Ååååååå så fantastisk Lysi
Nå krysser vi alt vi har for at du kommer deg raskt og får innsett på fredag
Nå krysser vi alt vi har for at du kommer deg raskt og får innsett på fredag
Lura
Forelsket i forumet
Kjære deg Lysi, for en forferdelig opplevelse du har hatt! Er på vei til innsett nå, så har ikke fått lest linken om hva dette er, men håper virkelig at prognosene er gode og at du snart er på beina igjen! Utrolig godt å høre at så mange egg ble befruktet og at det kanskje blir innsett på fredag! Krysser fingrene for at det blir noe i fryseren også. Heier videre på deg, du er tøff! Håper virkelig du har fått din «dose» uflaks nå!
Lura
Forelsket i forumet
Min erfaring er at smertene avhenger av hvor lett tilgjengelige eggposene er og om de får satt bedøvelsen riktig. Jeg har hatt smerter som har vært så ille at jeg ikke klarte å gå skikkelig på flere timer etterpå, og uttak hvor jeg ikke har kjent noenting. Første forsøket mitt var så vondt at tårene trillet og samboeren min holdt på å svime av, hverken han eller jeg var forberedt på hvordan det kunne være…Så godt å se at det går litt bedre!
Jeg har aldri hørt om dette, og som du sier så er det overstimulering man tenker som den store risken. Du har fader meg vært max uheldig
Syns forresten det er interessant å høre hvor forskjellige egguttak kan være. Jeg husker ikke om du har skrevet det tidligere, men gikk de første to uttakene dine gikk fint mtp smerte? Veit det tredje var verre. Jeg var selv spent på om mitt andre uttak ville kjennes annerledes, men opplevde det veldig likt det første. Jeg tror jeg har vært veldig heldig, for jeg har knapt kjent noen ting.
I motsetning til deg har jeg tenkt at jeg syns det er rart at det er normalen å legge kvinner i full narkose under egguttak i mange land. Jeg syns det er så gøy å følge med på når de stikker hull i eggposene, og det ville jeg jo ikke fått gjort under narkose. MEN jeg forstår at det ikke betyr noenting når uttaket er så smertefullt! Så urettferdig!
Ved neste forsøk hadde Riksen begynt med smerteregistrering og jeg fikk ekstra smertestillende basert på tidligere opplevelse. Sykepleieren mente også at det hadde litt å gjøre med hvor «lett på hånden» legen var…Tusen takk fine heiagjengen!
Det er jo topp!!! Mente nok ikke å skrive mandagsveggen
Min erfaring er at smertene avhenger av hvor lett tilgjengelige eggposene er og om de får satt bedøvelsen riktig. Jeg har hatt smerter som har vært så ille at jeg ikke klarte å gå skikkelig på flere timer etterpå, og uttak hvor jeg ikke har kjent noenting. Første forsøket mitt var så vondt at tårene trillet og samboeren min holdt på å svime av, hverken han eller jeg var forberedt på hvordan det kunne være…
Da vi hadde samtale på Medicus om inseminering i fjor og legen sa hun virkelig anbefalte at vi prøvde IVF en gang til fordi mye hadde forandret seg på åtte år, så knakk jeg sammen. Mellom hikstende forklarte jeg hvordan min første gang hadde vært. Huff da, svarte legen på Medicus. Vi får håpe det blir bedre nå.
Vi bestemte oss for å prøve en gang til. På siste UL før uttak spurte jeg om legen ville være der på uttaket, det svarte hun nei på. Jeg spurte om hun hadde journalført min første opplevelse, det hadde hun ikke men gjorde det da.
På uttaksdagen kom jeg som avtalt og etter å ha tatt de avtalte pillene. Sykepleier spurte hvordan jeg følte meg og jeg sa som sant var at det var som å ha drukket litt vin. Jeg fortalte igjen at jeg hadde hatt store smerter forrige gang og hun gav meg litt ekstra. Lege var fornøyd med at eggposene lå så lett tilgjengelig, de var store og tunge og lagt seg fint til. Så begynte uttaket og det var vondt, skikkelig vondt. Jeg sa i fra om at det var vondt men de sa ‘vi prøver litt til’. Da jeg gråt og gråt og ikke klarte å ligge i ro så stakk dem morfin i låret mitt. ‘Hmm, det må vist være vondt dette’ kommenterte legen ‘men jeg merker at jeg må bruke litt krefter på å komme gjennom veggen med nåla også, den er litt tykk den veggen’. Høyre side gikk lettere. Om det var morfin eller tynnere vegger vet jeg ikke men hun kommenterte at veggen var lettere å penetrere. Hun ville prøve seg på noen små på Venstre side som hun lot være før morfinen, da hun stakk der igjen skjøt den samme smerten opp. ‘Ok ok, dem var små uansett, vi lar dem være’.
Jeg sjanglet ut fra rommet høy på morfin.
Kanskje har jeg en tykk venstrevegg, kanskje var hun for hardhendt, kanskje virker de smertestillende dårlig på meg og jeg må ha noe annet
Jeg synes det kjipeste var å ikke bli trodd.
Synes smerteregistrering høres helt riktig ut. Vi er jo veldig forskjellige alle sammen. Har vanligvis høy smerteterskel men ikke i underlivet, tydeligvis.
Denne gangen, i motsetning til for åtte år siden, kom det noe godt ut av opplevelsen og det blir en gutt i desember om alt fortsetter å gå bra.
Tenk om flere visste om alt man går gjennom.. dette er ikke for pyser. Klem til alle tøffe damer her inne!!
Lysi
Forelsket i forumet
Kjære deg Lysi, for en forferdelig opplevelse du har hatt! Er på vei til innsett nå, så har ikke fått lest linken om hva dette er, men håper virkelig at prognosene er gode og at du snart er på beina igjen! Utrolig godt å høre at så mange egg ble befruktet og at det kanskje blir innsett på fredag! Krysser fingrene for at det blir noe i fryseren også. Heier videre på deg, du er tøff! Håper virkelig du har fått din «dose» uflaks nå!
Lykke til med innsett!
NÅ må statistikken virke din vei.
Lysi
Forelsket i forumet
Update:
Da blir det laparoskopi likevel.
Blodprosent har falt en god del.
Og selv om jeg ikke har mye smerter nå, mener dem at det er best med lap enn uten. Vet ikke hvordan det er forenelig med innsett på fredag. Det får doctors avgjøre.
Håper bare at alt går knirkefritt denne gangen.
Wish me luck
Da blir det laparoskopi likevel.
Blodprosent har falt en god del.
Og selv om jeg ikke har mye smerter nå, mener dem at det er best med lap enn uten. Vet ikke hvordan det er forenelig med innsett på fredag. Det får doctors avgjøre.
Håper bare at alt går knirkefritt denne gangen.
Wish me luck
Lykke tilUpdate:
Da blir det laparoskopi likevel.
Blodprosent har falt en god del.
Og selv om jeg ikke har mye smerter nå, mener dem at det er best med lap enn uten. Vet ikke hvordan det er forenelig med innsett på fredag. Det får doctors avgjøre.
Håper bare at alt går knirkefritt denne gangen.
Wish me luck
Update:
Da blir det laparoskopi likevel.
Blodprosent har falt en god del.
Og selv om jeg ikke har mye smerter nå, mener dem at det er best med lap enn uten. Vet ikke hvordan det er forenelig med innsett på fredag. Det får doctors avgjøre.
Håper bare at alt går knirkefritt denne gangen.
Wish me luck
Herregud for en 24+-timers periode du har hatt
Jeg synes egentlig det er riktig at de gjør lap, når du har hatt så kraftige symptomer vil man ikke risikere å ikke få meg seg noe viktig. Masse lykke til
Lysi
Forelsket i forumet
Da vi hadde samtale på Medicus om inseminering i fjor og legen sa hun virkelig anbefalte at vi prøvde IVF en gang til fordi mye hadde forandret seg på åtte år, så knakk jeg sammen. Mellom hikstende forklarte jeg hvordan min første gang hadde vært. Huff da, svarte legen på Medicus. Vi får håpe det blir bedre nå.
Vi bestemte oss for å prøve en gang til. På siste UL før uttak spurte jeg om legen ville være der på uttaket, det svarte hun nei på. Jeg spurte om hun hadde journalført min første opplevelse, det hadde hun ikke men gjorde det da.
På uttaksdagen kom jeg som avtalt og etter å ha tatt de avtalte pillene. Sykepleier spurte hvordan jeg følte meg og jeg sa som sant var at det var som å ha drukket litt vin. Jeg fortalte igjen at jeg hadde hatt store smerter forrige gang og hun gav meg litt ekstra. Lege var fornøyd med at eggposene lå så lett tilgjengelig, de var store og tunge og lagt seg fint til. Så begynte uttaket og det var vondt, skikkelig vondt. Jeg sa i fra om at det var vondt men de sa ‘vi prøver litt til’. Da jeg gråt og gråt og ikke klarte å ligge i ro så stakk dem morfin i låret mitt. ‘Hmm, det må vist være vondt dette’ kommenterte legen ‘men jeg merker at jeg må bruke litt krefter på å komme gjennom veggen med nåla også, den er litt tykk den veggen’. Høyre side gikk lettere. Om det var morfin eller tynnere vegger vet jeg ikke men hun kommenterte at veggen var lettere å penetrere. Hun ville prøve seg på noen små på Venstre side som hun lot være før morfinen, da hun stakk der igjen skjøt den samme smerten opp. ‘Ok ok, dem var små uansett, vi lar dem være’.
Jeg sjanglet ut fra rommet høy på morfin.
Kanskje har jeg en tykk venstrevegg, kanskje var hun for hardhendt, kanskje virker de smertestillende dårlig på meg og jeg må ha noe annet
Jeg synes det kjipeste var å ikke bli trodd.
Synes smerteregistrering høres helt riktig ut. Vi er jo veldig forskjellige alle sammen. Har vanligvis høy smerteterskel men ikke i underlivet, tydeligvis.
Denne gangen, i motsetning til for åtte år siden, kom det noe godt ut av opplevelsen og det blir en gutt i desember om alt fortsetter å gå bra.
Tenk om flere visste om alt man går gjennom.. dette er ikke for pyser. Klem til alle tøffe damer her inne!!
Da vi hadde samtale på Medicus om inseminering i fjor og legen sa hun virkelig anbefalte at vi prøvde IVF en gang til fordi mye hadde forandret seg på åtte år, så knakk jeg sammen. Mellom hikstende forklarte jeg hvordan min første gang hadde vært. Huff da, svarte legen på Medicus. Vi får håpe det blir bedre nå.
Vi bestemte oss for å prøve en gang til. På siste UL før uttak spurte jeg om legen ville være der på uttaket, det svarte hun nei på. Jeg spurte om hun hadde journalført min første opplevelse, det hadde hun ikke men gjorde det da.
På uttaksdagen kom jeg som avtalt og etter å ha tatt de avtalte pillene. Sykepleier spurte hvordan jeg følte meg og jeg sa som sant var at det var som å ha drukket litt vin. Jeg fortalte igjen at jeg hadde hatt store smerter forrige gang og hun gav meg litt ekstra. Lege var fornøyd med at eggposene lå så lett tilgjengelig, de var store og tunge og lagt seg fint til. Så begynte uttaket og det var vondt, skikkelig vondt. Jeg sa i fra om at det var vondt men de sa ‘vi prøver litt til’. Da jeg gråt og gråt og ikke klarte å ligge i ro så stakk dem morfin i låret mitt. ‘Hmm, det må vist være vondt dette’ kommenterte legen ‘men jeg merker at jeg må bruke litt krefter på å komme gjennom veggen med nåla også, den er litt tykk den veggen’. Høyre side gikk lettere. Om det var morfin eller tynnere vegger vet jeg ikke men hun kommenterte at veggen var lettere å penetrere. Hun ville prøve seg på noen små på Venstre side som hun lot være før morfinen, da hun stakk der igjen skjøt den samme smerten opp. ‘Ok ok, dem var små uansett, vi lar dem være’.
Jeg sjanglet ut fra rommet høy på morfin.
Kanskje har jeg en tykk venstrevegg, kanskje var hun for hardhendt, kanskje virker de smertestillende dårlig på meg og jeg må ha noe annet
Jeg synes det kjipeste var å ikke bli trodd.
Synes smerteregistrering høres helt riktig ut. Vi er jo veldig forskjellige alle sammen. Har vanligvis høy smerteterskel men ikke i underlivet, tydeligvis.
Denne gangen, i motsetning til for åtte år siden, kom det noe godt ut av opplevelsen og det blir en gutt i desember om alt fortsetter å gå bra.
Tenk om flere visste om alt man går gjennom.. dette er ikke for pyser. Klem til alle tøffe damer her inne!!
Huff!
Jeg får tårer i øynene når jeg leser dette.
Som om det var meg og led av smerte.
Tror jeg har fått PTSD.
Blir spennende å følge deg videre.
Fødsel.
Og om det blir aktuelt med nummer to når den tid kommer.
Lysi
Forelsket i forumet
Lykke til
Takk!
Lysi
Forelsket i forumet
Herregud for en 24+-timers periode du har hatt
Jeg synes egentlig det er riktig at de gjør lap, når du har hatt så kraftige symptomer vil man ikke risikere å ikke få meg seg noe viktig. Masse lykke til
Får stole på demers vurdering.
Etter undersøkelser sa først legen avvente.
Jeg snakket med søsteren i telefon. Hun mente at jeg burde ikke gå i enda en natt med såpass fallende blodprosent og lovte å komme og prate med gyn. Imens fikk jeg en brødskive av sykepleieren. Gikk jo og fastet i timesvis i påvente av en mulig op. Og idet jeg tygger på siste biten, kommer hun legen inn og sier "nei, ikke spise!". Hun har i mellomtiden konferert med kollegaer og det ble besluttet at jeg skulle opereres likevel.
Nå venter jeg på at brødskive med ost og skinke har sunket langt nok ned. Og da blir det en ny tur til "Legoland". Andre gang på 4 måneder altså (hysteroskopi i mai inkludert). Jeg som ikke var i narkose på nesten 41 år før det!
IVF-verden altså. Får oppleve en del.
Lura
Forelsket i forumet
Huff, det er så kjipt med slike opplevelser. Nå skal alt gå bra og du slipper å gjennom dette igjen!Da vi hadde samtale på Medicus om inseminering i fjor og legen sa hun virkelig anbefalte at vi prøvde IVF en gang til fordi mye hadde forandret seg på åtte år, så knakk jeg sammen. Mellom hikstende forklarte jeg hvordan min første gang hadde vært. Huff da, svarte legen på Medicus. Vi får håpe det blir bedre nå.
Vi bestemte oss for å prøve en gang til. På siste UL før uttak spurte jeg om legen ville være der på uttaket, det svarte hun nei på. Jeg spurte om hun hadde journalført min første opplevelse, det hadde hun ikke men gjorde det da.
På uttaksdagen kom jeg som avtalt og etter å ha tatt de avtalte pillene. Sykepleier spurte hvordan jeg følte meg og jeg sa som sant var at det var som å ha drukket litt vin. Jeg fortalte igjen at jeg hadde hatt store smerter forrige gang og hun gav meg litt ekstra. Lege var fornøyd med at eggposene lå så lett tilgjengelig, de var store og tunge og lagt seg fint til. Så begynte uttaket og det var vondt, skikkelig vondt. Jeg sa i fra om at det var vondt men de sa ‘vi prøver litt til’. Da jeg gråt og gråt og ikke klarte å ligge i ro så stakk dem morfin i låret mitt. ‘Hmm, det må vist være vondt dette’ kommenterte legen ‘men jeg merker at jeg må bruke litt krefter på å komme gjennom veggen med nåla også, den er litt tykk den veggen’. Høyre side gikk lettere. Om det var morfin eller tynnere vegger vet jeg ikke men hun kommenterte at veggen var lettere å penetrere. Hun ville prøve seg på noen små på Venstre side som hun lot være før morfinen, da hun stakk der igjen skjøt den samme smerten opp. ‘Ok ok, dem var små uansett, vi lar dem være’.
Jeg sjanglet ut fra rommet høy på morfin.
Kanskje har jeg en tykk venstrevegg, kanskje var hun for hardhendt, kanskje virker de smertestillende dårlig på meg og jeg må ha noe annet
Jeg synes det kjipeste var å ikke bli trodd.
Synes smerteregistrering høres helt riktig ut. Vi er jo veldig forskjellige alle sammen. Har vanligvis høy smerteterskel men ikke i underlivet, tydeligvis.
Denne gangen, i motsetning til for åtte år siden, kom det noe godt ut av opplevelsen og det blir en gutt i desember om alt fortsetter å gå bra.
Tenk om flere visste om alt man går gjennom.. dette er ikke for pyser. Klem til alle tøffe damer her inne!!
Tror jeg nesten hadde fortrengt hvor vondt det var første gang siden det resulterte i graviditet, men sambo var raskt ute med å svare «hun hadde VELDIG vondt», når de spurte hvordan første opplevelse var (8 på en skala fra 1-10)
Den legen var veldig hardhendt, og bestemte seg plutselig for å prøve seg på en liten eggpose på høyre siden - selv om hun ikke hadde satt bedøvelse i det området. Var på nippet til å sparke henne… Hverken sykepleier eller legen som hadde det verste uttaket på Hausken (10 av 10 på skalaen!) forstod helt hvorfor jeg hadde så vondt, men de var iallfall veldig medfølende. Ved dette uttaket hadde jeg også en eggpose som lå litt kronglete til og som var vanskelig å trenge gjennom. Legen ble til slutt litt stressa på mine vegne og ville gi seg etter tre forsøk - men da kom den. Selv kjente jeg ingenting… Så det er ikke så godt å si. Er sånn sett glad jeg ikke tar ut 20 egg om gangen!
Update:
Da blir det laparoskopi likevel.
Blodprosent har falt en god del.
Og selv om jeg ikke har mye smerter nå, mener dem at det er best med lap enn uten. Vet ikke hvordan det er forenelig med innsett på fredag. Det får doctors avgjøre.
Håper bare at alt går knirkefritt denne gangen.
Wish me luck
Masse lykke til!!!
Lykke til LysiUpdate:
Da blir det laparoskopi likevel.
Blodprosent har falt en god del.
Og selv om jeg ikke har mye smerter nå, mener dem at det er best med lap enn uten. Vet ikke hvordan det er forenelig med innsett på fredag. Det får doctors avgjøre.
Håper bare at alt går knirkefritt denne gangen.
Wish me luck
Lura
Forelsket i forumet
Tusen takk! Ja, ifølge statistikken burde jeg treffe blink snart
Jeg fikk i det minste satt inn to denne gangen!
De var av poor og average kvalitet, men de så fine ut nå, selv om det ene hang litt etter det andre i utvikling. Begge kan komme seg, men håpet er jo at det ene skal støtte opp det andre så vi øker sjansene litt.
Lura
Forelsket i forumet
For en berg- og dalbane altså!! Masse masse lykke til, venter spent på oppdatering fra deg!
Håper begge klamrer seg fast! Nå må det gå!! Jeg unner dere alle å komme etter meg og magenTusen takk! Ja, ifølge statistikken burde jeg treffe blink snart