Vi som er gravide etter å ha mistet

Baby2023 skrev:
Flere enn meg som synes tiden er veldig lang fram til TUL? Synes dagene går så sakte, spesielt nå som jeg ikke har noen symptomer på graviditet utenom uteblitt mens og positive tester. Tar progesteron hver dag. Noen som får ekstra oppfølging og har målt hcg stigning allerede? :)Målte hcg ved sist MA og da var fordoblingen på 3 dager og ikke 2.
Klikk for å utvide …
Vi får ekstra oppfølging med UL hver andre uke til uke 12. Skal på første UL på torsdag. Ikke målt hcg-stigning, da.
 
Hei.
Så trist at vi er så mange i denne tråden, men håper det likevel er en fin og konstruktiv plass der vi kan hjelpe og støtte hverandre.
Jeg hadde en SA i uke 6+0 i juli og slet med både rester og blødninger i to mnd etterpå før det etter runder med venting, henvisning, medisinsk abort til slutt ble utskrapning i sept. Nå er jeg endelig blitt gravid igjen og er 4+0 i dag. Har allerede hatt tre dager med småblødninger, men har god stigning på testene så er ganske forvirret og gleder meg til jeg kan en gang for alle få vite ståa. Har tatt hcg hos fastlegen som var så lite optimistisk at han mente vi skulle vente to uker for å sjekke at den var gått tilbake igjen.
Heldigvis har jeg fått beskjed av gyn. At jeg skal ringe når jeg fikk positiv test, så det skal jeg gjøre i morgen. Håper jeg kan følge dere alle frem til oktober :Heartred
 
VilleVilma skrev:
Hei.
Så trist at vi er så mange i denne tråden, men håper det likevel er en fin og konstruktiv plass der vi kan hjelpe og støtte hverandre.
Jeg hadde en SA i uke 6+0 i juli og slet med både rester og blødninger i to mnd etterpå før det etter runder med venting, henvisning, medisinsk abort til slutt ble utskrapning i sept. Nå er jeg endelig blitt gravid igjen og er 4+0 i dag. Har allerede hatt tre dager med småblødninger, men har god stigning på testene så er ganske forvirret og gleder meg til jeg kan en gang for alle få vite ståa. Har tatt hcg hos fastlegen som var så lite optimistisk at han mente vi skulle vente to uker for å sjekke at den var gått tilbake igjen.
Heldigvis har jeg fått beskjed av gyn. At jeg skal ringe når jeg fikk positiv test, så det skal jeg gjøre i morgen. Håper jeg kan følge dere alle frem til oktober :Heartred
Klikk for å utvide …
Håper virkelig det går bra for deg :Heartbigred
 
Gravid igjen nå etter å hatt svangerskap utenfor livmor i Desember, andre gang jeg opplever svangerskap utenfor livmor, måtte operere bort venstre eggleder i 2018. Skal på tidlig ultralyd 5+3, og ta hcg målinger før ultralyden, da sjansen for enda ett svangerskap utenfor livmor er ganske stor. Har prøvd å blitt gravid i 14 måneder nå, 6 måneder har jeg brukt letrozol for å få eggløsning pga pcos. Håper virkelig det sitter på rett plass nå, har stigende graviditetstester, og en del symptomer som kvalme, ømme bryst og murringer, er 4+0 idag
 
Ekornet skrev:
Er i uke 5 nå, gravid på andre IVF-forsøk. Føler meg veldig gravid pga.kvalme, trøtthet, ømme bryster og mye murringer.
Mistet i rundt uke 6 for endel år siden, SA.

I dag så jeg rosa utflod i toalettet og på dopapiret, etterfulgt av veldig vonde kramper i livmoren. Ble dårlig i magen rett etter, så ikke mer til det da… Men tenker dessverre at dette ikke kommer til å gå bra :(
Klikk for å utvide …
En oppdatering, det gikk heldigvis bra. :Heartpink Fin hcg-stigning og ingen tegn til komplikasjoner. Takknemlig men stresset, er vel en god beskrivelse.
 
Har dessverre også erfaring med abort. Mistet i MA for flere år siden, før jeg ble gravid på første forsøk etter MA'en som endte i en nydelig sønn :love017

Jeg og samboer startet å prøve i desember 2022, gravid på første forsøk, endte i SA rundt 5+4, og gravid igjen på forsøkte forsøk og håper denne persilla vil bli værende i magehuset til oktober :Heartbigred
 
Beveger meg forsiktig inn her. Kjemisk i juni og en BO med trillinganlegg i uke 8 i september. IKM er ikke før førstkommende lørdag, men tok en test ikveld fordi jeg hadde følt meg litt rar og skulle ta meg et glass vin med god samvittighet. Jeg er overlykkelig men også livredd :Heartred
 

Vedlegg

  • BB492CA7-69C5-404F-983E-2DD0530D2CC7.jpeg
    BB492CA7-69C5-404F-983E-2DD0530D2CC7.jpeg
    1,2 MB · Visninger: 23
Begynte å prøve på nummer 3 i juli 2022, gravid på første forsøk, men mistet i uke 6+0! Har slitt psykisk hele høsten og vinteren, men nå den siste måneden har jeg endelig begynt å føle på lykke igjen, og mulig det har noe å si for at det klaffet nå! :Heartred Litt bekymret, men føler på mer symptomer nå enn i sommer, så har et lite håp om at det går bra! :Heartred Skal på TUL uke 10+5 privat, men tenker ikke noe ekstra tidlig oppfølging hos jordmor eller lege med mindre det skjer noe/trenger sykemelding.
 
Jeg følte bare for å si at folk er ikke greie til tider. Var noen som viste at vi hadde begynt å prøve i sommer, og like etter jeg hadde hatt en SA kom de å sa at det kunne jo hende at vi kom til å bli plaget. Fordi foreldrene min hadde slitt med flere SA i flere år før de fikk meg med prøverør. Dette var en frykt jeg allerede hadde og denne kommentaren som kom relativt ofte var ikke til noe hjelp. Blir så sint og skuffet.
 
Spentfrøken skrev:
Jeg følte bare for å si at folk er ikke greie til tider. Var noen som viste at vi hadde begynt å prøve i sommer, og like etter jeg hadde hatt en SA kom de å sa at det kunne jo hende at vi kom til å bli plaget. Fordi foreldrene min hadde slitt med flere SA i flere år før de fikk meg med prøverør. Dette var en frykt jeg allerede hadde og denne kommentaren som kom relativt ofte var ikke til noe hjelp. Blir så sint og skuffet.
Klikk for å utvide …
Er det mulig??? Folk altså!
Når jeg enda satt med blødning etter å ha miste fikk jeg spørsmål fra en kollega om vi skulle ha flere barn eller om jeg var en sånn som bare skulle ha en:dead:
 
Jeg sniker fra september. Vi prøvde i flere år med første barnet og hadde IVF-forsøk, exu og SA. Siden jeg ikke var helt ung (midten av 30-årene på det tidspunktet) fikk jeg ofte spørsmål om når vi skulle ha barn og kommentarer om at ‘det ikke var noe å vente med’ og ‘det perfekte tidspunktet kommer aldri’ som at folk, uten å spørre eller uten å kjenne meg og vår situasjon, bare antok at de visste hvorfor vi ikke hadde barn. Det opplevdes veldig sårt.

Og jeg husker spesielt en slik episode som skjedde midt under SAen. Jeg var på jobb og prøvde å fungere i jobben til tross for den pågående blødningen, og så kom en kollega innom på barselsbesøk med sin lille baby- og klarte å si noe av typen ‘Det anbefales å få barn altså! Det er så koselig!’. Jeg klarte ikke å svare og måtte bare gå ut av kontoret og være litt alene på do for å hente meg inn igjen.

Kan ikke folk tenke seg litt mer om før de sier slike ting?
 
Månelilje skrev:
Jeg sniker fra september. Vi prøvde i flere år med første barnet og hadde IVF-forsøk, exu og SA. Siden jeg ikke var helt ung (midten av 30-årene på det tidspunktet) fikk jeg ofte spørsmål om når vi skulle ha barn og kommentarer om at ‘det ikke var noe å vente med’ og ‘det perfekte tidspunktet kommer aldri’ som at folk, uten å spørre eller uten å kjenne meg og vår situasjon, bare antok at de visste hvorfor vi ikke hadde barn. Det opplevdes veldig sårt.

Og jeg husker spesielt en slik episode som skjedde midt under SAen. Jeg var på jobb og prøvde å fungere i jobben til tross for den pågående blødningen, og så kom en kollega innom på barselsbesøk med sin lille baby- og klarte å si noe av typen ‘Det anbefales å få barn altså! Det er så koselig!’. Jeg klarte ikke å svare og måtte bare gå ut av kontoret og være litt alene på do for å hente meg inn igjen.

Kan ikke folk tenke seg litt mer om før de sier slike ting?
Klikk for å utvide …
Huff ja. Folk tenker ikke, og det er så utrolig dårlig gjort. Jeg har noen ganger tøffet meg og svart de som spør at Jeg har akkurat mistet og fikk komplikasjoner og det ble en så ubehagelig affære at jeg vet faktisk ikke om tørr å prøve merr. Da pleier det å bli stilt
 
VilleVilma skrev:
Huff ja. Folk tenker ikke, og det er så utrolig dårlig gjort. Jeg har noen ganger tøffet meg og svart de som spør at Jeg har akkurat mistet og fikk komplikasjoner og det ble en så ubehagelig affære at jeg vet faktisk ikke om tørr å prøve merr. Da pleier det å bli stilt
Klikk for å utvide …
Ja, ikke sant. Jeg har også gjort noe lignende nå i det siste. Å bare si det litt sånn rett fram at ‘vet du hva, vi prøver, men vi må gjøre IVF og vi har mistet flere ganger, så det er ikke så enkelt…’ Det føles mer personlig enn jeg egentlig liker å være med alle mulige folk, men det har i hvert fall en effekt ;)
 
Månelilje skrev:
Ja, ikke sant. Jeg har også gjort noe lignende nå i det siste. Å bare si det litt sånn rett fram at ‘vet du hva, vi prøver, men vi må gjøre IVF og vi har mistet flere ganger, så det er ikke så enkelt…’ Det føles mer personlig enn jeg egentlig liker å være med alle mulige folk, men det har i hvert fall en effekt ;)
Klikk for å utvide …
Ja, det pleier å bli ganske stille da. Men er enige med deg, det er ikke alltid en har så veldig lyst til å dele.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp