Tips fra flergangsfødende til førstegangsfødende

Vedrørende sex etter fødsel. Ingen andre i hele verden kan bestemme når du er klar. Noen har sex allerede på sykehuset! Mens andre trenger 1 år. Det handler ikke bare om sting og smerter fant jeg overraskende ut. Før jeg fikk EL/mensen tilbake var jeg ikke fysisk i stand til å føle lyst eller få orgasme. Jeg ble bekymret for at jeg var ødelagt, men det løsnet tvert da første EL kom, så det var nok hormonelt. Jeg har ikke peiling på hvor vanlig det er, men følte det var verdt å nevne.
 
- Se fødeavdelingen på dplay! (om det ikke gjør deg mer redd for fødsel)
- Skriv fødebrev til jordmor.
- Les deg opp og ikke vær redd for å spørre om hjelp til amming.
- Bruk hjelpen du har på sykehuset godt før hjemreise.

- Vær streng og ærlig mot familie når det gjelder besøk. Lytt til kroppen din!
:)
 
- Ha med en flaske du kan spyle underlivet med etter du har vært på do :oops: Fylte alltid flasken min med lunket vann før jeg gikk på do, det er ikke alltid like deilig å tørke ferske sting.

-Jeg brukte voksenbleier i stedet for bindene de hadde der. Det var mye greiere, og jeg slapp å tenke på om jeg hadde blødd gjennom buksene mine.

- Ha med snacks til både deg og far. Jeg knasket kvikk lunsj mellom pressriene :hilarious:

-Ikke vær redd for å spørre om hjelp på barsel. Vi plinget på barnepleier midt på natta da første bæsjebleia kom og vi ikke fikk det vekk. Makan til seige greier har jeg aldri vært borti før. Olje på kluten var tingen, vi skulle ikke være redd for å ta i heller :nailbiting:

-Husk å be om samtale med jordmor som tok i mot barnet etter fødsel, her ble det helt glemt så jeg måtte ta snakken med ei som ikke var til stede. Det ble ikke helt det samme, og det kjenner jeg at jeg angrer på nå.

-Her gikk ammingen knirkefritt fra første stund, og en ting jeg ikke var forberedt på var at når melkeproduksjonen er i gang så spruter det melk fra puppen du ikke ammer på og. Ammeinnlegget var gjennomvått ganske raskt og da lakk det. Jeg brukte melkeoppsamlere som måtte tømmes underveis, fra sykehusapoteket.


-Når melken kom for fullt på dag to fikk han ikke tak i puppen fordi den var for hard, så da brukte vi ammeskjold et par dager. Tok det på i starten av ammingen og av igjen når han hadde fått tatt det verste sprenget, da fikk han tak uten. Barnepleier var litt mot det, men jeg tar med meg skjold på sykehuset denne gangen. Jeg kunne håndmelket i vasken, men det var mindre styr med det skjoldet.

-inotyol er kremen over alle kremer! Sinksalve opplever jeg at svir, selv på meg selv.

Her er skjemaet for amming som vi fikk utlevert. Som dere ser så tok ammingen seg opp på dag to.
64CFFAB6-8AF8-4D17-854B-0AEC9BE35529.jpeg


- Etterrier :mad: Ikke vær redd for å spørre om smertestillende, eller ha med Paracet i fødebagen. Det kommer ofte når du ammer, og det er livmoren som trekker seg sammen. Det skal visstnok være verre hos flergangsfødende så jeg gruer meg litt til det nå.

-Renselsen lukter mildt sagt dritt :hungover::bag:

-Vi spurte om hjelp til å feste sønnen vår i bilstolen ved hjemreise, det gjorde de visst ganske ofte sa de:)

- Ha med myke klær, som ikke er stramme over magen. Du vet ikke om du plutselig må ha keisersnitt. Jeg kjøpte løse, myke bukser på Cubus.

- Husk innesko, og gjerne sko til dusjen. Du vil neppe gå barbeint i dusjen

-Vær ute i god tid med typ vogn og lignende. Vi bestilte vår bugaboo fox rett etter OUL og måtte ringe noen uker før fødsel for å høre hvordan de lå an fordi jeg straks skulle føde. Da omrokkerte de litt og tok deler fra noen som hadde lengre tid til termin. Dette var rett etter lansering da :)

-Ha med skrivesaker. Her skrev både far og jeg ned tanker og opplevelsen av fødselen etterpå.

-Her skal jeg minne samboeren om å ta flere bilder underveis i fødselen, og ikke bare etter. :)
 
Jeg fikk første rett før jeg fylte 18 år, og skulle ønske jeg var flinkere til å ikke høre på andres meninger om hva som var best! Noen hadde formeninger om når jeg skulle slutte å amme, slutte med smukk, eller hvordan det var best å gjøre det under legging. Det beste tror jeg er å stole på seg selv og gjøre det som føles riktig.
Jeg var også uforberedt på hvor vondt det var å amme i begynnelsen :dead:
Ellers er det som de andre skriver her, at det kan være lurt å begrense besøk, var så sliten at jeg til slutt begynte å gråte når vi fikk besøk :facepalm: Forrige gang hadde jeg liksom en formening om hvordan jeg tenkte at fødselen skulle bli, men tenker denne gangen at det tar jeg som det kommer når det skjer :joyful: Også er det bare å nyte tiden når de kommer, tiden går så fort:shy:
 
Da jeg fødte for første gang så hadde jeg veldig hjemlengsel og reiste hjem 2 dager etter fødselen. Det angrer jeg på i dag. Jeg skulle blitt værende lenger og fått mer hjelp til amming og bare tatt det rolig på sykehuset. I stedet måtte jeg farte rundt til helsestasjonen for å veie, til legekontoret for å ta den nyfødtscreeningen og jeg var så utrolig trøtt. Ammingen fikk jeg ikke til og brystvortene var såre og blødde.

Da jeg hadde født min andre gutt så ble jeg værende på sykehuset i 4 dager og ba om hjelp med ammingen. Da jeg reiste hjem hadde jeg det mye bedre med megselv og ammingen fikk jeg endelig til! :)
 
Jeg er gravid for 2.gang.
Mitt beste tips er å ikke høre for mye, lese om eller se andre fødselshistorier. Fordi er du/dere som meg som harde mye angst knyttet mot fødsel så er ikke det så lurt. Det er så mye skremsellesning der ute. Men vet dere hva? Fødselen gikk så utrolig fint!! Så et til tips: lytt til kroppen, samarbeid med den og ikke jobb i mot. Vi er lagd for dette, jenter:Heartred

Fødselshistorien (som ikke er skremmende):
Hele natten våknet jeg og skvatt til fordi jeg trodde vannet hadde gått. Kl 4 var jeg på do, da lå slimproppen i papiret. Ringte føden men fikk vite at det var helt vanlig og det enda kunne gå uker til fødsel. Jeg var enda 14 dager unna termin. 4:30 går jeg på do å tisser og da jeg røyste meg gikk vannet. Kl 9 dro vi til føden. Var lite rier enda. Men utover morgenen så økte dem på. Jeg fikk etter noen timer lystgass (spydde da jeg prøvde den først, fordi jeg var for nervøs og ikke jobbet med kroppen), men fikk teken. Så der stod jeg å pustet meg gjennom rier som kom tett på. En tur i dusjen med varmt vann på korsryggen var godt. Det er sånn at man har 12 timer på seg fra vannet går til man må være ved såppas åpning at fødsel er like rundt hjørnet. Grunnen til dette er at man da må få antibiotika intravenøst. Men etter 12 timer og mange timer intens rier hadde jeg bare 5 cm åpning. Ble sendt til sykehuset med ambulanse (husker jeg sa jeg ville ha helikopter haha, fordi jeg var så lei). Husker vi kjørte med blålys. Den turen var ikke så gøy. Men da vi kom fram fikk jeg en herlig jordmor som sa «nå skal du høre her» og satte en plan fra jeg kom til ungen var ute. Var bare på sykehuset 1,5 time så var ungen ute. Jeg fikk riestimulerende drypp i armen som satte fart på riene :) da åpnet det seg kjempefort. Jeg verken ropte eller skreik da jeg presset henne ut, hun kom på 3 pressrier og tilsammen 9 press. Gikk utrolig fort. Samboeren skjønte ingneting da ungen plutselig var ute. Jeg husker jeg tenkte på det storesøsteren min sa mens jeg lå der å klemte: «klem som om du skal klemme ut en stor bæsj» for man klemmer jo på forskjellige måter når man tisser og bæsjer hehehe. Fikk tre pyntesting. Det var ikke vondt å sy.

Ellers er livet på barsel deilig. Vi dro hjem fra byen og sykehuset og til den lille koselige fødeavdelingen på bygda dagen etter. Det koste jeg meg og tok 4 dager med ro rør vi dro hjem. Der var alt helt tilrettelagt. Ferdige middager i kjøleskapet osv. På soverommet var det bad, seng, TV, stellebord og stressless. Altså alt på en plass.

Et annet tips er dersom du må sy etter fødselen så er det fryktelig vondt å besje på do. Men jordmor sa jeg skulle ta papir og dytte mot stingene når jeg klemte. Da gikk dt helt fint :)

Akkurat nå er jeg så kvalm og dårlig at jeg ikke klarer å nyte graviditeten enda. Men det kommer seg :) gleder meg til første trimester er over.:knegg:
 
Kom på en ting. Det med sting og sitting, det er mye pga hevelse at ting gjør vondt. På barsel i Kristiansand har de isbind; altså bind fylt med litt vann og fryst i fryser. Disse pakkes inn i vaskeklut og så kan man bruke dem, det lindrer. Man kan også få xylocain-gel tror jeg det var, som bedøver litt.
 
Snoket litt på september sin termingruppe og tenkte at vi også burde ha en slik tråd!

Tenkte dette kunne være en kjekk og nyttig tråd her inne.

For noen av oss er dette første graviditet / første barn og vi er litt "clueless", mens andre har vært igjennom tidligere graviditeter, tidligere fødsler og har barn.

- Er det noe du skulle ønske du selv visste første gangen?
- Har du en bok/film som har hjulpet deg og du vil anbefale videre?
- Hva er ditt beste tips til graviditeten/fødselen/tiden etter?

Har kan dere dele deres visdom med oss andre!


1. Amming er fryktelig vanskelig.
2. Sov når babyen sover.
3. Gjør babyen vandt med lyder når den sover, her støvsuger jeg under senga med taklyset på til treåringen enda.
4. SI NEI til pågående familie, her kom folk uanmeldt mens jeg lå med underlivet bart og luftet stingene etter at jeg ble klippet og sydd. Måtte til slutt låse døra selv om jeg var hjemme.
5. Ikke planlegg fødselen eller tiden etterpå, du aner ikke hva du går til, hvordan formen din er, eller hvordan babyen er.
6. Stol på magefølelsen, man er veldig usikker som førstegangsmor. Mange (spesielt bestemødre) har en formening om hvordan du skal behandle og oppdra babyen.
7. Kjøp mange bodyer, bukser og kluter. Forbruksvare og ikke sikkert du får vasket klær like ofte.
8. Prøv å være kjæreste og ikke bare mamma når tiden byr seg. Spis god mat, se en film og snakk sammen.

Det var det jeg kom på sånn i farten som jeg har tenkt mye på i ettertid, men har garantert fler på lager☺️


*sniker fra april*

Kjempe flott liste, men må bare få si litt på punkt 1 og 3.
Amming er ikke fryktelig vanskelig for alle. For noen er det plankekjøring, mens det for andre er super vanskelig. Her synes jeg det var godt å stille seg litt åpen for at "alt kan skje".
Når det gjelder nr 3, baby og vende til lyd... guuu så mange ganger vi fikk den slengt i tryne med nr 1 og 2. Fikk ørten fjørten kommentarer om at dere må bare vende de til lyd fra starten av osv..... ingen av de hadde prøvd mine barn for å si det slik.
De tålte ikke lyd den første tiden. Etter ørten mnd med tilvenning av lyd etter andre menneskers anbefaling så sov ingen av oss på flere måneder. Så da endret vi taktikk og var rolig innenfor rimelighetens grenser. Så selv om noen mener det bare er å gjøre slik og slik, så kommer du til å finne ut av hva som gjelder for akkurat ditt barn etterhvert. Man må prøve å feile litt :)
 
*sniker fra april*

Kjempe flott liste, men må bare få si litt på punkt 1 og 3.
Amming er ikke fryktelig vanskelig for alle. For noen er det plankekjøring, mens det for andre er super vanskelig. Her synes jeg det var godt å stille seg litt åpen for at "alt kan skje".

Her gikk ammingen knirkefritt. Ville ikke gruet meg unødvendig til det, du vet aldri hvordan det blir for akkurat deg og ditt barn. Nå som andremann er på vei er det ikke sikkert at det går på samme måte som hos storebror. Alle barn er forskjellige ❤️ Så det vier jeg ikke en tanke før mini er født og koblet på puppen for første gang :) Her var ikke amming vondt før han 1,5 år gammel bestemte seg for at det var gøy å bite, men frem til det kjente jeg absolutt ingenting når han diet.
 
Amming gikk greit her første måneden, deretter ble det sopp, tette melkekanaler og diverse. Forferdelig smerte! Men det er hjelp å få hvis noe skjer, så det er viktig å huske. Og det skal ikke gjøre vondt, så ikke bit tennene sammen, finn hjelp! :)
 
Amming gikk greit her første måneden, deretter ble det sopp, tette melkekanaler og diverse. Forferdelig smerte! Men det er hjelp å få hvis noe skjer, så det er viktig å huske. Og det skal ikke gjøre vondt, så ikke bit tennene sammen, finn hjelp! :)

Med meg gjorde det vondt i starten uansett om jeg gjorde alt riktig. Jeg spurte til slutt jordmor om det kunne stemme og hun sa ja. :( Det som hjalp meg var kremen Brulidine (må vaskes av før hver amming) og tvillingstilling. Etter hvert så kjente jeg ingenting når jeg ammet og alt ble bare kos. :) Jeg tror med meg så var det kanskje veldig sensitiv hud og brystvorter som måtte herdes. :)
 
Mitt aller beste tips må være å lytte til kroppen og stole på at den vet hva den skal gjøre. Ellers er det lurt å være innstilt på at alt kan skje og ikke låse seg til en bestemt plan.

I forhold til amming er hamburgergrepet noe av det jeg fikk mest bruk for i starten! Google det, les om det, se filmer på youtube, få de på sykehuset til å vise deg det. I det melken kommer og brystet blir hardt og sprengt, og det blir vanskelig for babyen å få tak er dette grepet det som har reddet oss!
 
Veldig mange gode tips her :)

Må si meg enig med de som sier : Ikke forsøk å planlegge fødsel eller barseltid, det funker dårlig.. Det må man ta litt som det kommer..
Nyt tiden på barsel, ikke reis for tidlig hjem, ta imot all hjelp du kan få. Og ikke vær redd for å spørre de flinke jordmødrene om tips og råd.

Og får man kolikkunge, så ta imot all hjelp du kan få. Det er forferdelig slitsomt når det står på. Eneste trøsten er at det går over..
 
Les om amming og godt sugetak før fødsel, se videoer og «tørrtren» gjerne med dukke, det hjelper masse! Ammehjelpsgruppen til Ammehjelpen er super og full av gode tips!

Vit at det er lov å håndmelke råmelk fra tre uker før termin. Da kan du fryse ned sprøyter mer denne og ta med på barsel. Bedre for baby, spesielt om du ønsker å fullamme, og melka kommer ofte raskere igang.

Stress ned. Du rekker neppe alt du tenker, og baby kommer til å nå milepælene sine stort sett uansett. Når ungen blir et par år er det ingen som kan se når den snudde seg, satt, gikk eller hva nå det skal være.

Kladder fra apoteket er gull verdt som stelleunderlag, i senga om du lekker og senere ved spysyke og annet mindre digg.
 
Sikkert mye jeg kunne kommet på her, men her er i hvert fall noe. :)

- Er det noe du skulle ønske du selv visste første gangen?
Jeg husker at tiden etter fødsel var så fremmed og fjern mens jeg var gravid, så jeg leste meg opp såå mye om svangerskapet og innkjøp av utstyr og sånt, men ikke like mye om spedbarnstiden. Tenkte det ville bli tid til masse lesing om det etter fødselen. Det ble ikke tid eller ork til så masse lesing etter fødselen. Det gikk da greit uansett, men tenker det ville ha vært lurt av meg å kunne føle at jeg hadde litt mer kontroll enn jeg følte at jeg hadde. For eksempel om amming, hvor jeg fikk motstridende råd på barsel, i tillegg til at jeg hadde såååå vondt i brystvortene. Nettsiden til Ammehjelpen ble redningen. Ble mye mer trygg på ammingen av det som sto der, og det føltes også mer riktig. Og det med vonde brystvorter hadde jeg ikke hørt om, men er visst helt vanlig. Gikk over i løpet av noen få dager, men fyttikatta som jeg grudde meg til hver ammeøkt noen dager der. Hjalp å bytte ut et par økter om dagen med pumping og deretter flaskemating (f.eks. av far på natta).

- Hva er ditt beste tips til graviditeten/fødselen/tiden etter?
Fødselen varte mange timer, men utrolig nok (og takk og pris) følte jeg at timene bare fløy avgårde. Fikk for øvrig epidural, som var helt supert (frem til de ville få litt fortgang i ting og jeg måtte ha vondt igjen). Sier lett ja takk til det igjen.

Cozyfix ammepute var helt fantastisk. Når babyen ikke spiste lå hun stabilt og godt og sov på puta i fanget mitt, og jeg hadde hendene fri. Merket aldri noe til stive skuldre og sånt etter amming, som jeg vet at noen andre fikk. Det var for øvrig ikke noe vits i å ha med seg ammeputa til sykehuset, fant jeg ut. Magen min så fortsatt ganske gravid ut de første dagene etter fødselen, så hadde ikke hatt ordentlig plass til puta i fanget.

Appen Feed Baby brukte jeg i 1-2 år. I utgangspunktet trengte jeg å ha kontroll på ammeøktene, men glemte alltid hva det sto på klokka, så da lastet jeg ned den appen. Der kan man i tillegg loggføre andre ting som kan være svært nyttig til tider. F.eks. søvn, bleier, vekt/høyde, vaksiner, tenner, sykdom og så videre.

Vi sleit med at babyen hadde magevondt hver kveld/natt de første ukene. Vi følte oss så maktesløse over å ikke kunne hjelpe henne til å føle seg bra. Veldig vondt å se på at hun hadde det vondt. Det eneste som funket for å roe henne var å gå rundt med henne, eller amme henne i søvn. Jeg hadde ikke sjans til å bære henne lenge av gangen, så sjal/sele var gull verdt.

Hadde jeg skjønt hvor vidunderlig smokk var hadde jeg prøvd hardere i starten. :) Hun var rundt to måneder da hun endelig tok smokk, og jeg forsto at jeg kunne kontrollere den tikkende bomba. Hadde faktisk ikke trodd det skulle være så effektivt. Kviet meg noen ganger for å gå på butikken/cafe/være ute blant folk før den tid, fordi jeg ble så enormt stressa når hun begynte å gråte (som gjerne var på det minst passende tidspunktet).

Ta bilder og video fra hverdagen. Både de fortvilede stundene og de gode stundene. Det er sååå gøy å se tilbake på senere! Og barnet vil også synes det er gøy å se.
 
Purelan Purelan Purelan!!! :Heartbigred
Og gode ammeinnlegg som ikke henger seg fast på såre brystvorter.

Var det noe jeg undervurderte (og glemte) både første og andre gang var det hvor utrolig smertefull ammingen er når niplene blir hudløse og fulle av sår (ja, det skjer for mange). Visse ammeinnlegg henger seg også fast i sårene. Denne perioden varer heldigvis som regel i en kort periode, resten av ammeperioden er fantastisk :Heartbigred

Vanntette kladder/laken i sengen er gull verdt, manen min og jeg våknet ofte op i en klissvåt seng da jeg hadde lekt melk ut av alt jeg hadde på meg:smiley-ashamed004

Husk lader på fødestuen, utrolig kjedelig å være tom for strøm på mobil/kamera etter en fødsel som har dradd ut. Babyen ser helt spesiell ut de første par timene etter fødsel, så disse bildene får en ikke igjen. Store behagelige truser/boksere som passer elefantbindene man får etter fødsel er greit å ha en del av.

Utover det er det bare nyte tiden❤️
 
Ikke plag deg selv, føler du at du trenger en paracet mens du er gravid, så ta en paracet.

Jo... En skal ikke lide unødvendig, men vit at det er delte meninger blandt forskere om paracet er risikofritt i svangerskapet eller ei. Det er et klart bedre alternativ enn ibux, men ikke nødvendigvis bra for det.
 
Back
Topp