt i 5uker, deretter 50% i tre uker til. Sykehuset gir egentlig bare sykemelding på en uke, så alt annet måtte jeg få fra legen.. Stakkers mannen måtte tilbake på jobb bare en uke etter han også.. Han får jo da beskjed om at han må passe på meg, for det er jo jeg som har det verst.. Mannen har masa om barn i 9år... Han tok det relativt tungt han også..

 

[krølle...]

Tusen takk for fine ord! Mye av det samme jeg er frustrert over. Jeg har heldigvis ferie nå, men jeg orker ingenting, så ikke akkurat drømmeferien... skal fortsatt ha behandling på sykehuset to ganger i uken i en mnd til, så kommer til å be om sykemelding for de dagene i alle fall. Får være måte på hva jeg skal bruke ferien min til...

Jeg har dårlig erfaring med fødsel, og fikk ks med andremann og hadde fått det innvilget for bittelille også. Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde blitt bedt om å føde. Dratt til utlandet kanskje...

Utrolig synd at dere ikke får svar på hva som var galt. Blir liksom dobbel sorg da, og betydelig usikkerhet å ta med seg videre.

Jeg håper at dette var et engangstilfelle for min del, men er smertelig klar over at både alder (37) og stoffskiftesykdom øker sjansen for at det kan skje igjen. (Kryss i taket, bank i bordet for at det ikke skjer). Nå vil jeg helst bare skru tiden fremover en måned og satse på at det flytter inn nytt håp i magen [emoji1303]

 

[Eskimonika]

Personlig syns jeg det var lettere å miste nå. Jeg har full forståelse for de som synes det er dødshardt å miste tidlig, men for meg kan det ikke sammenlignes med det å måtte føde datteren vår, se hvor perfekt og liten ho var, for å deretter ikke få med ho hjem.
Nå var det såpass tidlig at det bare var som en litt lenger menstruasjon, med menssmerter (som jeg normalt ikke har).

Jeg synes det er dritkjipt å miste og jeg er forferdelig lei av det. Men jeg synes det er verre jo lenger det går før det tar slutt fordi du får jo mer håp og drømmer for hver dag uansett hvordan en prøver å holde igjen.
Jeg kan bare forestille meg hvor heftig det var å miste ved 19uker og jeg synes det er skikkelig dårlig gjort at dere mistet igjen nå.

 

[Eskimonika]

Kjenner den som trigger meg mest er: men da vet du jo at du kan bli gravid.. Jo takk du.. Jeg vet jo det, men jeg vet fortsatt ikke om jeg kan bli gravid med levedyktige barn... Samme med deg, det hjelper ikke at du har to fra før, du har uansett mistet en til..
Man sier ikke til noen som mister levende barn: ''jaja, du har ihvertfall de to andre igjen''.. Da er man ihvertfall kanskje teit...
Uggh.. Nå ble jeg surmugga .

Herlig.

Dere har vært gjennom så mye, Lilth. Og det er tydelig at det er mye rutiner og regler rundt dette her som er for dårlige i dette landet.

Krølle - så rart at de ikke tok noen prøver. De kan jo ta det for å se om de finner en årsak....

 

[Eskimonika]

Kommer inn her og jeg....
Føler jeg har vært i alt av mistet-grupper her.... Har hatt 4 kjemiske tidligere i år og nå SA. Skulle være 6+1 idag, men fikk bekreftet mistanken om unormalt svangerskap på UL idag. Håper på at det ender med en helt normal SA når jeg nå har sluttet på progesterontilskudd.
Hadde en SA og en BO/MA i høst, hvor det fremdeles var rester etter 7 uker så var ikke ferdig med aborten før midt i januar.

 

[krølle...]

Herlig.

Dere har vært gjennom så mye, Lilth. Og det er tydelig at det er mye rutiner og regler rundt dette her som er for dårlige i dette landet.

Krølle - så rart at de ikke tok noen prøver. De kan jo ta det for å se om de finner en årsak....

Jeg spurte spesifikt om de kunne ta prøver, men fikk bare til svar at dette var helt normalt kunne skje og siden jeg har to friske gutter fra før, var det ingen grunn til testing. Skikkelig medfølende svar altså. Fikk litt inntrykk av "drit i denne, og konsentrer deg om de du har" holdning.

 

[krølle...]

Kommer inn her og jeg....
Føler jeg har vært i alt av mistet-grupper her.... Har hatt 4 kjemiske tidligere i år og nå SA. Skulle være 6+1 idag, men fikk bekreftet mistanken om unormalt svangerskap på UL idag. Håper på at det ender med en helt normal SA når jeg nå har sluttet på progesterontilskudd.
Hadde en SA og en BO/MA i høst, hvor det fremdeles var rester etter 7 uker så var ikke ferdig med aborten før midt i januar.

Håper du blir raskt gravid igjen da, hvis du er klar for enda en runde. Hadde vært perfekt å være sammen i en "angst"-tråd på en termingruppe. Før jeg opplevde dette selv, tenkte jeg alltid litt "hvor ille kan det være å miste før 12 uker, man vet jo at det er 50 prosent sjanse for det hvis man tester tidlig, og 15-20 prosent hvis man tester seinere" Men nå vet jeg at jeg kommer til å være nervevrak de første 13-14 ukene, og sikkert be om/ bestille ul hver uke fra uke 6...

 

[Eskimonika]

Jeg spurte spesifikt om de kunne ta prøver, men fikk bare til svar at dette var helt normalt kunne skje og siden jeg har to friske gutter fra før, var det ingen grunn til testing. Skikkelig medfølende svar altså. Fikk litt inntrykk av "drit i denne, og konsentrer deg om de du har" holdning.

fy søren så ufølsomt!

 

[Eskimonika]

Håper du blir raskt gravid igjen da, hvis du er klar for enda en runde. Hadde vært perfekt å være sammen i en "angst"-tråd på en termingruppe. Før jeg opplevde dette selv, tenkte jeg alltid litt "hvor ille kan det være å miste før 12 uker, man vet jo at det er 50 prosent sjanse for det hvis man tester tidlig, og 15-20 prosent hvis man tester seinere" Men nå vet jeg at jeg kommer til å være nervevrak de første 13-14 ukene, og sikkert be om/ bestille ul hver uke fra uke 6...

Takk.
Ja, det hadde vært fint. Vi har også en skjult gruppe inne på "vi som har mistet" hvor man kan snakke om sånt.
Ved BO/MA'en hadde jeg fine tester og perfekt hcg også var jo ikke ting som det skulle i det hele tatt. Har avtale om UL fra 6-7 uker og oppfølging med det.
Det blir en helt annen type engstelse enn den gjengse gravide som ikke har opplevd å miste.

 

[krølle...]

Takk.
Ja, det hadde vært fint. Vi har også en skjult gruppe inne på "vi som har mistet" hvor man kan snakke om sånt.
Ved BO/MA'en hadde jeg fine tester og perfekt hcg også var jo ikke ting som det skulle i det hele tatt. Har avtale om UL fra 6-7 uker og oppfølging med det.
Det blir en helt annen type engstelse enn den gjengse gravide som ikke har opplevd å miste.

Kjenner allerede på angsten. Så bra det finnes en sånn gruppe allerede. Jeg har ikke mistet lenge nok til at jeg får tilgang til skjult ennå. Men kan tenke meg at den kommer til å bli brukt flittig av meg hvis jeg bare kan bli gravid igjen. Ikke var jeg her på prøveforum før heller, for det kommer jeg aldri på før jeg er gravid. 6 år siden forrige gang jeg var nygravid, så husker jo ikke en dritt [emoji85]

 

[Lilth]

Hadde vært perfekt å være sammen i en "angst"-tråd på en termingruppe. .

Jeg har fått kjempegod kontakt med ei som mista da ho var like langt som meg gjennom LUB, det kjenner jeg er utrolig deilig når man trenger utblåsning et sted
Skulle du trenge noen å snakke med utenom forumet Krølle så kan du jo bare sende meg en PM her også, gravid eller ei <3

 

[Lilth]

Jeg synes det er dritkjipt å miste og jeg er forferdelig lei av det. Men jeg synes det er verre jo lenger det går før det tar slutt fordi du får jo mer håp og drømmer for hver dag uansett hvordan en prøver å holde igjen.
Jeg kan bare forestille meg hvor heftig det var å miste ved 19uker og jeg synes det er skikkelig dårlig gjort at dere mistet igjen nå.

Hadde det bare vært rettferdig hvem som ble gravide og fikk beholde
Unner alle som ønsker seg barn at de blir gravide, men kjenner at etter å først ha prøvd i et år, for å så miste i uke 19, for å så miste igjen, så begynner lunta mi å bli ganske kort når det gjelder folk som ikke vil ha ungene sine..
Har aldri hatt så lang lunt når det gjelder sånt uansett, men nå er den spesielt kort..

Jeg har venner hvor det ikke var planlagt, hvor de fikk panikk over økonomi, bosituasjon, jobb, alt.. Også sitter vi her da, til pynt, med alt vi har å tilby en liten en..
Jeg kjenner jeg gruer meg litt til å begynne å jobbe på småbarnsavdeling igjen, men jeg håper det skal bra

 

[krølle...]

Hadde det bare vært rettferdig hvem som ble gravide og fikk beholde
Unner alle som ønsker seg barn at de blir gravide, men kjenner at etter å først ha prøvd i et år, for å så miste i uke 19, for å så miste igjen, så begynner lunta mi å bli ganske kort når det gjelder folk som ikke vil ha ungene sine..
Har aldri hatt så lang lunt når det gjelder sånt uansett, men nå er den spesielt kort..

Jeg har venner hvor det ikke var planlagt, hvor de fikk panikk over økonomi, bosituasjon, jobb, alt.. Også sitter vi her da, til pynt, med alt vi har å tilby en liten en..
Jeg kjenner jeg gruer meg litt til å begynne å jobbe på småbarnsavdeling igjen, men jeg håper det skal bra

Jeg har hatt litt forståelse med de som har tatt abort, men ikke nå mer. Jeg holdt på å ta senabort med forrigemann, fordi han ikke var planlagt og jeg var så sinnsykt dårlig. Visste ikke hvordan jeg skulle holde ut i den tilstanden (jeg blir så sykt kvalm). Var innlagt på niende uken og hadde gått ned 12 kg i vekt i uke 15 da jeg søkte. Men skjebnen ville det slik at jeg ble lagt på intensivavdelingen et par uker, og når det ble kjempet så mye for meg, klarte jeg ikke gjennomføre, selv om jeg hadde fått ja i nemnden. Er så uendelig glad for det i dag. Etter det jeg har opplevd nå, vet jeg at jeg aldri hadde klart å leve med meg selv hvis jeg hadde gjennomført. Tårene spruter bare jeg tenker på abort nå. Dette unner jeg ingen å gå gjennom!

 

[krølle...]

Jeg har fått kjempegod kontakt med ei som mista da ho var like langt som meg gjennom LUB, det kjenner jeg er utrolig deilig når man trenger utblåsning et sted
Skulle du trenge noen å snakke med utenom forumet Krølle så kan du jo bare sende meg en PM her også, gravid eller ei <3

Tusen takk for det! Foreløpig synes jeg det er til stor hjelp bare å være her. Selv om jeg gjerne skulle vert opplevelsen foruten...

 

[Lilth]

Jeg har hatt litt forståelse med de som har tatt abort, men ikke nå mer. Jeg holdt på å ta senabort med forrigemann, fordi han ikke var planlagt og jeg var så sinnsykt dårlig. Visste ikke hvordan jeg skulle holde ut i den tilstanden (jeg blir så sykt kvalm). Var innlagt på niende uken og hadde gått ned 12 kg i vekt i uke 15 da jeg søkte. Men skjebnen ville det slik at jeg ble lagt på intensivavdelingen et par uker, og når det ble kjempet så mye for meg, klarte jeg ikke gjennomføre, selv om jeg hadde fått ja i nemnden. Er så uendelig glad for det i dag. Etter det jeg har opplevd nå, vet jeg at jeg aldri hadde klart å leve med meg selv hvis jeg hadde gjennomført. Tårene spruter bare jeg tenker på abort nå. Dette unner jeg ingen å gå gjennom!

Jeg er fortsatt en forkjemper for abort, ønsker man ikke barn, så burde man heller ikke få barn. Uhell kan skje.
Det jeg syns er verre er når man ganske høylydt viser misnøye over å ha blitt foreldre. Jeg kan skjønne at det er slitsomt, men det er noen samtaler jeg har overhørt som gir meg grunn til å mene at noen aldri burde fått barn...

 

[krølle...]

Jeg er fortsatt en forkjemper for abort, ønsker man ikke barn, så burde man heller ikke få barn. Uhell kan skje.
Det jeg syns er verre er når man ganske høylydt viser misnøye over å ha blitt foreldre. Jeg kan skjønne at det er slitsomt, men det er noen samtaler jeg har overhørt som gir meg grunn til å mene at noen aldri burde fått barn...

Jeg er heller ikke mot abort, har bare fått et litt annet syn på saken. Hehehe, skjønner godt hva du mener med de som aldri burde fått barn. Vet om noen i den kategorien jeg også. Heldigvis er de fleste foreldre supre. Må alltid le litt av de som har hund, og mener de derfor er superforberedt på å få barn... [emoji13]

 

[Lilth]

Jeg er heller ikke mot abort, har bare fått et litt annet syn på saken. Hehehe, skjønner godt hva du mener med de som aldri burde fått barn. Vet om noen i den kategorien jeg også. Heldigvis er de fleste foreldre supre. Må alltid le litt av de som har hund, og mener de derfor er superforberedt på å få barn... [emoji13]

Herlighet ja! Eller har passa sine egne søsken for sånn 10år siden?

 

[Eskimonika]

Kjenner allerede på angsten. Så bra det finnes en sånn gruppe allerede. Jeg har ikke mistet lenge nok til at jeg får tilgang til skjult ennå. Men kan tenke meg at den kommer til å bli brukt flittig av meg hvis jeg bare kan bli gravid igjen. Ikke var jeg her på prøveforum før heller, for det kommer jeg aldri på før jeg er gravid. 6 år siden forrige gang jeg var nygravid, så husker jo ikke en dritt [emoji85]

Husker ikke kriteriene for den lukka gruppa der jeg, men trodde ikke det var noen tidsbegrensning.
Veldig ok å få snakket av seg litt ihvertfall.

 

[Eskimonika]

Jeg har fått kjempegod kontakt med ei som mista da ho var like langt som meg gjennom LUB, det kjenner jeg er utrolig deilig når man trenger utblåsning et sted
Skulle du trenge noen å snakke med utenom forumet Krølle så kan du jo bare sende meg en PM her også, gravid eller ei <3

Så godt du har noen som virkelig kan relatere seg til situasjonen din.
Bare synd flere som mister, men du vet hva jeg mener.

 

[Eskimonika]

Hadde det bare vært rettferdig hvem som ble gravide og fikk beholde
Unner alle som ønsker seg barn at de blir gravide, men kjenner at etter å først ha prøvd i et år, for å så miste i uke 19, for å så miste igjen, så begynner lunta mi å bli ganske kort når det gjelder folk som ikke vil ha ungene sine..
Har aldri hatt så lang lunt når det gjelder sånt uansett, men nå er den spesielt kort..

Jeg har venner hvor det ikke var planlagt, hvor de fikk panikk over økonomi, bosituasjon, jobb, alt.. Også sitter vi her da, til pynt, med alt vi har å tilby en liten en..
Jeg kjenner jeg gruer meg litt til å begynne å jobbe på småbarnsavdeling igjen, men jeg håper det skal bra

Håper det går greiere enn fryktet.
Ja, det kan kjennes fryktelig urettferdig.
Jeg blir også litt frustrert over de som maser om at man ikke får mer enn man kan tåle for jeg kjenner jeg har passert den grensa for lenge siden.