Hvordan går det med dere?
Jeg har også igangsetting 1.1Dette er ganske så sprøtt å tenke på.. Men har fått time til igangsetting 1.1.21. Målet har vært 2021 og nå er vi her... Plutselig er det nytt årsatfen i morgen.. Desember har gått så fort, skjønner ikke hvor tiden har blitt av
så jeg håper de blir inne til da, når de først har ventet så lenge med å komme
og Saga
Tvillinger
Gratulere så mye igjen med nydelige Storm og Saga!Min fødsel:
Navn på barnet: Storm
Kjønn:
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
Jeg spør kun for at jeg lurer altså.
Ååå nydelige deg. Jeg tenkte så mye på deg men ville ikke plage og tenkte du må hvile. Du har vært en ordentlig tøffingMin fødsel:
Navn på barnet: Storm
Kjønn:
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
Gratulerer så masse igjen og så bra at det går bra med prinsessa og prinsenÅå gratulerer så masse, de er nydeligeMin fødsel:
Navn på barnet: Storm
Kjønn:
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
Min fødsel:
Navn på barnet: Storm
Kjønn:
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
Gratulere så mye igjen med nydelige Storm og Saga!
Men, om jeg kan spørre, (Om du ikke vil svare så er det helt greit) hvordan er det mulig med 2 forskjellige fedre til tvillinger?
ÅåhMin bestevenn og jeg hadde tanken om å få barn sammen i mange år. Han er gift med en mann, jeg er single og skeiv. Det ble hjemmeinseminasjon på oss med litt oppfølging av en fertilitetsklinikk. Da vi visste at det ble tvillinger, foreslo jeg at de kan erklære farskap for hver av tvillingene, på den måten var de søsken men ingen ble utestengt juridisk. Vi har bestemt oss for å ikke ta farskapstest, med mindre tvillingene ønsker dette selv når de er stor nok. Jeg er mamma uansett, og begge pappaene er pene, så jeg bryr meg ikke. Første året er de hos meg, altså både tvillingene og pappaene, etterpå blir det en 50/50 ordning. Vi skal da kjøpe tomannsbolig sammen, slik at tvillingene har ett hjem, men at vi likevel bor hver for oss i egen leilighet. Jul og sånn feirer vi sammen som familie.
Dette er ganske så sprøtt å tenke på.. Men har fått time til igangsetting 1.1.21. Målet har vært 2021 og nå er vi her... Plutselig er det nytt årsatfen i morgen.. Desember har gått så fort, skjønner ikke hvor tiden har blitt av
Hvordan går det med dere nå?Jeg har også igangsetting 1.1
Hvordan går det med dere nå?
Gratulere så mye med 2 små luringer1. Januar ble jeg satt igang med ballong. Ble lagt inn og samboeren min måtte reise hjem. Man føler jeg ganske alene når man ligger på et rom alene og ballongens virkning starter med sammentrekninger og det hele, selv om det selvsagt er jordmødrene som kommer innom å ser etter deg. Den natta ble ganske lang siden jeg stadig hadde sammentrekninger og mange av dem ikke var veldig behagelig. På morgenen spiste jeg tidlig frokost før CTG og legevisit. På legevisitet tok de ut ballongen og skulle kjenne etter hvor godt jeg var på vei. Men hun kjente ingen ting så hun måtte ta en ultralyd. Og da hadde disse to guttene klart å snu seg i løpet av natten begge to så de la nå på tvers. Da ble det keisersnitt. samboeren min kom og jeg ble gjort klart til KS. Har en kjempe god opplevelse av hele greiene. De så godt tatt vare på og ble forklarte alt underveis. Ut kom det to helt perfekte gutter. Marcus (tv1) 2645 g og 45 cm. Og Leander (tv2) 2845 og 45 cm. La på sykehuset frem til onsdag så amming og alt skulle komme godt i gang. Nå lever vi i ei boble med masse kos, bæsje bleier, NAN og amming
Gratulere så mye med 2 små luringer
Rart at de enda hadde plass til å snu seg i magen
Gjorde det med forje fra han var 3 uker gammel.
Samme skjedde for meg(september tvillinger 2019) fikk sldri tilstrekkelig hjelp m amming på sykehuset enda vi var der 1 uke, så her ble det mme. Pumpa det lille jeg fikk ut var ikke mye, gjorde i 2 mnd.
Da kan du prøve å måltidsveie så ser du hvor mye de får fra puppen.
