Jeg var kvalm i starten, men ikke nok til å kaste opp heldigvis. Hadde bekkenløsningssmerter/bekkenlåsning, men det gikk fint når jeg ble sykmeldt egentlig. Hadde sterke takvise smerter i venstre side fra uke 18 som fikk meg til å ligge i fosterstilling å gråte så jeg var innlagt for å få smertestillende intravenøst et par ganger. Det var pga at operasjonsarret inni magen fra gravidiet utenfor livmora ble strukket.
Så hadde jeg rier i fire uker før fødselen av og på. De var så sterke at vi dro inn til sykehuset og fikk beskjed hver gang om at i dag kommer babyen. Ble skuffa hver gang for det dabba av. De satte meg igang siden jeg hadde gått over tida og hadde sterke rier og tre cm åpning men ingen fremgang. Fikk epidural fordi jeg var så sliten og hadde kasta opp så mye. Fikk også riestulerende drypp og næring. Jeg var så sliten at jeg bare ville sove så jeg sa at jordmora fikk bestemme og det var egentlig helt fint

en artig ting under fødselen er at jeg bare måtte ha sprite så sambo måtte gå å kjøpe det. Jeg liker ikke sprite engang..hehe..men drakk lystig i vei

De tok vannet klokka 11.40. Klokka 15.05 hadde jeg 5 cm og klokka 17.00 10cm. Hun kom klokka 18.52

Hun sto fast ganske lenge og jeg sovna mellom riene så de begynnte å snakke om keisersnitt og da pressa jeg hardere enn jeg trodde jeg kunne og hun kom ut

revna grad 3a og ble sendt rett på operasjon så fikk sambo og simone alenetid og kom ned på overvåkningen klokka 00.20.
Så jeg kunne nok unngått å revne om jeg gikk med på keisersnitt, men har ingen plager i ettertid og var oppe og trava rundt på avdelingen klokka 03.00 til alles forbauselse. Men jeg hadde plutselig så mye energi og bekkenløsningen/låsningene var borte så jeg synst det var så deilig å bevege seg fritt!
Er litt bekymra for å revne like gale eller verre neste gang og at det ikke skal bli like bra etterpå, men det kan jo gå kjempefint så burde slutte å lese fødselshistorier og bekymre meg