Time-out

  • Trådstarter Trådstarter Kickie
  • Opprettet Opprettet
ORIGINAL: Lissyjane

ORIGINAL: MiLfYwAy

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Bolla85

Hvorfor er time in det samme som å beskytte ungen med bobleplast? Den skjønte ikke jeg. Hvis man leser beskrivelsen av time in en gang til så ser man jo at det absolutt ikke er det det dreier seg om. Jeg tror at når barna blir større så har de fått veldig mye mer ut av en oppdragelse hvor man kan snakke om følelser, hvorfor man har gjort ting, at det er lov å gjøre feil (også for voksne) osv osv, enn kjeft og time out. Sånn har i hvertfall aldri jeg blitt behandla, ønsker å bli behandla eller kommer til å behandle noen andre.

Og det at man selv trenger å ta en "time out" når man blir sint av og til og vil skåne ungene for det betyr jo ikke at man konsekvent trenger å bruke time out på ungene tenker jeg.


Så du mener at barn som blir satt i time out ikke snakker om sine følelser?
For her snakker vi faktisk om følelser, men vi roer oss først!
Å snakke med eller holde noen i hånden når de er sinte er jo bare helt teit.
Hvorfor skal ikke barnet få lov til å rase fra seg tenke litt gjennom hva de føler for så å snakke om følelser?
Jeg mener at gennerelt i dagens sammfunn blir barnet pakket inn i rosa bobleplast. De skal få lov til å bli sinte, men vi må holde de å være der når det skjer, barn skal ikke klatre i trær de kan jo faktisk skade seg osv.
Synes mye av den nye pedagogikken, gir bortskjemte drittunger som ikke kommer til å tåle mye motgang i livet.
Og det kommer faktisk motgang og jeg synes det er viktig da at mitt barn klarer å takle denne motgangen.

JEG ER SÅ ENIG MED DEG! Barna skal visst ikke oppleve noe motgang, eller konsekvenser av uønsket adferd. Neida, sett deg ned å prat med et
rablende lite monster. Be my guest. Latterlig som folk syr puter under armene til barna for tiden, jeg ser på med gru hvordan min datters generasjon
blir, og hvordan det blir i klasserommet deres. Ingen respekt for voksne- fordi de har lært at voksne ikke kan bli sinte eller ikke høyner stemmen sin[8|]


Sist jeg satt meg ned og snakket med et trassende barn,så fikk jeg en leke slengt av full kraft midt i trynet! Mitt barnn går det faktisk ikke an å snakke med når han er så sint. Da får han først time out, og SÅ går jeg og snakker med han.

Samme her Lizzy, jeg har en unge som blir så sint at jeg ikke når frem til henne. Jeg skulle gjerne sett de som mener at man bare kan snakke
med barna, utføre det på min datter. Det hadde blitt morro.
 
ORIGINAL: snusmumrik

Om man setter ungen i time-out for den slår, så oppfordrer man til at ungen ikke skal snakke ut om følelsene sine, noe som fører til innestengt sinne, som igjen vil føre til mer slåing... Så om poenget er å straffe ungen for at den slår, tror jeg time-out virker motsatt i lengden. 

 
Da praktiserer man time-out feil!
 
 
 
ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


Det gjør ikke jeg for hvist vi skal begynne å sammeligne voksene med barn så kan jeg det også.
For vist min samboer hadde slått meg hadde jeg flyttet fra han, men om mitt barn slår meg så flytter jeg ikke fra han jeg setter han i time out og forklarer hvorfor ikke det er lov.
Min samboer har en mamma og hun har gjort den jobben som vi gjør nå med vårt barn.
Hun har lært han forskjellen på rett og galt, hun har lært han at man skal vise respekt.
Hun har lært min samboer å ha enn god selvfølse og hun har lært han at livet er ikke enn dans på roser, det kommer motgang og det kommer medgang.
Så derfor synes jeg den sammeligningen din var helt feil.
Og sitte i ett par minutter og tenke over hva man har gjort galt, for så å snakke om dette etter på skader ikke barnet overhode.
Jeg har blitt satt i timeout når jeg var liten og jeg har ikke tatt skade av dette, det har heller styrket meg.
Men vi er forskjellige.

Jeg vet iallefall at barna har nå mindre respekt for voksene, det er mer uro på skolene og dette skader læringsmiljø til alle barn.Dette tror JEG at kommer av for dårlig oppdragelse og jeg mener at dagtidens oppdragelse er dårlig.
Det er ikke oppdragelse.
Men alle for gjøre som de selv har lyst så får vi håpe at jeg tar feil der.
Men mitt barn har det helt fint. Lykkelig gutt som vet hvor han har mammaen sin. Selv om han får kjenne litt på følelsene sine iblandt.


Hvor tar du det fra?

Det kan jeg skrive under, jeg har to venner som jobber som lærere, begge underviser 2 klasse. Og de sier at det er skremmende hvor lite de
blir respektert, at ungene bare flirer når de blir irettesatt og at det er mye uro. Og om de prøver å ta det opp med foreldrene så får de slengt i tryne at
det er nok deres feil og at barna deres ikke gjør noe galt[8|] Jeg har også fulgt med i nyhetene og lest div artikler ang emnet. Det er generellt
lite respekt i skolene nå og det er en fare for utdanningen.
Og hva kommer dette av?
 
Syns det er skremmende at så mange tror det er nok å bare snakke litt med barna å la det fortsette i samme leie uten konsekvenser. [8|]
 
Å skal man sammenligne voksne og barn så kan man jo like gjerne si at voksne som slår andre får time-out i fengsel de. Gjør de annet galt så må de også ta sin straff. Hvordan ville verden bitt visst alle kunne bare gjøre noe galt, snakke litt om følelsene sine og gå fri, ingen konsekvens, ingen hindring for å fortsette med det de gjør galt.
 
ORIGINAL: snusmumrik

Om man setter ungen i time-out for den slår, så oppfordrer man til at ungen ikke skal snakke ut om følelsene sine, noe som fører til innestengt sinne, som igjen vil føre til mer slåing... Så om poenget er å straffe ungen for at den slår, tror jeg time-out virker motsatt i lengden. 

Øøøøh. Man setter da ikke noen i Time Out uten å snakke om hvorfor han sitter der, selvsagt så prater man om det og prater om følelsene rundt det.
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

Syns det er skremmende at så mange tror det er nok å bare snakke litt med barna å la det fortsette i samme leie uten konsekvenser. [8|]

Å skal man sammenligne voksne og barn så kan man jo like gjerne si at voksne som slår andre får time-out i fengsel de. Gjør de annet galt så må de også ta sin straff. Hvordan ville verden bitt visst alle kunne bare gjøre noe galt, snakke litt om følelsene sine og gå fri, ingen konsekvens, ingen hindring for å fortsette med det de gjør galt.

Enig.
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

Syns det er skremmende at så mange tror det er nok å bare snakke litt med barna å la det fortsette i samme leie uten konsekvenser. [8|]

Å skal man sammenligne voksne og barn så kan man jo like gjerne si at voksne som slår andre får time-out i fengsel de. Gjør de annet galt så må de også ta sin straff. Hvordan ville verden bitt visst alle kunne bare gjøre noe galt, snakke litt om følelsene sine og gå fri, ingen konsekvens, ingen hindring for å fortsette med det de gjør galt.


er overhode ikke for å ikke gi konsekvenser, eller la jenta mi få holde på akkurat som hun selv vil. jeg snakker til ehnne, tar henne ut av situasjoner osv. jeg bare har ikke noe sansen for å plassere henne alene i en krok eller på et rom for å "tenke" over hva hun har gjort. sjansen for at 3 åringen min sitter å reflekterer riktig over hvorfor hun havnet
der er lik null.
 
Hvorfor skal ikke barn i dag få føle glede, sinne, irritasjon osv uten å ha mamma i lanken som seeeer og forstååååår alt? Kan bli litt for mye av det gode syns jeg. Dagens barn skal pakkes inn i sukkerspinn og bummullsdotter og ingenting som kan virke negativt på noen måte skal hende de... Hvordan forventer vi at disse individene skal takle vanskelige ting i voksen alder??
Hva er galt med å sitte for seg selv, roe seg ned og tenke over hva man har gjort for så å prate om det stille og rolig senere? Hadde min mor, samboer ol stått å holde meg i hånda i jeg var forbanna hadde jeg hvertfall klikka!
Selv om vi har kommet vidre iht bilsikkerhet, forskning, hva vi mater ungene med osv vil ikke det si at ALT våre foreldre gjorde med oss er utdatert!
B
 
ORIGINAL: MiLfYwAy

ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


Det gjør ikke jeg for hvist vi skal begynne å sammeligne voksene med barn så kan jeg det også.
For vist min samboer hadde slått meg hadde jeg flyttet fra han, men om mitt barn slår meg så flytter jeg ikke fra han jeg setter han i time out og forklarer hvorfor ikke det er lov.
Min samboer har en mamma og hun har gjort den jobben som vi gjør nå med vårt barn.
Hun har lært han forskjellen på rett og galt, hun har lært han at man skal vise respekt.
Hun har lært min samboer å ha enn god selvfølse og hun har lært han at livet er ikke enn dans på roser, det kommer motgang og det kommer medgang.
Så derfor synes jeg den sammeligningen din var helt feil.
Og sitte i ett par minutter og tenke over hva man har gjort galt, for så å snakke om dette etter på skader ikke barnet overhode.
Jeg har blitt satt i timeout når jeg var liten og jeg har ikke tatt skade av dette, det har heller styrket meg.
Men vi er forskjellige.

Jeg vet iallefall at barna har nå mindre respekt for voksene, det er mer uro på skolene og dette skader læringsmiljø til alle barn.Dette tror JEG at kommer av for dårlig oppdragelse og jeg mener at dagtidens oppdragelse er dårlig.
Det er ikke oppdragelse.
Men alle for gjøre som de selv har lyst så får vi håpe at jeg tar feil der.
Men mitt barn har det helt fint. Lykkelig gutt som vet hvor han har mammaen sin. Selv om han får kjenne litt på følelsene sine iblandt.


Hvor tar du det fra?

Det kan jeg skrive under, jeg har to venner som jobber som lærere, begge underviser 2 klasse. Og de sier at det er skremmende hvor lite de
blir respektert, at ungene bare flirer når de blir irettesatt og at det er mye uro. Og om de prøver å ta det opp med foreldrene så får de slengt i tryne at
det er nok deres feil og at barna deres ikke gjør noe galt[8|] Jeg har også fulgt med i nyhetene og lest div artikler ang emnet. Det er generellt
lite respekt i skolene nå og det er en fare for utdanningen.
Og hva kommer dette av?


Epler faller ikke så langt fra stammen!
Og hva kommer dette av spør du? Mulig for mange foreldre som bruker time-out kanskje??
Er helt uenig med deg at det er lite respekt i skolene. De fleste unger/ungdom er akkurat som vi ønsker de skal være :-)
 
Mener jeg satt spørsmålstegn bak? :-)
 
ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: MiLfYwAy

ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


Det gjør ikke jeg for hvist vi skal begynne å sammeligne voksene med barn så kan jeg det også.
For vist min samboer hadde slått meg hadde jeg flyttet fra han, men om mitt barn slår meg så flytter jeg ikke fra han jeg setter han i time out og forklarer hvorfor ikke det er lov.
Min samboer har en mamma og hun har gjort den jobben som vi gjør nå med vårt barn.
Hun har lært han forskjellen på rett og galt, hun har lært han at man skal vise respekt.
Hun har lært min samboer å ha enn god selvfølse og hun har lært han at livet er ikke enn dans på roser, det kommer motgang og det kommer medgang.
Så derfor synes jeg den sammeligningen din var helt feil.
Og sitte i ett par minutter og tenke over hva man har gjort galt, for så å snakke om dette etter på skader ikke barnet overhode.
Jeg har blitt satt i timeout når jeg var liten og jeg har ikke tatt skade av dette, det har heller styrket meg.
Men vi er forskjellige.

Jeg vet iallefall at barna har nå mindre respekt for voksene, det er mer uro på skolene og dette skader læringsmiljø til alle barn.Dette tror JEG at kommer av for dårlig oppdragelse og jeg mener at dagtidens oppdragelse er dårlig.
Det er ikke oppdragelse.
Men alle for gjøre som de selv har lyst så får vi håpe at jeg tar feil der.
Men mitt barn har det helt fint. Lykkelig gutt som vet hvor han har mammaen sin. Selv om han får kjenne litt på følelsene sine iblandt.


Hvor tar du det fra?

Det kan jeg skrive under, jeg har to venner som jobber som lærere, begge underviser 2 klasse. Og de sier at det er skremmende hvor lite de
blir respektert, at ungene bare flirer når de blir irettesatt og at det er mye uro. Og om de prøver å ta det opp med foreldrene så får de slengt i tryne at
det er nok deres feil og at barna deres ikke gjør noe galt[8|] Jeg har også fulgt med i nyhetene og lest div artikler ang emnet. Det er generellt
lite respekt i skolene nå og det er en fare for utdanningen.
Og hva kommer dette av?


Epler faller ikke så langt fra stammen!
Og hva kommer dette av spør du? Mulig for mange foreldre som bruker time-out kanskje??
Er helt uenig med deg at det er lite respekt i skolene. De fleste unger/ungdom er akkurat som vi ønsker de skal være :-)


Barn/unge er oftest speilbilder av oss foreldre.. vi foreldre er rollemodeller for barn våre - så alt det vi gjør/sier gjenspeiler seg veldig ofte i barna våre... noe å tenke på når vi utfordrer de håpefulle med hersketeknikker og alskens metoder..
 
ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: MiLfYwAy

ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


Det gjør ikke jeg for hvist vi skal begynne å sammeligne voksene med barn så kan jeg det også.
For vist min samboer hadde slått meg hadde jeg flyttet fra han, men om mitt barn slår meg så flytter jeg ikke fra han jeg setter han i time out og forklarer hvorfor ikke det er lov.
Min samboer har en mamma og hun har gjort den jobben som vi gjør nå med vårt barn.
Hun har lært han forskjellen på rett og galt, hun har lært han at man skal vise respekt.
Hun har lært min samboer å ha enn god selvfølse og hun har lært han at livet er ikke enn dans på roser, det kommer motgang og det kommer medgang.
Så derfor synes jeg den sammeligningen din var helt feil.
Og sitte i ett par minutter og tenke over hva man har gjort galt, for så å snakke om dette etter på skader ikke barnet overhode.
Jeg har blitt satt i timeout når jeg var liten og jeg har ikke tatt skade av dette, det har heller styrket meg.
Men vi er forskjellige.

Jeg vet iallefall at barna har nå mindre respekt for voksene, det er mer uro på skolene og dette skader læringsmiljø til alle barn.Dette tror JEG at kommer av for dårlig oppdragelse og jeg mener at dagtidens oppdragelse er dårlig.
Det er ikke oppdragelse.
Men alle for gjøre som de selv har lyst så får vi håpe at jeg tar feil der.
Men mitt barn har det helt fint. Lykkelig gutt som vet hvor han har mammaen sin. Selv om han får kjenne litt på følelsene sine iblandt.


Hvor tar du det fra?

Det kan jeg skrive under, jeg har to venner som jobber som lærere, begge underviser 2 klasse. Og de sier at det er skremmende hvor lite de
blir respektert, at ungene bare flirer når de blir irettesatt og at det er mye uro. Og om de prøver å ta det opp med foreldrene så får de slengt i tryne at
det er nok deres feil og at barna deres ikke gjør noe galt[8|] Jeg har også fulgt med i nyhetene og lest div artikler ang emnet. Det er generellt
lite respekt i skolene nå og det er en fare for utdanningen.
Og hva kommer dette av?


Epler faller ikke så langt fra stammen!
Og hva kommer dette av spør du? Mulig for mange foreldre som bruker time-out kanskje??
Er helt uenig med deg at det er lite respekt i skolene. De fleste unger/ungdom er akkurat som vi ønsker de skal være :-)

Ja det var jo logisk. At foreldre har en viss disiplin hjemme gjør at de ikke har respekt i skolen. God dag mann økseskaft.
 
ORIGINAL: Tøsa

ORIGINAL: *Nothernstar*

Syns det er skremmende at så mange tror det er nok å bare snakke litt med barna å la det fortsette i samme leie uten konsekvenser. [8|]

Å skal man sammenligne voksne og barn så kan man jo like gjerne si at voksne som slår andre får time-out i fengsel de. Gjør de annet galt så må de også ta sin straff. Hvordan ville verden bitt visst alle kunne bare gjøre noe galt, snakke litt om følelsene sine og gå fri, ingen konsekvens, ingen hindring for å fortsette med det de gjør galt.


Enig... "snakke om følelsene" er ikke løsningen for alle.
Det blir jo feil å sammenligne voksne og barn da, for voksne er jo ferdig oppdratt, barn skal oppdras!


Joda.. men noen voksne er jo skrudd feil i oppdragelsen slik at dette igjen gir ringvirkninger for barnet.. men alle har jo følelser uansett man er voksen eller barn.. [;)]
 
jeg vet ikke hva du mener med at det er noe som bare er "in" akkurat nå etc. Jeg begynte å bruke det første gang for 9 år siden. Da så jeg hvor effektivt det var og bruker det derfor på mitt barn nå- fortsatt veldig effektivt. Og mitt barn roer seg bedre alene enn sammen med oss, så det såh....
Om andre ikke vil bruke time-out så er det helt irrellevant for meg, men ingen kan komme her og si at det ikke funker på min unge[:-]
 
Som MalinDalin skriver... Hvis noen hadde satt seg ned og holdt meg i hånda eller strykt meg over håret når jeg er sint.. Ja da hadde jeg nok kastet en leke i huet på vedkommende jeg også.

Er jeg sint så vil jeg være sint i noen minutter. For meg selv!
 
ORIGINAL: Helene Burugle

Som MalinDalin skriver... Hvis noen hadde satt seg ned og holdt meg i hånda eller strykt meg over håret når jeg er sint.. Ja da hadde jeg nok kastet en leke i huet på vedkommende jeg også.

Er jeg sint så vil jeg være sint i noen minutter. For meg selv!



dattera mi får lov å være sint hun, uten at jeg hverken stryker eller holder henne i hånden.
men hun får ikke lov å slå eller gjøre noe sånt mot andre, da tar jeg henne bort og snakker med henne og hun kan fortsette å være sint og sur uten at jeg presser meg på henne.
men jeg straffer henne ikke med å sette henne på en stol når hun blir sint
 
ORIGINAL: Tøsa

ORIGINAL: *Nothernstar*

Syns det er skremmende at så mange tror det er nok å bare snakke litt med barna å la det fortsette i samme leie uten konsekvenser. [8|]

Å skal man sammenligne voksne og barn så kan man jo like gjerne si at voksne som slår andre får time-out i fengsel de. Gjør de annet galt så må de også ta sin straff. Hvordan ville verden bitt visst alle kunne bare gjøre noe galt, snakke litt om følelsene sine og gå fri, ingen konsekvens, ingen hindring for å fortsette med det de gjør galt.


Enig... "snakke om følelsene" er ikke løsningen for alle.
Det blir jo feil å sammenligne voksne og barn da, for voksne er jo ferdig oppdratt, barn skal oppdras!

 
Ja det blir feil å sammenligne. Men både voksne og barn får konsekvenser når de gjør noe galt, de burde ihvertfall det. Barn skal ikke få gjøre akkurat hva de vil, akkurat som vi voksne ikke kan gjøre akkurat det vi vil.
 
Hvis barn skal vokse opp uten konsekvenser vil de få seg en stor overraskelse den dagen de gjør noe galt i det voksne liv og plutselig ser at her gikk det ikke like lett å sno seg unna med snakking.
 
ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: CuriosityKillTheCat

ORIGINAL: Helene Burugle

Som MalinDalin skriver... Hvis noen hadde satt seg ned og holdt meg i hånda eller strykt meg over håret når jeg er sint.. Ja da hadde jeg nok kastet en leke i huet på vedkommende jeg også.

Er jeg sint så vil jeg være sint i noen minutter. For meg selv!



dattera mi får lov å være sint hun, uten at jeg hverken stryker eller holder henne i hånden.
men hun får ikke lov å slå eller gjøre noe sånt mot andre, da tar jeg henne bort og snakker med henne og hun kan fortsette å være sint og sur uten at jeg presser meg på henne.
men jeg straffer henne ikke med å sette henne på en stol når hun blir sint


Jeg straffer ikke mine barn med å sette de på en stol om de bare er sinte.
Jeg gjør det hvis de etter å ha prøvd å snakke med de, ikke bruker ørene, men fortsetter i samme tralten.
Her er det kun snakk om slåing, og blir ikke brukt på noe annet.


satt litt på spissen, på samme måte som at min datter ikke får springe rundt som en galning og ikke respektere menneskene rundt seg. Vil tippe vi har de samme "reglene" for hva som er greit og ikke greit men måten vi håndterer det på er annerledes.
 
ORIGINAL: CuriosityKillTheCat

ORIGINAL: Helene Burugle

Som MalinDalin skriver... Hvis noen hadde satt seg ned og holdt meg i hånda eller strykt meg over håret når jeg er sint.. Ja da hadde jeg nok kastet en leke i huet på vedkommende jeg også.

Er jeg sint så vil jeg være sint i noen minutter. For meg selv!



dattera mi får lov å være sint hun, uten at jeg hverken stryker eller holder henne i hånden.
men hun får ikke lov å slå eller gjøre noe sånt mot andre, da tar jeg henne bort og snakker med henne og hun kan fortsette å være sint og sur uten at jeg presser meg på henne.
men jeg straffer henne ikke med å sette henne på en stol når hun blir sint


Jeg bruker ikke time-out selv. Han er for liten til sånt.

Men jeg tar bare bort ungen, han klikker som regel vinkel, jeg lar han bare stå å sture som han selv vil. Jeg snakker med han når hylinga er ferdig. Ingen vits i å prøve før det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp