Tredjemann er her

Jeg vurderte sjekk, men så kom mensen og etterpå var alt som normalt igjen. Vi kommer til å prøve igjen, og har time til privat gyn og håp om støttemedisiner (fikk det med datter), så håper at det skal få spiren til å sitte. Er optimist siden vi ble gravide på første forsøk etter fødsel i fjor. Men er snart 41, så vet at det reelt sett kan ta tid.
Ja, regnet SA som siste mens og hadde eggløsning igjen etter 2 uker ish og ny mens igjen 2 uker etter det, så kroppen er som vanlig.. Jeg blir 34 i år (veeeeet at det ikke er gammelt for noen). Har en sønn på 8 år, så har ventet en stund da kan du si :p Og når vi endelig bestemmer oss for å satse, så vil ikke kroppen..
Satser på at det går for oss alle, og at vi slipper å vente så lenge! Vi vet jo i det minste at vi kan. Det er det jeg prøver å fortelle meg selv i hvert fall.
 
Blæ... I morgen er det en uke siden aborten startet for fullt. Det var hardt å dra tilbake på kontoret i dag. Har ikke møtt kollegene mine fysisk siden før ferien. Da var jeg glad og fornøyd, og gledet meg til ferie med spire i magen. Nå er spiren borte, og jeg sitter igjen med 7 (!) kg ekstra. Det er det bare noen av dem som vet.

Det har heldigvis ikke vært noe problem å spise mindre, og fysisk aktivitet (les: rase rundt med to unger og vogn) er heller ikke problematisk mesteparten av tiden. Men om kvelden får jeg det jeg tror er luftsmerter. Ubehagelig er det i hvert fall, så jeg klarte ikke å dra tilbake på kampsporttrening i dag heller.

Ellers blir jeg skremt av å lese om SA, MA, BO og EXU her inne. Noe hjelper det å lese, andre historier gjør at jeg tenker at alt håp er ute. Er 38 år, allerede velsignet med to unger og kan dermed umulig ha mer flaks. Stresser allerede over når første mens kommer, hvor lang tid det vil ta å bli gravid og eventuell ny SA.

Får dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å kommentere andres dagbøker, og at jeg ikke vil vite hvordan det går med Utmarsj 2024-gjengen.

Er også, idiotisk nok, lei meg for at aldersforskjellen ikke ble som jeg håpet. Så teit...
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her :Heartred Forferderlig utmattende å stå i det å miste en graviditet.

Jeg hadde en ganske bumpy ride i mars/april, med både sa og exu.
I perioden det sto på og før operasjon leste jeg alt jeg kom over. Ble mer og mer overbevist om at mitt tog nå var gått. Så fikk jeg exu på toppen og måtte fjerne en eggleder. Da ga jeg ihvertfall opp. Hvordan skal mine straks 38 år gamle reproduksjonsorganer liksom få til noe som helst med en eggleder mindre :bag: hadde sikkert brukt opp all flaksen min på mitt perfekte barn jeg allerede har.
Men det klaffet på PP2 etter operasjon og nå er jeg 14+0 på vei med en liten sprellende baby.

Lett å miste motet når man er mye på forum. Her er det jo overvekt av de som har motgang. For de som blir gravide på første forsøk og aldri mister har kanskje ikke så stort behov for å dele?

Uansett, når en som meg med manko på noen av damedelene, og er 37,8 år, klarte å bli gravid igjen etter forferdelsen tidligere i år så er det håp for deg også :hilarious: selv om det er vanskelig å se lys i tunnelen etter å mistet:Heartred

Håper du kommer raskt i syklus igjen og at neste graviditet sitter fortere en du tør håpe på!
 
Blæ... I morgen er det en uke siden aborten startet for fullt. Det var hardt å dra tilbake på kontoret i dag. Har ikke møtt kollegene mine fysisk siden før ferien. Da var jeg glad og fornøyd, og gledet meg til ferie med spire i magen. Nå er spiren borte, og jeg sitter igjen med 7 (!) kg ekstra. Det er det bare noen av dem som vet.

Det har heldigvis ikke vært noe problem å spise mindre, og fysisk aktivitet (les: rase rundt med to unger og vogn) er heller ikke problematisk mesteparten av tiden. Men om kvelden får jeg det jeg tror er luftsmerter. Ubehagelig er det i hvert fall, så jeg klarte ikke å dra tilbake på kampsporttrening i dag heller.

Ellers blir jeg skremt av å lese om SA, MA, BO og EXU her inne. Noe hjelper det å lese, andre historier gjør at jeg tenker at alt håp er ute. Er 38 år, allerede velsignet med to unger og kan dermed umulig ha mer flaks. Stresser allerede over når første mens kommer, hvor lang tid det vil ta å bli gravid og eventuell ny SA.

Får dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å kommentere andres dagbøker, og at jeg ikke vil vite hvordan det går med Utmarsj 2024-gjengen.

Er også, idiotisk nok, lei meg for at aldersforskjellen ikke ble som jeg håpet. Så teit...
Føler så med deg, virkelig! :Heartred

Men en ting: ikke ha dårlig samvittighet! Det får du bare ikke :love017
 
I dag er det en uke siden jeg satte cytotec. Tok en graviditetstest for "moro skyld" i dag, og den var veldig svak. Da er vel hCG godt på vei ut av kroppen. Det er vel... Bra?
 
I dag er det en uke siden jeg satte cytotec. Tok en graviditetstest for "moro skyld" i dag, og den var veldig svak. Da er vel hCG godt på vei ut av kroppen. Det er vel... Bra?
Tok du strimmeltest? I såfall ville jeg ha spart på den for å sammenligne med eventuelt neste uke :)
 
Håper du får EL raskt nå og kommer raskt i orden og får regnbuespire!
 
Tok du strimmeltest? I såfall ville jeg ha spart på den for å sammenligne med eventuelt neste uke :)
Ja, tok det. Men husker hvor svak den var, så det går nok greit.
Håper du får EL raskt nå og kommer raskt i orden og får regnbuespire!
Takk! Hva er egentlig regnbuespire? En man får etter abort?
 
Jeg er så sint, stresset og tiltaksløs for tida. Håper det er på grunn av spontanaborten, og ikke sånn jeg egentlig er. :(

Det tror jeg nok er årsaken ja. Man får jo «barseltårer»/ syke hormonforandringer etter abort som etter en fødsel. Og hvordan det kommer til uttrykk, varierer nok en god del tror jeg! ❤️❤️
 
Så snille dere er! Tusen takk. <3

Det er rart. Føler meg helt gæren, selv om graviditetstesten er nær negativ. Skjønner ingenting. Jaja, lærer så lenge man lever.
 
To uker siden cytotec og påfølgende SA. Skjønner ikke hvor mye slim og små blodklumper det skal være i en kropp? Jeg fossblør ikke, fyller ikke et bind om dagen en gang, men hver gang jeg er på do, så er det masse rødt slim på papiret. I tillegg kommer det en del småklumper/størknet blod i skåla. Det må da være tømt snart?

Ellers prøver jeg å fokusere på ungene, jobb og mulig gradering i kampsporten jeg trener. Er egentlig ikke godt nok forberedt til en gradering, men med ett føltes det litt viktig likevel. Trodde jo jeg skulle være nesten halvveis i svangerskapet og ikke kunne gradere meg! Så feil kan man ta. Samtidig... Hvis trenerne sier at jeg ikke er klar, så dropper jeg det. Kommer ikke til å takle det å stryke særlig bra. Skal møte stormesteren for første gang også, og har nødig lyst til å drite meg ut (les: vise at jeg ikke har selvinnsikt nok til å skjønne at jeg ikke er klar).
 
To uker siden cytotec og påfølgende SA. Skjønner ikke hvor mye slim og små blodklumper det skal være i en kropp? Jeg fossblør ikke, fyller ikke et bind om dagen en gang, men hver gang jeg er på do, så er det masse rødt slim på papiret. I tillegg kommer det en del småklumper/størknet blod i skåla. Det må da være tømt snart?

Ellers prøver jeg å fokusere på ungene, jobb og mulig gradering i kampsporten jeg trener. Er egentlig ikke godt nok forberedt til en gradering, men med ett føltes det litt viktig likevel. Trodde jo jeg skulle være nesten halvveis i svangerskapet og ikke kunne gradere meg! Så feil kan man ta. Samtidig... Hvis trenerne sier at jeg ikke er klar, så dropper jeg det. Kommer ikke til å takle det å stryke særlig bra. Skal møte stormesteren for første gang også, og har nødig lyst til å drite meg ut (les: vise at jeg ikke har selvinnsikt nok til å skjønne at jeg ikke er klar).
Det høres litt ut som at du har rester som kroppen ikke helt klarer å kvitte seg med. Ville tatt kontakt med gyn.pol for en kontroll.
 
Det høres litt ut som at du har rester som kroppen ikke helt klarer å kvitte seg med. Ville tatt kontakt med gyn.pol for en kontroll.
Enig! Skal ikke være klumper etter to uker. Jeg fikk beskjed om at klumpene skulle gi seg etter noen dager
 
Ringte Ahus nå, og de sa jeg bare skulle vente og se an, og at det var bra at det kom ut klumper. Da kommer jo ting ut i det minste. Siden jeg ikke har feber eller smerter, så må jeg bare vente på mensen. Får gå privat hvis de ikke vil gjøre mer.
 
Ringte Ahus nå, og de sa jeg bare skulle vente og se an, og at det var bra at det kom ut klumper. Da kommer jo ting ut i det minste. Siden jeg ikke har feber eller smerter, så må jeg bare vente på mensen. Får gå privat hvis de ikke vil gjøre mer.
Ja, synes ikke du skal gå sånn her lenge. Du vil jo gjerne bli gravid igjen, så greit å få sett at det ikke er noe som du trenger hjelp med å ordne opp i.
 
Ja, synes ikke du skal gå sånn her lenge. Du vil jo gjerne bli gravid igjen, så greit å få sett at det ikke er noe som du trenger hjelp med å ordne opp i.
Vet ikke om private gynekologer tar imot folk som fortsatt blør heller? Har inntrykk av at "ingen" vil undersøke en som fortsatt blør etter SA.
 
To uker siden cytotec og påfølgende SA. Skjønner ikke hvor mye slim og små blodklumper det skal være i en kropp? Jeg fossblør ikke, fyller ikke et bind om dagen en gang, men hver gang jeg er på do, så er det masse rødt slim på papiret. I tillegg kommer det en del småklumper/størknet blod i skåla. Det må da være tømt snart?

Ellers prøver jeg å fokusere på ungene, jobb og mulig gradering i kampsporten jeg trener. Er egentlig ikke godt nok forberedt til en gradering, men med ett føltes det litt viktig likevel. Trodde jo jeg skulle være nesten halvveis i svangerskapet og ikke kunne gradere meg! Så feil kan man ta. Samtidig... Hvis trenerne sier at jeg ikke er klar, så dropper jeg det. Kommer ikke til å takle det å stryke særlig bra. Skal møte stormesteren for første gang også, og har nødig lyst til å drite meg ut (les: vise at jeg ikke har selvinnsikt nok til å skjønne at jeg ikke er klar).
Huff, jeg skjønner utålmodigheten din så godt! Når man mister er alt man vil å få muligheten til å prøve igjen :Heartred
Jeg vet at en del opplever rester som det blir mye styr med i etterkant, og det skal man selvfølgelig være obs på. Men jeg gikk tilbake i FF og sjekket etter min MA, og jeg hadde blødninger i 3 uker, før det gikk over i mensen (altså litt under 4 uker totalt). Det kunne være dager med både lite og medium med blødninger. Beskjeden jeg fikk fra sykehuset var at man skulle inn på sjekk dersom man fortsatt hadde blødninger etter 3-4 uker. Det er utrolig kjipt når man står midt oppi det, føles som om det aldri tar slutt, men noen ganger trenger kroppen rett og slett litt tid til å gjøre seg ferdig :Heartred
Håper det gir seg snart og at syklus kommer raskt tilbake i gjenge!
 
Back
Topp