Utfordrende tid

[Kengu]

Ja, det var nok en idé, hadde bare måttet tatt ut alle koppene (tre stk da) ungene badet sammen, så litt dumt at minsten mister de å leke med fordi storesøster utfordrer meg

Den ser jrg
Godt du fulgte opp det du sa hvertfall

 

[Nanakorobi Yaoki]

Vi har strevd med det de siste morgenene at hun ikke hører. Da sier jeg at "jeg og lillebror går ut til bilen når jeg har fått på jakka". Når den er tatt på, så sier jeg igjen at nå går vi ut. Da kommer det "vent, jeg vil være med!". Så er det helt fint for henne å ta på støvler, jakke og lue selv (hjelper med glidelås)
Jeg vet at dette er en fase, men alltid godt å få litt tips og triks på veien

Jeg har gjort masse «feil». Har gitt for mange sjanser og vært konfliktsky. Men da har det blitt verre etterpå, mannen min har lært meg (for han er 100% konsekvent, men likevel rolig), og jeg har nødt til å bli konsekvent og ta ting med en gang før de eskalerer ikke noe hyggelig, men nødvendig. Og det har hjulpet. Nå er hun stort sett veldig grei, selv om det er litt trass noen ganger fortsatt («da slår jeg deg, din bæsjemamma!»), og hun har fortsatt veldig bestemte meninger om ting, som hva hun skal ha på seg osv. Og hva hun ikke vil spise. Alt uviktig som det lar vi passere, hun får velge å gå med kjole hver dag, men hun må vwlge mellom ullkjolene nå om vinteren. Polyester-Elsa-kjolen utgår

Om jeg sier hun ikke får ha noe (for eksempel ha på seg ringen sin i senga) kan hun frike helt ut, men om jeg i stedet sier «hvor vil du at ringen skal ligge i natt så du finner den i morgen?» reagerer hun mye bedre for da får liksom hun bestemme noe

Man lærer mye av å ha bestemte barn. Og en trøst i det hele er at de som regel blir veldig bra folk når de blir store.

 

[Kengu]

Tok ut storesøster, og lot minsten bade lengre, ja jeg kunne jo sagt det første gangen hun gjorde det at hvis hun gjorde det igjen, så ble det ikke mer bading. Jeg ga tre sjanser, burde nok gitt to. Hun har aldri gjort det før, så tenkte en advarsel var på sin plass før hun opplevde konsekvens

Advarsel er viktig å gi så det var helt riktig

 

[Nanakorobi Yaoki]

Skal hvertfall ikke bli noe dramatikk fra min side, kan ikke love fra hennes side

Nei de er jammen drama Queens. Det har hørtes ut som vi tar livet av jenta vår, for hun skriker utrolig høyt

 

[Nanakorobi Yaoki]

Hahaha jeg har hørt at jeg for det meste var ganske medgjørlig, så dermed har de få tilfellene der jeg var ordentlig sta festet seg godt deriblant at jeg fikk det for meg at jeg IKKE skulle ha på meg strømpebukse da vi skulle i selskap (jeg var visst ganske stor egentlig). Mamma prøvde, pappa prøvde, søstra mi prøvde. Til slutt hev søstra mi strømpebuksa i gulvet, sa "forbaska drittunge" og gikk de fikk visst på meg strømpebukse til slutt, hvordan aner jeg ikke

Haha. Jeg var også ganske medgjørlig. Men fireåringen vår er like sta som faren sin. Som har blitt en veldig bra mann men som liten var han trassig. Kastet tåteflaska i veggen mens han hylskreik fordi det var vann og ikke saft i den

Så fordi jeg ikke var så utrolig sta og bestemt selv har det vært vanskelig for meg å lære meg å takle det.

 

[AnneS]

Jeg har gjort masse «feil». Har gitt for mange sjanser og vært konfliktsky. Men da har det blitt verre etterpå, mannen min har lært meg (for han er 100% konsekvent, men likevel rolig), og jeg har nødt til å bli konsekvent og ta ting med en gang før de eskalerer ikke noe hyggelig, men nødvendig. Og det har hjulpet. Nå er hun stort sett veldig grei, selv om det er litt trass noen ganger fortsatt («da slår jeg deg, din bæsjemamma!»), og hun har fortsatt veldig bestemte meninger om ting, som hva hun skal ha på seg osv. Og hva hun ikke vil spise. Alt uviktig som det lar vi passere, hun får velge å gå med kjole hver dag, men hun må vwlge mellom ullkjolene nå om vinteren. Polyester-Elsa-kjolen utgår

Om jeg sier hun ikke får ha noe (for eksempel ha på seg ringen sin i senga) kan hun frike helt ut, men om jeg i stedet sier «hvor vil du at ringen skal ligge i natt så du finner den i morgen?» reagerer hun mye bedre for da får liksom hun bestemme noe

Man lærer mye av å ha bestemte barn. Og en trøst i det hele er at de som regel blir veldig bra folk når de blir store.

Ja, man bør vel velge sine kamper og ikke skulle rette på dem for alt mulig man prøver og feiler litt som foreldre, føler jeg forskjellige ting fungerer forskjellig på unger, dessverre ingen fasit
Hun har forresten lært ordet "dumming" i bhg (hun kunne "dum" fra før av pga peppa gris ), så idag sa hun "dumming *navn på lillebror*". Hva sier man da? "det er ikke fint å si", overser man det..?

 

[AnneS]

Nei de er jammen drama Queens. Det har hørtes ut som vi tar livet av jenta vår, for hun skriker utrolig høyt

Ehh, ja. Naboene må begynne å lure på hva vi gjør med ungene våre, både når jeg pusser tenner på minsten og når jeg sier nei til noe til frøkna

 

[Agnete]

Høres ut som det samme hos deg som hos oss
Jeg synes du gjorde det helt riktig, og jeg synes det er veldig viktig å gi en advarsel først, om ikke forstår ikke barna hva som egentlig skjedde. Viktig å forklare barna hva du reagerte på og hvilken konskvens det medfører om det gjentas.
Så dette med språk bruk, mitt råd. Overse! De tester å lurer på om dette er et stygt nok ord du vil reagere på det, de er ute etter reaksjoner. Ikke gi de reaksjoner så gir de seg fort med stygge ord. Min erfaring etter tre barn som alle har hatt sin periode med stygge ord
Lykke til og få nå troen på deg selv som mamma, du gjør det du kan og det er mer enn bra nok

 

[Nanakorobi Yaoki]

Ja, man bør vel velge sine kamper og ikke skulle rette på dem for alt mulig man prøver og feiler litt som foreldre, føler jeg forskjellige ting fungerer forskjellig på unger, dessverre ingen fasit
Hun har forresten lært ordet "dumming" i bhg (hun kunne "dum" fra før av pga peppa gris ), så idag sa hun "dumming *navn på lillebror*". Hva sier man da? "det er ikke fint å si", overser man det..?

Vi overser det for det meste, men har også sagt innimellom at det ikke er hyggelig å si. Og vi har spurt henne hva hun synes om noen sier slike ting til henne. Hun sier mye mindre sånt nå, så det er en periode heldigvis.

 

[Ørkenrev]

Hadde gjort det samme!

Hvorfor skal vi ikke kalle det trass?

 

[LittleBiii]

Du gjorde det eneste rette, du gjennomførte det du sa du skulle gjøre hvis hun fortsatte.

Hadde du ikke gjort det, ville hun skjønt at hun bare kunne fortsette uten at noe skjedde.

Nå fikk handlingen den konsekvensen du hadde sagt den fikk.

Bra jobbet

Enig! Det er mange som gjør den feilen med å komme med "trusler"/konsekvenser uten å gjennomføre de. Og det kommer det ikke noe godt ut av. Da lærer de jo bare eventuelt at de får gjøre som de vil, for det blir jo aldri konsekvenser allikevel Så klapp på skuldra til deg for at du stod i det og gjennomførte. Jeg kjenner godt igjen følelsen av å være rådvill og kanskje til tider også føle meg som en fæl mamma. Men det å være foreldre er ikke alltid bare, bare. Man må av og til velge sine kamper, men også sette grenser for barna. Det er sånn de lærer

 

[Klarte ikke finne på noe nytt...]

Du gjorde det eneste rette, du gjennomførte det du sa du skulle gjøre hvis hun fortsatte.

Hadde du ikke gjort det, ville hun skjønt at hun bare kunne fortsette uten at noe skjedde.

Nå fikk handlingen den konsekvensen du hadde sagt den fikk.

Bra jobbet

Helt enig, har man sagt noe må man følge det opp.

Tror jeg ville valgt å di hun ikke fikk ha koppen om hun gjorde det, siden det var den hun «syndet» med. Men som sagt er det viktig at man gir den konsekvensen man har annonnsert.

 

[Stolt mamma]

Å som jeg kjenner meg igjen. Synes det høres ut som du gjorde alt rett i situasjonen.
Her gir jeg først en advarsel med begrunnelse eks. «det er ikke noe å kaste klosser på vinduet det kan bli ødelagt». Så gir jeg advarsel om konsekvens eks «hvis de kaster klosser en gang til fjerner jeg klossene». Skjer det da en gang til utfører jeg konsekvensen eks fjerner klossene. Er konsekvent med det. Hvis barnet hører første eller andre gangen roser jeg det. Virker som det har hatt effekt for de værste utbruddene når konsekvensen gjennomføres er borte. Blir noen tårer og litt hyl, men går fort over. Bruker da å si noe som «jeg skjønner at du ble lei deg når når mamma tok klossene, men mamma sa nei og du fortsatte å kaste». Det bruker å hjelpe.
En annen viktig ting er at begge voksne gjennomfører grensesettingen. Ellers løper de fort til den andre.

 

[AnneS]

Helt enig, har man sagt noe må man følge det opp.

Tror jeg ville valgt å di hun ikke fikk ha koppen om hun gjorde det, siden det var den hun «syndet» med. Men som sagt er det viktig at man gir den konsekvensen man har annonnsert.

Grunnen til at jeg gjorde det som jeg gjorde var fordi lillebror også var i badekaret, og følte det gikk litt utover han hvis jeg fjernet leker men hvis hun gjør noe lignende neste og er alene, så fjerner jeg nok tingen istedenfor

 

[AnneS]

Å som jeg kjenner meg igjen. Synes det høres ut som du gjorde alt rett i situasjonen.
Her gir jeg først en advarsel med begrunnelse eks. «det er ikke noe å kaste klosser på vinduet det kan bli ødelagt». Så gir jeg advarsel om konsekvens eks «hvis de kaster klosser en gang til fjerner jeg klossene». Skjer det da en gang til utfører jeg konsekvensen eks fjerner klossene. Er konsekvent med det. Hvis barnet hører første eller andre gangen roser jeg det. Virker som det har hatt effekt for de værste utbruddene når konsekvensen gjennomføres er borte. Blir noen tårer og litt hyl, men går fort over. Bruker da å si noe som «jeg skjønner at du ble lei deg når når mamma tok klossene, men mamma sa nei og du fortsatte å kaste». Det bruker å hjelpe.
En annen viktig ting er at begge voksne gjennomfører grensesettingen. Ellers løper de fort til den andre.

Ja, den ser jeg er viktig samboer opplevde det ved at hver gang frøkna slo seg, så fikk hun noe godt til trøst. Hos meg fikk hun bare trøst. Så hvis hun dunket seg ørlite grann eller noe som ikke var noe å gråte for, så begynte hun og sippe, gikk til pappaen (aldri til meg nesten) og sa "få godt" han forstod at han fort måtte gå over til kun trøsting i fanget

 

[Stolt mamma]

Ja, den ser jeg er viktig samboer opplevde det ved at hver gang frøkna slo seg, så fikk hun noe godt til trøst. Hos meg fikk hun bare trøst. Så hvis hun dunket seg ørlite grann eller noe som ikke var noe å gråte for, så begynte hun og sippe, gikk til pappaen (aldri til meg nesten) og sa "få godt" han forstod at han fort måtte gå over til kun trøsting i fanget

Ja de lærer fort. Hadde samme greia her med vann etter leggetid. Samboer sa alltid ja for han var redd for at gutten lå der å var tørst, men han skjønte at det ikke var tilfelle når jeg aldri fikk det spørsmålet

 

[Augustinaen]

Hadde gjort det samme!

Hvorfor skal vi ikke kalle det trass?

Fordi det pedagogisk riktige er at de ikke trasser, de øver på selvstendighet. Så det heter selvstendighetsalderen og ikke trassalderen. Men, det kan være det samme for meg, kaller det og opplever det som trass uansett

 

[AnneS]

Fordi det pedagogisk riktige er at de ikke trasser, de øver på selvstendighet. Så det heter selvstendighetsalderen og ikke trassalderen. Men, det kan være det samme for meg, kaller det og opplever det som trass uansett

Samme her, så kaller det det, da vet hvertfall de fleste hvilken periode jeg mener gud for noe styr å få levert henne i bhg for tiden

 

[Augustinaen]

Samme her, så kaller det det, da vet hvertfall de fleste hvilken periode jeg mener gud for noe styr å få levert henne i bhg for tiden

Helt innafor!

Åå så slitsomt

 

[Ørkenrev]

Fordi det pedagogisk riktige er at de ikke trasser, de øver på selvstendighet. Så det heter selvstendighetsalderen og ikke trassalderen. Men, det kan være det samme for meg, kaller det og opplever det som trass uansett

Blir å kalle det trass jeg altså