Utfordrende tid

[AnneS]

Fysj, jeg er lei av denne såkalte "trassalderen" (jada, jeg vet at det ikke heter det og ikke burde kalle det det osv).
Frøkna skal virkelig ingenting og kjemper imot uansett hvor mye jeg prøver å forklare. Fikk nettopp en mobil i hodet rett før leggetid, fordi om hun selv sa "finne senga".
Hva gjør man? Bare fortsetter å forklare?

F.eks ved badingen så hadde hun en kopp. Denne fylte hun med vann og hev på meg (jeg satt på en stol og fulgte med på når de badet).
Jeg sa at det måtte hun ikke gjøre for da blir alt vått. Da gjorde hun det igjen.
Da sa jeg ifra at hvis hun gjorde det en gang til, så fikk hun ikke bade mer. Selvfølgelig gjorde hun det igjen. Da løftet jeg henne ut av, pakket henne inni håndkle og ba pappaen hente henne. Dette mens jeg forklarte at jeg sa at jeg hadde sagt hva som kom til å skje hvis hun gjorde det igjen. Fullt spetakkel..
Hva skulle jeg gjort i denne situasjonen?
*vondt i hodet*

 

[Klatremus Lillemann]

Du gjorde det eneste rette, du gjennomførte det du sa du skulle gjøre hvis hun fortsatte.

Hadde du ikke gjort det, ville hun skjønt at hun bare kunne fortsette uten at noe skjedde.

Nå fikk handlingen den konsekvensen du hadde sagt den fikk.

Bra jobbet

 

[AnneS]

Du gjorde det eneste rette, du gjennomførte det du sa du skulle gjøre hvis hun fortsatte.

Hadde du ikke gjort det, ville hun skjønt at hun bare kunne fortsette uten at noe skjedde.

Nå fikk handlingen den konsekvensen du hadde sagt den fikk.

Bra jobbet

For en slitsom fase, hvor lenge har den vart hos dere?
Veldig godt å høre at jeg gjør ting noenlunde rett, jeg må virkelig telle til 10 (eller 50) til tider for å ikke kjefte
Altså, hun slår meg med mobilen, jeg tar henne i armen og sier "nei, da får mamma vondt" og hun står der og ler

 

[Klatremus Lillemann]

For en slitsom fase, hvor lenge har den vart hos dere?
Veldig godt å høre at jeg gjør ting noenlunde rett, jeg må virkelig telle til 10 (eller 50) til tider for å ikke kjefte
Altså, hun slår meg med mobilen, jeg tar henne i armen og sier "nei, da får mamma vondt" og hun står der og ler

Ja det er slitsomt.

Haha, jeg vet ikke helt om jeg kan si at det slutter noen gang
Altså, det endrer seg jo, men når den fasen du er i nå slutter så er det noe annet
Det er alltid ett eller annet de nekter eller prøver seg på, så det slutter aldri føler jeg.

Her går det noen kuler varmt innimellom og, og det kan godt være jeg kjefter litt og

 

[Smimzy]

Har det samme her med 2åringen og gjør nogelunde det samme, bare at vi i hovedsak har en «timeout» stol. Hører han ikke etter etter par ganger er det rett på stolen. Blir ofte full verdenskrig, men vi sier at han får sitte der til han roer seg, så prater vi om hvorfor han måtte sitte der etterpå. Håpløst før, for da er han ikke mottakelig for noenting. I de fleste tilfeller forstår han hva han gjorde galt i andre ikke, men da prøver vi og forklare bedre. Tror det er viktig og være konsekvent, men ikke for streng heller. Se ann situasjonene litt. Og ikke minst huske på å kommunisere! De er små ja, men de forstår så utrolig mye mer enn vi tror!

Men ja, begeret renner over her også. Spesiellt nå når a mor sjøl er godt på vei i tredje trimester.

 

[My heart]

Du gjør det riktige!
Bare stå i det, det blir bedre etterhvert

 

[Kengu]

I den situasjonen hadde jeg nok sagt jeg tok koppen , om hun da hadde fortsatt å sprute så hadde jeg tatt henne ut

Slå med mobil : hadde tatt mobilen

 

[AnneS]

I den situasjonen hadde jeg nok sagt jeg tok koppen , om hun da hadde fortsatt å sprute så hadde jeg tatt henne ut

Slå med mobil : hadde tatt mobilen

Ja, det var nok en idé, hadde bare måttet tatt ut alle koppene (tre stk da) ungene badet sammen, så litt dumt at minsten mister de å leke med fordi storesøster utfordrer meg

 

[Prøver90]

Sønnen min på 2,5 er der han og. Hele tiden og med aaaalt. Og skriker av full hals lenge når han ikke får det som han vil. Er til å bli sprø av jeg gjør som deg bare. Det er viktig å være konsekvent. Har brent meg litt på den et par ganger når vi har vært på besøk å sakt at «om du ikke slutter med det nå så drar vi hjem» også har han fortsatt, ja da har jeg ikke hatt noe valg da

 

[Nanakorobi Yaoki]

Du bør ikke gi så mange sjanser heller. Første gangen hun kaster en kopp med vann på deg tar du vennlig men bestemt koppen bort og setter den utenfor rekkevidde.

Har en veldig trassig og sta jente her også, men det blir bedre. Hun er fire nå

Anbefaler virkelig boka No Drama Discipline av Daniel Siegel. Den selges blant annet på cdon.no

Når er sinte/skriker osv. er det ikke noe poeng å prøve å forklare, da er de ikke mottagelige. De må roe seg ned før man evt. kan forklare dem noe

 

[Nanakorobi Yaoki]

Ja, det var nok en idé, hadde bare måttet tatt ut alle koppene (tre stk da) ungene badet sammen, så litt dumt at minsten mister de å leke med fordi storesøster utfordrer meg

Da kan du også ta ut storesøster, også kan yngste få fortsette å bade med lekene.

Også forklarer du henne rolig når hun har roet seg at det var fordi hun kastet vann på deg. Så forsøker dere igjen neste gang. Med en gang hun trasser er badet ferdig, gjenta så mange ganger det er nødvendig.

Å gi mange sjanser eller ikke orke å ta konflikter gjør bare at det eskalerer og ender opp med å bli mye verre

 

[AnneS]

Sønnen min på 2,5 er der han og. Hele tiden og med aaaalt. Og skriker av full hals lenge når han ikke får det som han vil. Er til å bli sprø av jeg gjør som deg bare. Det er viktig å være konsekvent. Har brent meg litt på den et par ganger når vi har vært på besøk å sakt at «om du ikke slutter med det nå så drar vi hjem» også har han fortsatt, ja da har jeg ikke hatt noe valg da

Haha, ja, man må nesten følge opp konsekvensen man sier at det blir men fytti altså, for en periode hun er så ekstremt flink på å lukke ørene også, hvis jeg sier at hun skal gjøre noe, f.eks finne støvlene. Hun sitter der og overhører meg

 

[AnneS]

Da kan du også ta ut storesøster, også kan yngste få fortsette å bade med lekene.

Også forklarer du henne rolig når hun har roet seg at det var fordi hun kastet vann på deg. Så forsøker dere igjen neste gang. Med en gang hun trasser er badet ferdig, gjenta så mange ganger det er nødvendig.

Å gi mange sjanser eller ikke orke å ta konflikter gjør bare at det eskalerer og ender opp med å bli mye verre

Tok ut storesøster, og lot minsten bade lengre, ja jeg kunne jo sagt det første gangen hun gjorde det at hvis hun gjorde det igjen, så ble det ikke mer bading. Jeg ga tre sjanser, burde nok gitt to. Hun har aldri gjort det før, så tenkte en advarsel var på sin plass før hun opplevde konsekvens

 

[Nanakorobi Yaoki]

Haha, ja, man må nesten følge opp konsekvensen man sier at det blir men fytti altså, for en periode hun er så ekstremt flink på å lukke ørene også, hvis jeg sier at hun skal gjøre noe, f.eks finne støvlene. Hun sitter der og overhører meg

Kjenner det igjen, det er fordi hun forstår at hun ikke trenger å gjøre det. Ender du opp med å hente dem mens du sier «dette må du egentlig gjøre selv, altså..»? Da sier du til henne at hun ikke trenger gjøre det. Det jeg har gjort med hun som nå er fire er å si at om hun ikke blir ferdig å kle på seg, så går jeg og venter på henne utenfor (og jeg følger det opp om hun da ikke hører på meg), men da får hun som regel farten opp.

Jeg sier det ikke på en sint/oppgitt/truende måte. Det var en periode hun NEKTET å ta på klær og bli med meg fra barnehagen. Jeg var høygravid. Da sa jeg som sant var at jeg kan ikke holde deg fast og kle på deg, du må gjøre det selv. Skal jeg vente utenfor? «Neeeei! Jeg skal ta på meg klærne nå!» og vipps var de på på en to tre (fikk hjelp med glidelås og sånt hun ikke får til selvfølgelig).

Det er en naturlig del av alderen at de tester grenser og vil ha grenser

 

[Prøver90]

Haha, ja, man må nesten følge opp konsekvensen man sier at det blir men fytti altså, for en periode hun er så ekstremt flink på å lukke ørene også, hvis jeg sier at hun skal gjøre noe, f.eks finne støvlene. Hun sitter der og overhører meg

Åååh jeg kjenner så godt igjen. Han ser forbi meg når jeg prøver å forklare han noe. Kjempe trass. Også tenker jeg «ja det blir vel bedre snart» også kommer moren min å sier «større barn, større problemer» hahaha skikkelig
Motiverende. Neida det går seg nok til. Er bare viktig at vi følger opp, teller til 10 noen ganger og er konsekvente så går det bra

 

[Nanakorobi Yaoki]

Tok ut storesøster, og lot minsten bade lengre, ja jeg kunne jo sagt det første gangen hun gjorde det at hvis hun gjorde det igjen, så ble det ikke mer bading. Jeg ga tre sjanser, burde nok gitt to. Hun har aldri gjort det før, så tenkte en advarsel var på sin plass før hun opplevde konsekvens

Egentlig trenger de ingen sjanser når de vet hva som ikke er lov.

Så da trenger du ikke gi en eneste sjanse for det samme neste gang. Med en gang det skjer blir det konsekvens, helt uten dramatikk selvfølgelig

 

[Nordlys2018]

Hehe, for noen morsomme historier

Tanta mi har en favoritthistorie om når jeg var lita (jeg var en ekstremt trassig unge, i veldig lang tid). Hylte og skreik og nekta alt en morgen: nekta å stå opp, nekta å spise, nekta å ta på meg klær for å dra i barnehagen. Så hun trilla meg til slutt i pysj og jeg lå og vrælte i 1 time før de fikk roa meg og kledd meg om i bhg. Ble heldigvis menneske av meg senere i livet, selv om staheten består Nå er det mannen min som må slite med det, ikke mamma

 

[AnneS]

Kjenner det igjen, det er fordi hun forstår at hun ikke trenger å gjøre det. Ender du opp med å hente dem mens du sier «dette må du egentlig gjøre selv, altså..»? Da sier du til henne at hun ikke trenger gjøre det. Det jeg har gjort med hun som nå er fire er å si at om hun ikke blir ferdig å kle på seg, så går jeg og venter på henne utenfor (og jeg følger det opp om hun da ikke hører på meg), men da får hun som regel farten opp.

Jeg sier det ikke på en sint/oppgitt/truende måte. Det var en periode hun NEKTET å ta på klær og bli med meg fra barnehagen. Jeg var høygravid. Da sa jeg som sant var at jeg kan ikke holde deg fast og kle på deg, du må gjøre det selv. Skal jeg vente utenfor? «Neeeei! Jeg skal ta på meg klærne nå!» og vipps var de på på en to tre (fikk hjelp med glidelås og sånt hun ikke får til selvfølgelig).

Det er en naturlig del av alderen at de tester grenser og vil ha grenser

Vi har strevd med det de siste morgenene at hun ikke hører. Da sier jeg at "jeg og lillebror går ut til bilen når jeg har fått på jakka". Når den er tatt på, så sier jeg igjen at nå går vi ut. Da kommer det "vent, jeg vil være med!". Så er det helt fint for henne å ta på støvler, jakke og lue selv (hjelper med glidelås)
Jeg vet at dette er en fase, men alltid godt å få litt tips og triks på veien

 

[AnneS]

Egentlig trenger de ingen sjanser når de vet hva som ikke er lov.

Så da trenger du ikke gi en eneste sjanse for det samme neste gang. Med en gang det skjer blir det konsekvens, helt uten dramatikk selvfølgelig

Skal hvertfall ikke bli noe dramatikk fra min side, kan ikke love fra hennes side

 

[AnneS]

Hehe, for noen morsomme historier

Tanta mi har en favoritthistorie om når jeg var lita (jeg var en ekstremt trassig unge, i veldig lang tid). Hylte og skreik og nekta alt en morgen: nekta å stå opp, nekta å spise, nekta å ta på meg klær for å dra i barnehagen. Så hun trilla meg til slutt i pysj og jeg lå og vrælte i 1 time før de fikk roa meg og kledd meg om i bhg. Ble heldigvis menneske av meg senere i livet, selv om staheten består Nå er det mannen min som må slite med det, ikke mamma

Hahaha jeg har hørt at jeg for det meste var ganske medgjørlig, så dermed har de få tilfellene der jeg var ordentlig sta festet seg godt deriblant at jeg fikk det for meg at jeg IKKE skulle ha på meg strømpebukse da vi skulle i selskap (jeg var visst ganske stor egentlig). Mamma prøvde, pappa prøvde, søstra mi prøvde. Til slutt hev søstra mi strømpebuksa i gulvet, sa "forbaska drittunge" og gikk de fikk visst på meg strømpebukse til slutt, hvordan aner jeg ikke