Jeg har lyst til å gråte hele tiden, igår morges så jeg og gubben at voffen vår haltet på bakbeinet. Og derfor tok vi henne med til dyrlegen med det samme. Konsultasjonen viste patellaluksasjon 
Og vi ble rådet til å konsultere med en ortoped, så vi ringte dyrehospitalet med en gang for å få en time, vi fikk en nå til mandag allerede siden jeg sa at vi ville ha timen så fort som mulig.
Snuppa er jo ikke året enda en gang og tanken på om hun lider eller ikke dreper meg... Jeg har vært skikkelig sint og lei meg etter igår. Vi måtte ringe oppdretter, forsikringsselskapet og jeg måtte spørre om fri på mandag fra jobb (minste problemet).
Det med å spare til ferien kunne vi bare glemme nå, vi må ta fra de neste månedene. Jeg bare håper at vi får igjen på forsikringen... Og visst ikke vi gjør det og snuppa må opereres, ja da veit jeg ærlig talt ikke hva vi skal gjøre (avlyse ferien så klart, og kanskje en kronerulling?!), det er snakk om mange tusen, tenk om vi ikke har råd til det og vi ikke får hjelp noen steder og må avlive henne?!
Jeg er så frustrert Jeg klarer ikke så lyset i enden av tunnelen akkurat nå. Orker ikke å snakke med gubben om det, vet at jeg bare knekker sammen og det vil jeg ikke for han prøver å se positivt på det og det vil jeg ikke ødelegge for han...
Og vi ble rådet til å konsultere med en ortoped, så vi ringte dyrehospitalet med en gang for å få en time, vi fikk en nå til mandag allerede siden jeg sa at vi ville ha timen så fort som mulig.Snuppa er jo ikke året enda en gang og tanken på om hun lider eller ikke dreper meg...
Jeg har vært skikkelig sint og lei meg etter igår. Vi måtte ringe oppdretter, forsikringsselskapet og jeg måtte spørre om fri på mandag fra jobb (minste problemet). Det med å spare til ferien kunne vi bare glemme nå, vi må ta fra de neste månedene. Jeg bare håper at vi får igjen på forsikringen... Og visst ikke vi gjør det og snuppa må opereres, ja da veit jeg ærlig talt ikke hva vi skal gjøre (avlyse ferien så klart, og kanskje en kronerulling?!), det er snakk om mange tusen, tenk om vi ikke har råd til det og vi ikke får hjelp noen steder og må avlive henne?!
Jeg er så frustrert
Jeg klarer ikke så lyset i enden av tunnelen akkurat nå. Orker ikke å snakke med gubben om det, vet at jeg bare knekker sammen og det vil jeg ikke for han prøver å se positivt på det og det vil jeg ikke ødelegge for han... 
Stor trøsteklem 