Tips fra flergangsfødende til førstegangsfødende

Augustspire

Gift med forumet
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Maiskolbene 2023 :-)
Junibollene 2023
Snoket litt på september sin termingruppe og tenkte at vi også burde ha en slik tråd!

Tenkte dette kunne være en kjekk og nyttig tråd her inne.

For noen av oss er dette første graviditet / første barn og vi er litt "clueless", mens andre har vært igjennom tidligere graviditeter, tidligere fødsler og har barn.

- Er det noe du skulle ønske du selv visste første gangen?
- Har du en bok/film som har hjulpet deg og du vil anbefale videre?
- Hva er ditt beste tips til graviditeten/fødselen/tiden etter?

Har kan dere dele deres visdom med oss andre!
 
Det er jo ikke lenge siden jeg var førstegangs, og jeg ble stadig overrasket over ting. :)

Man kan være litt forvirret og distre de første dagene etter fødsel, så jeg har tenkt å ha med meg en liten notatblokk på sykehuset denne gangen.

Fødeavdeling og barselavdeling er ikke det samme. På barsel jobber jordmødre, sykepleiere, barnepleiere, leger, barnelege, osv. Av og til kan de si motstridende ting, så det kan hende man må bruke litt sunn fornuft når man skal bestemme seg for hvem man bør høre på.

Det er viktig å ha energi til fødselen. Er man dehydrert, har sovet dårlig over lengre tid og har jernmangel, så blir det ganske utmattende med 3 netter i fødsel uten søvn og 2 liter blodtap. :dead:
 
Last edited:
Yey, er jo ingenting som er bedre enn å dele av sin livsvisdomMen det er mye som er person- og situasjonsavhengig.

Spis sunt, vær aktiv, vær sosial. Ta vare på deg selv og prøv å tenk på ting som ikke er babyrelatert. Gå til jordmor om du har tilbudet.

Skriv fødebrev, informer mannen(/partner eller andre som ev er med på fødsel) om alt som er viktig for deg. Gjør det du kan for å føle deg trygg og slappe av under fødselen, det gjør fødselen lettere. Spør og alt du lurer på på forhånd.

Sett av tid til hvile, amming, babykos etc etter fødselen. Ikke ha besøk fordi du føler du må, vent til du er klar. Og skriv ned alt du vil huske, både fra fødsel og barnet sin utvikling. En glemmer virkelig fort.

Og husk å finn ut hvordan bilstolen funker før du drar til føden, f eks stramming av seler osv...
 
1. Amming kan være fryktelig vanskelig.
2. Sov når babyen sover.
3. Gjør babyen vandt med lyder når den sover, her støvsuger jeg under senga med taklyset på til treåringen enda.
4. SI NEI til pågående familie, her kom folk uanmeldt mens jeg lå med underlivet bart og luftet stingene etter at jeg ble klippet og sydd. Måtte til slutt låse døra selv om jeg var hjemme.
5. Ikke planlegg fødselen eller tiden etterpå, du aner ikke hva du går til, hvordan formen din er, eller hvordan babyen er.
6. Stol på magefølelsen, man er veldig usikker som førstegangsmor. Mange (spesielt bestemødre) har en formening om hvordan du skal behandle og oppdra babyen.
7. Kjøp mange bodyer, bukser og kluter. Forbruksvare og ikke sikkert du får vasket klær like ofte.
8. Prøv å være kjæreste og ikke bare mamma når tiden byr seg. Spis god mat, se en film og snakk sammen.

Det var det jeg kom på sånn i farten som jeg har tenkt mye på i ettertid, men har garantert fler på lager☺️
 
Last edited:
Ta med egen snacks!! selv om jeg trivdes med å få masse safari
 
Ta med en liten flaske ferdigblandet MME til den første natta på barsel, når babyen ikke har lært seg godt sugetak og bare gråter og gråter av sult natta igjennom. Så kan både du og den (og brystvortene dine) få hvil noen timer før det er pån igjen :)
 
- Vit at ammingen kan være sykt vond og vanskelig. Jeg syns jeg fikk for lite info om dette før fødsel. Ha multimam-kompress og purelan klart, og bruk ammehjelpen på facebook og nett :Heartred

- Si fra til de ansatte på sykehuset at de skal spørre deg før de sender inn besøk. Med meg kom plutselig en familie jeg ikke kjenner såå godt brasende inn døren som de første som møtte babyen.. Det føltes absolutt ikke greit.

- Det er vanlig å føle at de første månedene er ganske kjipe. Slik var det med meg. Med en unge som var på grensa til kolikk og ammetrøbbel, handlet de første månedene stort sett om overlevelse. Det blir bedre :Heartred

- Alle ansatte på barsel sier forskjellige ting når du spør... Som førstegangsfødende er det veldig vanskelig og stressende å vite hva som er riktig. Jeg syns det var skikkelig vanskelig, men prøv å følg magefølelsen i stedet for å tenke at de ansatte har fasiten :)
 
Graviditet og fødsel er veldig ulike fra person til person. Og fra gang til gang. Jeg tror at mitt beste tips må være at man må tilpasse seg underveis. Ikke planlegge for mye.

Man kan ha drømmer og planer for hvordan ting skal forløpe, men man må være klar over at kanskje kroppen din vil det annerledes :)

Kanskje får du bekkenløsning og kan ikke være så aktiv som du ønsker....

Kanskje må du plutselig ta keisersnitt selvom det er noe du ikke ønsker. Husk da på at det blir gjort for barnets beste Evt og mors beste :) Og uansett har du gjort og gjør du en knall jobb.
 
Ta med løse og komfortable klær til etter fødselen.
Ta med energidrikk og snacks.
Sov hvis du kan, når riene starter. Riene startet kl 16. Ved midnatt skulle jeg prøve å sove, men da var de så ubehagelige at jeg ikke greide det. Kl 03 dro vi til sykehuset, på kontroll kl 0330 hadde jeg 3 cm åpning, babyen var ute kl 0528. Jeg var så trøtt og sliten at jeg hadde fysisk vondt (i tillegg til all annen smerte selvfølgelig), og jeg hadde en rask fødsel. Hadde den dratt ut i mange timer til hadde jeg hatt lite å gå på. Sov når du kan!

Ikke planlegg fødselen for mye. Ta det som det kommer. Ting går ofte annerledes enn man tenker, ikke verdt å legge opp til å bli skuffet fordi man har overplanlagt det på forhånd.

Den første tiden får du rier når du ammer. Jeg fikk paracet på barsel før jeg skulle amme.

Det er dritvondt å sitte de første ukene.

Tette melkeganger er grusomt. Paracet før amming, og am ungen i alle stillinger for å få "staket opp".

Hormonene under svangerskapet er ingenting sammenlignet med hormonene etter fødsel.
 
Siste del av svangerskapet:
- det er veldig vanlig med dårlig søvn på slutten. Det er kroppen som øver på nattevåk. Og dette kan gjerne begynne 3 mnd før babyen kommer. Sørg for å få nok søvn så du ikke er helt utslitt.
- nyt den siste tiden dere er bare 2. Sier ikke at tiden etter fødsel ikke er en fin tid, men dette er aller siste gang i livet dere bare er to. Nyt å kunne gå rett ut døra uten å måtte planlegge alt en time i forveien.
- de 6 siste ukene før fødsel er de tregeste ukene du kan oppleve (gjelder hvert svangerskap), men den tiden tar de 6 første ukene etter fødsel igjen....bare vent og se hvor fort du skal på 6-ukers kontroll med babyen...tida flyr...
- det er ikke vits å kjøpe masse kremer og sjampo osv. Vent til du ser om babyen har hår. Kan anbefale en tube inotyol. Den kan brukes alle plasser babyen blir sår. På rumpa, i lysken, under armene, bak ørene....husk at babyen kan bli sår alle plasser fukt kan komme og hud ligger inntil hud.
- kan være greit å ha en del bodyer osv. Men butikkene er åpne etter fødsel og. Så du kan se an str på babyen og om du får en gulpe-baby eller ikke. Men de har det med å tisse så fort bleia er av og, så klærne kan gå fort unna.

Fødsel:
- ikke planlegg for mye, ta ting som de kommer. Alle fødsler er ulike. Vær åpen for det meste. Det er ikke sikkert du rekker den epiduralen du ønsket. Eller at fødselen blir lengre og tyngre enn du trodde og du ønsker epidural selv om du egentlig ville klare deg uten. Kanskje blir babyen stresset og ikke har det helt bra - så blir det haste-KS istedenfor. Man kan aldri vite på forhånd. Så vær åpen for alt og stol på at jordmødrene kan veilede deg i valgene. (Står det om liv, får du ikke noe valg)
- under fødsel skal babyen rotere ned i rett posisjon i bekkenet. Og da kan jeg anbefale å bruke tyngdekraften. Klarer du å stå oppreist med med prekestol, med beina litt fra hverandre og litt foroverbøyd - da får babyen mest mulig plass til å rotere nedover. Prøv og å slappe av i kroppen - det er ikke lett, men prøv å slappe av i hendene under riene.
- viktig av alt: pusten! Pust inn med nesa, helt ned i magen, og pust ut med munnen - utpusten skal høres. Forkuser på pusten under riene, og de gjør mye mindre vondt. Da slapper kroppen mer av. Hvis du spenner kroppen gjør alt mer vondt.
-det er helt vanlig at tarmen tømmes under pressingen...er det noe der, så kommer det ut. Men det er ingen som bryr seg om det. Pressingen er på samme måte som når man er på do. Og idet hodet står helt i åpningen så sviiiir det skikkelig. Og viktig: hør på jordmor i den fasen. Hun vil mest sannsynlig be deg bare puste og ikke presse. Dette for at det ikke skal revne. Man merker ikke at man får små rifter osv som de må sy, så det er ikke noe å bekymre seg for.

Etter fødsel:
- det er vanlig å måtte sy litt. Noen må sy mye, andre bare et par pyntesting. Man får bedøvelse først, men kjenner likevel at de drar tråden gjennom..
- noen sykehus har rutine på at de kjenner inni rumpa og ber deg klemme, dette for at de skal sjekke at ikke lukkemuskelen er skadet. Ikke alle sykehus gjør det. Men greit å vite om.
- noen ganger kan morkaka sitte fast og må opereres ut.
- mens de syr osv får du ha babyen på brystet. Og det er vanlig med uforstyrret hudkontakt lenge etter fødsel før de veier og måler babyen.
- Du får en frist på noen timer til å klare å tisse selv. Ellers kan du bli kateterisert (jeg får ikke til å tisse på kommando....Og ofte har blæra tømt seg under pressingen )
- viktig å passe på at babyen tisser/bæsjer etter fødsel. Første bæsjen er svart. Den forandrer farge når babyen får nok melk.

Amming:
- amming kan være vanskelig.
- alle skal vise deg rett metode....Men alle gjør det forskjellig....
---- så be om å få prøve selv!
Se om du får det til sittende. Men om du blir sittende med skulderen oppunder ørene, så funker det ikke....da blir du fort sliten. Tenk over hvor mange timer du skal sitte sånn. Og ikke nødvendigvis se på babyen hele tiden. Se på TV osv...hvis du skal sitte og se ned hele tiden får du vondt i nakken...
Bygg opp med puter om du ikke har tilgang på ammepute. Finn en stilling du slapper av i.
- husk at det er forskjell på babyer. Selv en baby født i uke 37 kan være mindre sugevillig enn en som er født i uke 39.. Og har babyen gulsot kan den være slapp.
Men mitt tips om det ikke fungerer så bra med sittende amming: legg deg på senga. Legg babyen oppå et håndkle (da kan du dra i håndkle for å plassere babyen rett). Og prøv å amme liggende. Det gjør ofte vondt i begynnelsen, men etter ei uke eller to blir man herdet.
- er du i tvil på om du får det til; be om en måltidsveiing! Da veier de babyen før og etter amming. Så ser du hvor mye den får i seg. Det kan være overraskende noen ganger. For har man en del melk, kan de få i seg mye selv om man ikke kjenner de suger - for de trenger bare svelge unna. Mens av og til kan man tro de får mye...Men da har de måttet jobbe for dråpene som er der. Måltidsveiing kan berolige deg før hjemreise!
- hold babyen på samme side så lenge du klarer. Den første melka som kommer er tørstedrikk. Den siste melka i måltidet er den fete og mettende melka. Bytter du for fort, blir babyen mett, men bare på "drikke". Så da blir den fortere sulten og spiser oftere, legger fort på seg og blir ofte gulpe-baby. Og ikke så veldig fornøyd.
- pass på å ikke fryse. Det er lett å brystbetennelse. Kjenner du det begynner å stikke, så ta deg en lang dusj i varmt vann.

Ta vare på den første tiden. Den går altfor fort. Ja, det kan være slitsomt og overveldende. Man vet aldri hvilken baby man får. Om ammingen går knirkefritt, eller om man må kjempe for å få babyen til å gå opp i vekt. Husk å bruke helsestasjonen. Der er det lov å gå innom når som helst og veie babyen. Så får du en sovebaby, så kan du sjekke om den likevel går opp i vekt som den skal. Da kan den få lov å sove og styre det selv. Ellers må du vekke for mating hver 3-4 time.

Og nærkontakt og kos gir som regel trygge og rolige babyer. De har lagt trygt og godt inni magen i 9mnd, og de er like forskjellige som alle andre. Noen tåler bedre enn andre å ligge alene. Gi dem det de har behov for. Noen har større behov for å holdes tett inntil mamman og få høre den trygge hjertelyden.

Mulig jeg kommer på mer senere...
Dette er utfra egne erfaringer osv etter 6 barn da.
 
Snoket litt på september sin termingruppe og tenkte at vi også burde ha en slik tråd!

Tenkte dette kunne være en kjekk og nyttig tråd her inne.

For noen av oss er dette første graviditet / første barn og vi er litt "clueless", mens andre har vært igjennom tidligere graviditeter, tidligere fødsler og har barn.

- Er det noe du skulle ønske du selv visste første gangen?
- Har du en bok/film som har hjulpet deg og du vil anbefale videre?
- Hva er ditt beste tips til graviditeten/fødselen/tiden etter?

Har kan dere dele deres visdom med oss andre!



- Har du en bok/film som har hjulpet deg og du vil anbefale videre?
Jeg har fødselsangst og sist gang så hjalp det meg å se på Fødeavdelingen på tv. Leste litt bøker, men ikke noen som har satt noe særlig spor etterpå.


- Er det noe du skulle ønske du selv visste første gangen?
Jeg undervurderte hva mangel på søvn over tid kan gjøre med en person og hvordan en kan endre seg. Dette gjaldt både mannen og meg. Vi gikk gjennom en tøff periode før barnet var ett år. Så jeg ville ikke planlagt noe stort som skulle skje det året som vi gjorde. Det vil si unngå bryllupsplanlegging, opp-pussing eller hussalg ila det første året. Parforholdet er satt nok på prøve med en liten baby som kanskje sover lite.


- Hva er ditt beste tips til graviditeten/
* Synes denne er litt vanskelig. Noen har symptomfrie svangerskap og har det bare som fryd og gammen. Mens andre henger hodet over toalettet i 9 mnd og er ikke i stand til stort annet enn å bare eksistere.
Felles for alle tror jeg det er viktig å ha en del utstyr på plass før barnet er født (for noen med mye hjelp av mannen), og i tillegg å prate MASSE med mannen om hva dere forventer av han. Hvis ungen våkner opp fem ganger ila av en natt skal ha pupp/flaske/må skifte bleie. Hvor mye forventer du av mannen? Planer endrer seg jo, men jeg tror det er viktig å sette denne lista litt høyt slik at mannen blir nødt til å bidra mye fra dag 1.

fødselen/
* Vær åpen for smertestillende og vær klar over at dersom du ønsker epidural så kan det ta tid før du får den. Dersom anesti-legen tilfeldigvis er ledig når du spør etter den kan den være på plass innen 15 min (det var den i mitt tilfelle). Men det kan også hende at man må vente et par timer hvis den legen er opptatt i en annen operasjon e.l. Hendte ei venninne, hun rakk aldri å få epiduralen. Epiduralen var det nest-beste med hele fødselen min! En engledame i grønn drakt, husker jeg gråt av glede når jeg så hun kom inn i rommet.

tiden etter?
* White noise er undervurdert. Ville lastet ned white noise apper og hatt en bamse med white noise i hus før baby kom. Det har vært redningen for søvn her så mange dager og netter.
* Prøv å stol på mannen og ikke kritiser han for det han gjør. Du gjør det kanskje bedre, men det er viktig at mannen beholder selvtilliten når det kommer til å være nybakt far. Veldig viktig for at faren unngår å få depresjon, noe som det ikke snakkes så mye om i dag, men er mer utbredt enn en skulle tro.
* Vær forberedt på at mange vil komme tips og meninger om hvordan man skal oppdra barnet deres. De mener det som regel godt, men noen ganger er det bare provoserende.
* Ha vippestol, barnevogn, babystol og bleier i hus før baby er født
* Det er lov å si nei til besøk. Ikke vær redd for å fornærme noen, men lytt til hva dere orker. De får mange muligheter til å se baby senere, skal jo tross alt bli hjemme hos dere de neste 18 årene :)
* Får dere barn med kolikk. Be om hjelp fra nærmeste familie så fort som mulig. Eventuelt betal noen for å avlaste dere. Det går også an at du sykemelder deg slik at far tar over din permisjon. Da er dere hvertfall to stykker hjemme som deler på belastningen med en baby som skriker mye.
 
Ta med en liten flaske ferdigblandet MME til den første natta på barsel, når babyen ikke har lært seg godt sugetak og bare gråter og gråter av sult natta igjennom. Så kan både du og den (og brystvortene dine) få hvil noen timer før det er pån igjen :)
De på barsel kommer også med oppvarmet MME hvis du ber om det. :)
 
Mitt beste tips til en fødsel. Ikke ha noe forventninger til fødselen. Ta den som det kommer, eller så kan det bli en stor skuffelse dersom ting ikke blir som du forestilte deg. Da snakker jeg spesielt i forhold til smertelindring.

Samme med barseltid. Amme eller ikke amme. Ta også den som det kommer. Amming er tøft og vanskelig. Såre brystvorta og smerte kan det også bli, mens for andre går det som en lek.
Det bli friske og sterke barn av morsmelks erstatning dersom ammingen ikke funker. Noen ganger så er mamming før amming bedre.
 
I utgangspunktet skal det ikke være nødvendig med MME. Babyen kommer med "matpakke" og klarer seg fint på råmelka det første døgnet. Det er og mange babyer som ikke er så sulten det første døgnet, fordi de har svelget fostervann under fødsel og er kvalme og brekker seg. Det første døgnet sover babyen mye. Fødselen er en stor påkjenning for babyen og. Natt nr 2 er som regel suge-natt. Så ikke bli fortvilet om babyen er urolig og vil ha opp hele tiden. Det er helt normalt. Det betyr ikke nødvendigvis at babyen er veldig sulten og ikke får noe mat. Men babyen din vet ikke at den er født i 2020 og at MME fins. Den gjør det instinktene forteller; den ber om å få suge! Mye! Hele tiden! Dette gjør den for å sikre melkeproduksjonen. For å gi beskjed til kroppen din om at den må produsere melk.
Og det kommer. Garantert i tide til at babyen din ikke sulter. Hos de fleste vil melka komme på dag 3 ca. Hos meg kommer den først skikkelig på dag 4. Da blir det SPRENG. Og det er skikkelig vondt. Anbefaler å ikke pumpe mye. Er det altfor vondt så ta deg en dusj og håndmelk det verste trykket. Men kroppen din produserer melk etter etterspørsel. Så pumper du mye, så fortsetter kroppen å produsere mye.
Husk og at babyen får ut mye mer enn en pumpe greier.
 
Jeg har ikke barn fra før så har ingen fødselstips, men jeg følger evarosebirth på instagram. Hun legger ut tips og erfaringer hun har gjort seg. Anbefaler å følge henne. :joyful:
 
Sniker fra april, og synes dette var en super tråd å lese svarene til!
 
Ikke plag deg selv, føler du at du trenger en paracet mens du er gravid, så ta en paracet.
 
Føler jeg aldri blir utlært på dette selv når ungen nå er 1 år og 8 mnd.:)
Jeg liker godt å se programmet "fødeavdelingen" på tv og høre podcasten "babyboom" - den er morsom og gir et lite innblikk i hva som venter.

*Forberedelser/utstyr: Skulle ønske jeg visste at alt ikke trenger å være helt klart og perfekt før babyen kommer. Husker jeg var litt besatt på at barnerommet måtte være klart, alle klær og utstyr kjøpt inn og ligge klart. Men altså...babyen skal jo ikke sove på det rommet på flere måneder, og man har masse tid i permisjonen til å dra ut å ordne ting, kjøpe mer klær osv.
Kjøpte en del klær og utsyr som viste seg at vi ikke hadde bruk for/ikke passet.
Noe utstyr kan også være en fordel å vente med å kjøpe, f.eks. ammeutstyr - det er dyrt og er jo ikke sikker man skal amme. Bør i så fall kunne byttes inn igjen.
Barnevogn kan være lurt å bestille god tid i forveien fordi noen modeller har lang leveringstid.
Bilstol bør man har klart i god tid på forhånd. Og husk å montere den i god tid, så ikke dere må styre med dette utenfor sykehuset.
Ha nok gulpekluter - vi hadde en gulpebaby. Det gikk enorme mengder gulpekluter.

*Fødsel: Ble overrasket over at det var så slitsomt. Hadde forberedt meg på mye smerter, men det jeg følte mest på var utmattelse.
Det viktigste jeg tok med meg fra fødsel var viktigheten av nok mat og søvn (energi). Jeg sov knapt på to netter før fødselen satte i gang, fikk nesten ikke i meg mat og det lille jeg spise kom opp igjen. Null energi når fødselen skulle starte. Klarte meg greit, men måtte ha hjelp med vakuum fordi kreftene mine tok slutt. Ta gjerne med egen snacks dersom det er noe spesielt du har lyst på. Ellers synes jeg sykehusmaten var overraskende god.
Og ikke planlegg fødsel altfor nøye, for hver fødsel er unik og har ulikt forløp. Vær åpen for at alt kan skje. Ikke bestem deg på forhånd for at du ikke skal ha smertestillende under fødsel. Kan være greit å ha gjort seg opp en mening rundt det, men vær også åpen for at det ikke blir slik. Det var mitt utgangspunkt, og det funket for meg.
Jeg likte godt å se fødeavdelingen på tv. Noen får helt angst av det, men for meg var det beroligende for jeg fikk litt innblikk i hva som skal skje.

*Tiden etter: Her finnes det mange tips ettersom alle har forskjellige erfaringer. Dette er mine:
Vær forberedt på at ikke alt er kos og røde roser. Kroppen trenger tid på å komme seg. Hvis man har sydd vil man kanskje ha smerter. Jeg klarte ikke sitte ordentlig på et par uker. Du vil også blø en del etter fødsel. Det er litt som en kraftig menstruasjon som gradvis avtar. Jeg dro på en sånn "helsebutikk/sykepleierbutikk" og kjøpe sånne store tykke bind/trusebind. Det er ikke flaut å gå med det. Tykke bind tok også brodden av smertene jeg hadde i underlivet når jeg skulle sitte.
Babyen er altoppslukende og skal ammes ofte, men pass på å få i deg nok mat og drikke, for det er næring som går over i melka som babyen trenger. Hvil når du kan. Det er lov å si nei til besøk. Ta gjerne i mot hjelp, la mannen hjelpe til og stol på ham.
Jeg opplevde at helsestasjonen stresset veldig med vektøkningen, og ble selv litt stresset av det. Men her er det nok individuelle forskjeller alt etter hvem du møter på i helsevesenet. Følg råd fra helsestasjonen, men ha også sunn fornuft og ikke stress for mye med det. Du kjenner din baby best. Vår baby lå litt lavt på vektoppgangen, men det var nok fordi han ikke gikk ned i vekt på sykehuset(som er normalt første-andre døgnet). Nå er han godt over gjennomsnittet på vekt.
Mange folk rundt deg vil komme med gode råd. Lytt gjerne til dem, men du kjenner som sagt din baby best, så ikke sikkert alle rådene vil passe for dere. Mange mødre/bestemødre vil også kunne komme med råd som er utdaterte.
Ikke stress for mye med rutiner de første månedene. Rutiner kan være bra for noen babyer, men fungerer ikke like bra for alle. Kan bli mye stress av det.
 
Jeg lærte at man må lytte til kroppen, jeg vet i dag at jeg pushet meg for langt på jobben, og kommer ikke til å gjør den samme feilen igjen. Ble sykemeldt fra jobben i uke 30 sist, da måtte jeg grine meg til det. Følte at ikke legen forsto meg eller mine vondter, ble ikke tatt seriøst. Var hos legen to ganger uke 32 fordi jeg var dårlig med trykk i brystet og høyt blodtrykk. Legen ante ikke hva det kunne være, ble sendt hjem. Neste uken klarte jeg ikke pust ordentlig, spise, sove, bevege meg. Ringte til kk og fikk komme inn, ble innlagt med en gang, ble hastekeisersnitt i uke 34 pga hellp syndrom! Denne gangen skal jeg lytte til kropp, sette foten ned hos legen, noe jeg ikke turde som uvitende førstegangsfødende.
 
Last edited:
Back
Topp