Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Uff, så forferdelig trist sender deg mange styrke klemmer for tiden du står i og skal møte fremover Om du trenger noen å prate med som ikke er de nærmeste så er det bare å sende en melding. Jeg følte meg veldig aleine selv etterpå siden ingen av mine venninner har opplevd det samme som meg, så var ikke alltid like lett å fortelle om det som hadde skjedd siden jeg tenkte at de aldri ville forståTusen takk for at du deler, fryktelig urettferdig at du måtte gjennom det igjen. Det hjelper litt å høre fra flere som har vært i lignende situasjoner og å lese her inne på forumet, selv om ikke man ønsker at noen skal måtte kjenne på dette her eller oppleve noe i nærheten av det samme. Føler meg ikke like ensom som det jeg gjorde i fjor.
Her går det ikke bra, for å si det som det er. Undersøkelse i dag viste at fostervannet har forsvunnet og at hodet er på vei ut av livmorhalsen. Hun er på vei og aborten er uunngåelig, nå er spørsmålet om det bør gjøres noe for å fremskynde prosessen eller la det gå sin gang.
Tusen takk for omtankeUff, så hjerteskjærende det var å lese dette.
Hjertet mitt blør for den lille familien deres, så urettferdig å måtte gjennom det enda en gang.
Ord blir fattige.
Tenker på dere, og skulle ønske det var noe man kunne si eller gjøre for å lette det dere må igjennom - enda en gang
Takk for meldinger og omtanke her inne, det varmer faktisk veldig mye Jeg har bare ikke klart å forholde meg til noenting i dagene etterpå, måtte rett og slett legge bort mobilen. Nå har jeg landet litt her hjemme og sjokket har sunket inn. Det gjør veldig vondt og føles så urettferdig ovenfor den lille jenta vår. Likevel går dagene og vi prøver på å få til noen små lyspunkt og legge noen hyggelige planer så vi har ting å glede oss til fremover.
Det er helt klart urettferdig og vondt.Takk for meldinger og omtanke her inne, det varmer faktisk veldig mye Jeg har bare ikke klart å forholde meg til noenting i dagene etterpå, måtte rett og slett legge bort mobilen. Nå har jeg landet litt her hjemme og sjokket har sunket inn. Det gjør veldig vondt og føles så urettferdig ovenfor den lille jenta vår. Likevel går dagene og vi prøver på å få til noen små lyspunkt og legge noen hyggelige planer så vi har ting å glede oss til fremover.