Hadde det vært hyggelig med en liten skravletråd for oss prøvere som er over 40 år tro?
Tråd for oss over 40 :)
- Trådstarter Solstråla2024
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Hadde det vært hyggelig med en liten skravletråd for oss prøvere som er over 40 år tro?
Det hadde vært hyggelig. Føler seg jo ofte litt alene når man er såpass oppi åra og fortsatt ønsker små. Jeg er 41 og prøver på nummer 5. var egentlig ferdig etter 4, men så ble jeg uplanlagt gravid og mistet i uke 9. Det gjorde at jeg ikke klarer å slippe tanken på at vi skulle hatt en til. Men føler tiden renner litt fra oss nå. Mannen blir 48 år i år…
Ellers er er jeg 7dpo i dag og har begynt teste kjøret.. syns selvfølgelig jeg så en stek, men det gjør jeg jo alltid.
(Finner ingen emojier som passer her, så derfor bruker jeg ikke det)
Ellers er er jeg 7dpo i dag og har begynt teste kjøret.. syns selvfølgelig jeg så en stek, men det gjør jeg jo alltid.
(Finner ingen emojier som passer her, så derfor bruker jeg ikke det)
Jeg er også 41, og føler også at tiden begynner å renne ut…. Men mange blir jo gravide i noen år til, så jeg håper vi har tid
Jeg har tre barn fra før, ble også planlagt gravid i januar i år, men det gikk ikke helt som det skulle. Da ble jeg gravid med ny kjæreste etter tre uker sammen, men nå blir jeg tydeligvis ikke like raskt gravid igjen..
Hei hei 
Er 42 og gravid med nr 5. (15+0)
Ble gravid på første forsøk denne gangen. For å bli gravide med forrige barn, brukte vi 3 år, og 3 IVF forsøk
Så, at det satt på første forsøk i sommer var mildt sagt årets overraskelse!
Er 42 og gravid med nr 5. (15+0)
Ble gravid på første forsøk denne gangen. For å bli gravide med forrige barn, brukte vi 3 år, og 3 IVF forsøk
Så, at det satt på første forsøk i sommer var mildt sagt årets overraskelse!
Å så fint om vi kunne holde litt liv i denne tråden 
Jeg er 40 år om noen dager, så tillater meg å henge litt her da. Har flere barn fra før, og vi har ikke brukt veldig lang tid på dem. Nå har vi prøvd siden april, både temper og tester, så har regelmessig eggløsning. Eneste jeg ser et at det tar lang tid å få eggløsning (type dag tjue i syklusen), og mensen kommer 10-11 dager etter. Håper ikke det er starten på overgangsalderen.. Begynner å tro jeg kanskje ikke har noen gode egg igjen, og det er jo en liten sorg og kanskje ikke få noe barn ut av dette. Siden vi har flere barn enn gjennomsnittet fra før er det ikke aktuelt med noe inngripende hjelp.. Men har dere noen tips til ting vi kan gjøre selv? Utover det vanlige, god helse osv. Gubben har tatt ekstra sink og masse tilskudd over en tid, og jeg litt og (omega 3, folsyre, d-vitamin, multivitamin). Men har lest litt om Q10, men det virket grisedyrt
100 mg x 60 doser for 600 kr.. Og så tregner du egentlig 400 mg om dagen (har bare sett sånn halvveis, så korriger meg om det er feil). Tar man det hele syklusen? Noen som har erfaring? Vet det er billigere på Iherb, men da får jeg det ikke i morgen 
Hvordan tanker har dere andre forresten "om det ikke går"?
Jeg er 40 år om noen dager, så tillater meg å henge litt her da. Har flere barn fra før, og vi har ikke brukt veldig lang tid på dem. Nå har vi prøvd siden april, både temper og tester, så har regelmessig eggløsning. Eneste jeg ser et at det tar lang tid å få eggløsning (type dag tjue i syklusen), og mensen kommer 10-11 dager etter. Håper ikke det er starten på overgangsalderen.. Begynner å tro jeg kanskje ikke har noen gode egg igjen, og det er jo en liten sorg og kanskje ikke få noe barn ut av dette. Siden vi har flere barn enn gjennomsnittet fra før er det ikke aktuelt med noe inngripende hjelp.. Men har dere noen tips til ting vi kan gjøre selv? Utover det vanlige, god helse osv. Gubben har tatt ekstra sink og masse tilskudd over en tid, og jeg litt og (omega 3, folsyre, d-vitamin, multivitamin). Men har lest litt om Q10, men det virket grisedyrt
100 mg x 60 doser for 600 kr.. Og så tregner du egentlig 400 mg om dagen (har bare sett sånn halvveis, så korriger meg om det er feil). Tar man det hele syklusen? Noen som har erfaring? Vet det er billigere på Iherb, men da får jeg det ikke i morgen Hvordan tanker har dere andre forresten "om det ikke går"?
Velkommen i denne trådenÅ så fint om vi kunne holde litt liv i denne tråden
Jeg er 40 år om noen dager, så tillater meg å henge litt her da. Har flere barn fra før, og vi har ikke brukt veldig lang tid på dem. Nå har vi prøvd siden april, både temper og tester, så har regelmessig eggløsning. Eneste jeg ser et at det tar lang tid å få eggløsning (type dag tjue i syklusen), og mensen kommer 10-11 dager etter. Håper ikke det er starten på overgangsalderen.. Begynner å tro jeg kanskje ikke har noen gode egg igjen, og det er jo en liten sorg og kanskje ikke få noe barn ut av dette. Siden vi har flere barn enn gjennomsnittet fra før er det ikke aktuelt med noe inngripende hjelp.. Men har dere noen tips til ting vi kan gjøre selv? Utover det vanlige, god helse osv. Gubben har tatt ekstra sink og masse tilskudd over en tid, og jeg litt og (omega 3, folsyre, d-vitamin, multivitamin). Men har lest litt om Q10, men det virket grisedyrt
Hvordan tanker har dere andre forresten "om det ikke går"?
Veldig hyggelig for oss «gamliser» at vi ikke er alene
Her tenker jeg litt at om det ikke går så går det ikke - har tre nydelige barn fra før, og kjæresten har tre, men det er meget mulig jeg alltid vil tenke at jeg «har et barn for lite»….
Skal til gyn i oktober for å ta en titt, se om det er noe håp, eventuelt få Letrozol e.l, men blir ingen «inngripende tiltak» her heller om det ikke går naturlig
Vi får bare krysse fingrene
Har ikke peiling på Q10, men ser litt ulike råd bli skrevet. Ønsker meg noe tydelig fra f.eks HelseNorge eller fastlegen om dette. Samme med melatonin.
Når det gjelder om det ikke går, og tankene… Vi har ingen barn fra før, og ønsker oss det, men det er først nå vi har hatt en hverdag og en økonomi som virkelig gjør det mulig for oss å prøve aktivt. Vi har prøvd i årevis med en sånn «skjer det, så skjer det»-holdning og tenkt at da finner vi ut av alt det andre. Nå er alt det andre på plass. Jeg vil så gjerne unngå å bli bitter for at vi ikke prøvde.
Vi ble utreda for infertilitet, med hsg-røntgen som skyller egglederne (for å se om de er tette), og Letrozol-kur. Jeg hadde også veldig trang livmorhals, og gynekolog brukte tid på å «åpne»/dilatere. Vanskelig å si hvilke av disse tingene som har hatt noe å si, men først etter dette begynte jeg å bli gravid. Har aldri testa positivt før i hele mitt liv før i oktober i fjor. Så noe er jo på plass.
I likhet med deg, har jeg hatt litt sein eggløsning og kort lutealfase (10-11 dager mellom
eggløsning og mensen), men det har endra seg litt siste året, tror jeg. Vanskelig å si, med fire graviditeter siden da.
Uansett – beklager, dette ble visst langt og usammenhengende – Vi har to IVF-forsøk igjen, og vi kan prøve litt selv også. Hvis vi ikke får det til, så har vi fortsatt mye å være takknemlig for i livet og hverdagen. Jeg kommer til å sørge over barnet jeg aldri fikk. Til en viss grad sørger jeg litt allerede, akkurat som om hodet har begynt å forberede seg på at vi kanskje ikke lykkes. Vi har spart sammen, ei god stund, til alle utgiftene med å få barn, og blir det ikke noe av, skal de pengene gå til reiser, opplevelser, fine middager, ting som er bra for parforholdet. Ting som gir trygghet om at vi kan leve godt sammen også uten barn. Jeg tenker også på hva jeg ville satset mer på, fått mer tid til, av andre drømmer og ambisjoner. Noe å dirigere energien inn i, noe som skal kunne trekke meg litt ut av sorgen.
Tenker en del på at jeg hadde termin 10. september for det svangerskapet som varte lengst før jeg mista. At jeg kunne vært høygravid nå.
Q 10 hjalp veldig på å øke antallet follikler for min del, men eggene var ikke i god nok kvalitet til at det gikk veien. Så vi endte opp med eggdonasjon til slutt og vi får en baby om 2 mmdÅ så fint om vi kunne holde litt liv i denne tråden
Jeg er 40 år om noen dager, så tillater meg å henge litt her da. Har flere barn fra før, og vi har ikke brukt veldig lang tid på dem. Nå har vi prøvd siden april, både temper og tester, så har regelmessig eggløsning. Eneste jeg ser et at det tar lang tid å få eggløsning (type dag tjue i syklusen), og mensen kommer 10-11 dager etter. Håper ikke det er starten på overgangsalderen.. Begynner å tro jeg kanskje ikke har noen gode egg igjen, og det er jo en liten sorg og kanskje ikke få noe barn ut av dette. Siden vi har flere barn enn gjennomsnittet fra før er det ikke aktuelt med noe inngripende hjelp.. Men har dere noen tips til ting vi kan gjøre selv? Utover det vanlige, god helse osv. Gubben har tatt ekstra sink og masse tilskudd over en tid, og jeg litt og (omega 3, folsyre, d-vitamin, multivitamin). Men har lest litt om Q10, men det virket grisedyrt
Hvordan tanker har dere andre forresten "om det ikke går"?
45 år og et barn fra før som kom naturlig til.
Hvis du virkelig ønsker barn ville jeg ikke gitt opp dersom det ikke går naturlig. Er masse forskjellig hjelp å få om man ønsker, gjerne privat. Er selvsagt opp til dere men anbefaler virkelig ikke å gi opp drømmen om man har den. For meg var eggdonasjon uaktuelt i begynnelsen, og jeg tenkte i det lengste at plutselig skulle gullegget komme. Men det kom ikke. Til slutt var jeg også begynt å bli såpass gammel at jeg tenkte mer og mer på at en økt sjanse for et vellykket svangerskap og en frisk baby faktisk er viktige enn om barnet bærer mitt arvemateriale. Alt er selvsagt opp til deg og dere men deler da slike ting kan virke skummelt og fremmed
nå gleder vi oss bare så enormt til babyen vår kommer om 2 mnd
Gratulerer med baby på vei!Hvis du virkelig ønsker barn ville jeg ikke gitt opp dersom det ikke går naturlig. Er masse forskjellig hjelp å få om man ønsker, gjerne privat. Er selvsagt opp til dere men anbefaler virkelig ikke å gi opp drømmen om man har den. For meg var eggdonasjon uaktuelt i begynnelsen, og jeg tenkte i det lengste at plutselig skulle gullegget komme. Men det kom ikke. Til slutt var jeg også begynt å bli såpass gammel at jeg tenkte mer og mer på at en økt sjanse for et vellykket svangerskap og en frisk baby faktisk er viktige enn om barnet bærer mitt arvemateriale. Alt er selvsagt opp til deg og dere men deler da slike ting kan virke skummelt og fremmed
Jeg ble 40 i sommer de tre første kom «enkelt» og jeg ble derfor meget naivt overrasket over at jeg som 39 åring ikke var like fertil lenger (De andre kom før jeg var 35).
Ble gravid på første forsøk i fjor høst og tenkte Hurra dette var jo «enkelt» igjen! Men det ble kortvarig lykke og ble en kjemisk/SA. Fikk en skikkelig nedtur og var vanskelig når 10 august (som var termin) kom igjen nå og jeg enda ikke var kommet noe lenger.
Etter den kjemiske tok det to mnd før jeg fikk normal syklus. Ble så gravid igjen, så hjertet som banket 6+, og tenkte at nå går det veien! med termin i november men selv om det ikke var noen grunn til det fikk etterhvert en dårlig følelse og tok enda en ul 10+4 da hadde det stoppet 8+2.. fungerte ikke med medisinsk abort og en mnd etter det igjen ble det kirurgisk i narkose. Så tok det tid før syklus var på plass igjen. Ble gravid igjen nå, men er bare 4+2 så jeg føler meg aldeles ikke gravid enda… jeg er veldig veldig redd og klarer ikke være på jobb 
Jeg blir så mentalt sliten av dette prøve greiene at vi har bestemt å bare prøve frem til jul. Så mtp at kroppen min bruker tid å komme i syklus igjen, så vil nok dette være siste forsøk. Krysser alle fingre for at det varer helt frem, men jeg er fryktelig redd. Og redd for at jeg er så redd jeg «stresser bort» hele greia .. *palmslap*
de tre første kom «enkelt» og jeg ble derfor meget naivt overrasket over at jeg som 39 åring ikke var like fertil lenger (De andre kom før jeg var 35).Ble gravid på første forsøk i fjor høst og tenkte Hurra dette var jo «enkelt» igjen! Men det ble kortvarig lykke og ble en kjemisk/SA. Fikk en skikkelig nedtur og var vanskelig når 10 august (som var termin) kom igjen nå og jeg enda ikke var kommet noe lenger.
Etter den kjemiske tok det to mnd før jeg fikk normal syklus. Ble så gravid igjen, så hjertet som banket 6+, og tenkte at nå går det veien! med termin i november
men selv om det ikke var noen grunn til det fikk etterhvert en dårlig følelse og tok enda en ul 10+4 da hadde det stoppet 8+2.. fungerte ikke med medisinsk abort og en mnd etter det igjen ble det kirurgisk i narkose. Så tok det tid før syklus var på plass igjen. Ble gravid igjen nå, men er bare 4+2 så jeg føler meg aldeles ikke gravid enda… jeg er veldig veldig redd og klarer ikke være på jobb Jeg blir så mentalt sliten av dette prøve greiene at vi har bestemt å bare prøve frem til jul. Så mtp at kroppen min bruker tid å komme i syklus igjen, så vil nok dette være siste forsøk. Krysser alle fingre for at det varer helt frem, men jeg er fryktelig redd. Og redd for at jeg er så redd jeg «stresser bort» hele greia .. *palmslap*
Last edited:
Å.. termin som passerer er tøft
Godt dere har tenkt lenger frem om hvordan det vil være om det ikke går og at det kan bli ett bra liv det også selv om det ikke ble som dere ønsket
Jeg kan jo ikke sammenligne, for jeg har jo barn fra før, så min sorg blir annerledes, men ønsket er nå der veldig sterkt hvertfall og vet jeg kommer til å ta der veldig tungt om det ikke går. Så jeg prøver å tenke som deg, på alle fordelene med at det ikke gjør det. Tenke langt frem og reiser og sånt som vil bli lettere, økonomisk osv.
Jeg håper så inderlig at ett av forsøkene nå går rette veien for dere
Letrozol, hva gjør den? Er det offentlig eller privat gynekolog du skal til? Jeg føler litt på en irrasjonell skam over å ønske meg et barn tilVelkommen i denne tråden
Veldig hyggelig for oss «gamliser» at vi ikke er alene
Her tenker jeg litt at om det ikke går så går det ikke - har tre nydelige barn fra før, og kjæresten har tre, men det er meget mulig jeg alltid vil tenke at jeg «har et barn for lite»….
Skal til gyn i oktober for å ta en titt, se om det er noe håp, eventuelt få Letrozol e.l, men blir ingen «inngripende tiltak» her heller om det ikke går naturlig
Vi får bare krysse fingrene
At fastlegen ville himlet med øynene og kanskje ikke sendt henvisning til gynekolog osv.. Men samtidig er det jo veldig dyrt å gå privat. Hva er deres erfaring der?
Åh, skjønner at September er litt spesiell for deg da
Vanskelig med disse små påminnelsene..Så fint å høre på planene dere har om det ikke skulle gå, leit at du har måtte tenkt på det. Det er dog heldigvis litt igjen dere kan prøve på, håper så inderlig at dere får deres drøm oppfylt!
Takk for svar! Så fint å høre erfaringen med Q10, takk! Gratulerer så mye med etterlengtet baby i magenQ 10 hjalp veldig på å øke antallet follikler for min del, men eggene var ikke i god nok kvalitet til at det gikk veien. Så vi endte opp med eggdonasjon til slutt og vi får en baby om 2 mmd
45 år og et barn fra før som kom naturlig til.
Åååh, et forsiktig gratulerer til degJeg ble 40 i sommer
Ble gravid på første forsøk i fjor høst og tenkte Hurra dette var jo «enkelt» igjen! Men det ble kortvarig lykke og ble en kjemisk/SA. Fikk en skikkelig nedtur og var vanskelig når 10 august (som var termin) kom igjen nå og jeg enda ikke var kommet noe lenger.
Etter den kjemiske tok det to mnd før jeg fikk normal syklus. Ble så gravid igjen, så hjertet som banket 6+, og tenkte at nå går det veien! med termin i november
Kan bare forestille meg hvor engstelig du føler deg.. Får du oppfølging etterhvert med ultralyd? Selv om de første tre månedene nok kommer til å føles som du "stressert bort", så vil nok roen komme etterhvert som du kommer forbi disse vanskelige periodene håper jeg. Ikke tenkt på det, det er vanskelig å se det når man står oppi det. Hadde samme frykt i forrige svangerskap etter samme erfaringen, så hjerte slå flere ganger, før det plutselig hadde stoppet ca. akkurat liksom du skisserer. Så det å klare holde seg optimistisk, ikke minst ikke stresse seg halvt ihjel.. Huff, skjønner den. Men som sagt, jeg opplevde at det roet seg etterhvert som jeg kom meg over periodene hvor jeg mistet sist, og til uke 12 hvor vi hadde ultralyd mtp. NIPT test, og så at alle organer var i orden osv. Så utgangspunktet for en SA/MA egentlig ikke var til stede lengre. Ønsker deg alt godt!
mens en av dagene føre helga nå. Så får bare vente og se.