Time-out

  • Trådstarter Trådstarter Kickie
  • Opprettet Opprettet
ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kickie

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal bruke time-out uten å ha satt seg inn i denne metoden i det hele tatt.

Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.

Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.

En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?

Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.

En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.

Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.

Time-out er dressur!


Mye bra her Kickie!!

Ja, små barn vil føle SKAM og ikke skyld når de blir plassert bort for å "tenke"...

Himmel.. jeg blir helt matt jeg hører/leser om foreldre sender barna sine i kroker og hjørner for å tenke..
mange bra poengt muligens, men det går jo ann å tenke at folk er forskjellige å da, og alt funker ikke for alle..tror du virkelig unger får traumer av det?? låse de inne på kaldt, mørkt rom ,ja, men herregud da.....


Ikke rart mange barn blir oppfarende med årene, der foreldrene oppgitt roper etter hjelp for å mestre barnas uønskede oppførsel - der barn "ler rått opp i trynet" på foreldrene, der barna i lengre tid har opparbeidet sitt eget forsvar mot foreldrenes råskap av ymse og tvilsomme metoder.
Jeg vil si at det gjør noe med et barnesinn - å bli påført skam i liten eller stor skala skader barnet i det lange løpet.
Skammekroken kan virke som en fin løsning der og da - men HVA tenker det lille barnet om dette og hvilke utslag vil vel ikke slike metoder gi barnet senere i livet..

Jeg selv, som voksen, hadde blitt opprørt og sint hvis jeg måtte tilbringe en lengre/kortere tid i en krok/hjørne for å tenke.. !
Hva tenker/føler ikke et barn da.. ?
hjelper ikke å snakke ting ihjel til så små barn hele tida heller, som ei anna nevner her før meg..
og når vi er inne på "det lange løp" uti livet, så kan det fader meg ikke være bra å beskytte de mot alt og gå etter en pedagogisk riktig liste hele oppveksten heller, de kommer til å bli svake mennesker når de møter voksenlivet, fordi mamma og\eller pappa har holdt de i hånden i enhver vanskelig situasjon og snakket de ihjel hele livet!


Jeg bruker heller MYE tid til å snakke med barna mine enn å plassere de i skammekroken. Er vel heller innholdet av diskusjonen/samtalen med barnet som avgjørende - ikke at man prater ting "ihjel" som du sier.
En god samtale er mye viktigere enn at jeg skal finne en så dårlig løsning som timeout.
Jeg vil ikke si at fordi jeg er glad for å hjelpe og ikke minst finne en god samtale med barna så er jeg "pedagogisk riktig" - faller meg heller naturlig å diskutere enn å ty til metoder som faktisk ikke gagner noen. Men så har jeg også for vanen, både jeg og barnefar, å diskutere når ting ikke går slik vi ønsker det.
Ingen av oss plassere den andre i skammekroken - hadde vært for ille dumt det!

Jeg synes du latterliggjør foreldre som tar følelser på alvor. Har ingenting å skulle være overbeskyttende eller holde barn i hånden resten av livet.
-og jeg føler du "rakker ned på" de som ikke gjør ting etter boka heller[;)]
det at man setter de i skammekroken ett par minutter har ingen dødd av, og det betyr IKKE at vi ikke snakker med barna våres om føleleser heller..faktisk er det også en viktig del å ta hensyn til ved bruk av time-out..
og ikke meningen å latterliggjøre noen heller, men ærlig talt, det er jo sant! barn som i tide og utide blir holdt i hånden opp igjennom, ja det mener jeg er å gjøre de en bjørnetjeneste, og ikke bra det heller.
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

altså, det funker jo tydeligvis på mange barn da..kanskje derfor det er så "populært"..
tror ikke ungen for traumer av den grunn


Om man skal sette det skikkelig på spissen så funker det å slå også... Men det betyr ikke at det er det rette å gjøre.

Flott at noen tar opp det her, synes ikke noe som helst om time-out, og synes det er leit at det blir presentert på supernanny o.l som det rette å gjøre.
Om man kun skal tenke på sitt eget beste så er det klart time-out funker, men om man i tillegg skal tenke på barnets beste så bør man også sette seg inn i hva det gjør med selvtillitten til et barn å bli straffet på den måten.
 
Jeg bruker det kun i tilfeller hvor gutten min er krakilsk og hyler og skriker og ikke vil høre på noe som helst (gjerne fordi han ikke får lov til noe). Da blir han plassert på et trappetrinn og så får han beskjed om å "skrike seg ferdig" - vi lar han sitte der i 1-2 min så går vi og snakker med ham om han er ferdig med å skrike sånn og vil komme og være sammen med oss. Noen ganger takker han ja med en gang og er rolig igjen, andre ganger er han mer sint og trenger å få skrike litt lengre.. Jeg har null problemer med å bruke det på denne måten, det er sjelden det skjer og jeg synes det er viktig for ham å få beskjed om at han ikke får viljen sin ved å hyle og skrike på denne måten.. Det brukes ikke for annen type "straff" - det er kun når han går i vranglås og det er umulig å få kontakt med han pga skrikanfall det brukes....
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kickie

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal bruke time-out uten å ha satt seg inn i denne metoden i det hele tatt.

Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.

Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.

En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?

Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.

En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.

Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.

Time-out er dressur!


Mye bra her Kickie!!

Ja, små barn vil føle SKAM og ikke skyld når de blir plassert bort for å "tenke"...

Himmel.. jeg blir helt matt jeg hører/leser om foreldre sender barna sine i kroker og hjørner for å tenke..
mange bra poengt muligens, men det går jo ann å tenke at folk er forskjellige å da, og alt funker ikke for alle..tror du virkelig unger får traumer av det?? låse de inne på kaldt, mørkt rom ,ja, men herregud da.....


Ikke rart mange barn blir oppfarende med årene, der foreldrene oppgitt roper etter hjelp for å mestre barnas uønskede oppførsel - der barn "ler rått opp i trynet" på foreldrene, der barna i lengre tid har opparbeidet sitt eget forsvar mot foreldrenes råskap av ymse og tvilsomme metoder.
Jeg vil si at det gjør noe med et barnesinn - å bli påført skam i liten eller stor skala skader barnet i det lange løpet.
Skammekroken kan virke som en fin løsning der og da - men HVA tenker det lille barnet om dette og hvilke utslag vil vel ikke slike metoder gi barnet senere i livet..

Jeg selv, som voksen, hadde blitt opprørt og sint hvis jeg måtte tilbringe en lengre/kortere tid i en krok/hjørne for å tenke.. !
Hva tenker/føler ikke et barn da.. ?
hjelper ikke å snakke ting ihjel til så små barn hele tida heller, som ei anna nevner her før meg..
og når vi er inne på "det lange løp" uti livet, så kan det fader meg ikke være bra å beskytte de mot alt og gå etter en pedagogisk riktig liste hele oppveksten heller, de kommer til å bli svake mennesker når de møter voksenlivet, fordi mamma og\eller pappa har holdt de i hånden i enhver vanskelig situasjon og snakket de ihjel hele livet!


Jeg bruker heller MYE tid til å snakke med barna mine enn å plassere de i skammekroken. Er vel heller innholdet av diskusjonen/samtalen med barnet som avgjørende - ikke at man prater ting "ihjel" som du sier.
En god samtale er mye viktigere enn at jeg skal finne en så dårlig løsning som timeout.
Jeg vil ikke si at fordi jeg er glad for å hjelpe og ikke minst finne en god samtale med barna så er jeg "pedagogisk riktig" - faller meg heller naturlig å diskutere enn å ty til metoder som faktisk ikke gagner noen. Men så har jeg også for vanen, både jeg og barnefar, å diskutere når ting ikke går slik vi ønsker det.
Ingen av oss plassere den andre i skammekroken - hadde vært for ille dumt det!

Jeg synes du latterliggjør foreldre som tar følelser på alvor. Har ingenting å skulle være overbeskyttende eller holde barn i hånden resten av livet.
-og jeg føler du "rakker ned på" de som ikke gjør ting etter boka heller[;)]
det at man setter de i skammekroken ett par minutter har ingen dødd av, og det betyr IKKE at vi ikke snakker med barna våres om føleleser heller..faktisk er det også en viktig del å ta hensyn til ved bruk av time-out..
og ikke meningen å latterliggjøre noen heller, men ærlig talt, det er jo sant! barn som i tide og utide blir holdt i hånden opp igjennom, ja det mener jeg er å gjøre de en bjørnetjeneste, og ikke bra det heller.


Jeg elsker å holde hånden til både mine barn og samboer, både i tid og utide og ingen, hverken jeg, samboer eller barna har tatt skade av det. Men du legger sikkert noe annet i det å holde hånden i tid og utide...

Jeg vil vel heller si at foreldre som kommer med uttalelser som er helt på jordet, som kommer med argumenter som er hodeløse, ja - da kan jeg kanskje komme med kommentarer som kanskje ikke er helt forenlig med hva dere andre tenker og mener.
Jeg beklager dette, er overhodet ikke meningen og gjøre dere triste. Skal skjerpe meg - men jeg tenker så sårt på alle disse små som får gjennomgå allverdens metoder og som blir oversett daglig. Beklager virkelig - skal ta dette til meg.

Så må jeg si at jeg overhodet ikke oppdrar mine barn etter boka - etter hjerte vil jeg heller si. Noe fornuftig har jeg lært under alle disse årene jeg har hatt småbarn og erfaringene tilsier at barn må bli tatt på alvor! Følelsene er like sterke som hos oss voksne - om ikke sterkere!

Skal avlsutte diskusjonen her - ser at jeg kunne skrevet i timevis om dette. Lar heller dere dele erfaringer dere imellom. Men anbefaler dere å lese litt i de linkene som er blitt presentert i denne tråden.
[:)]
 
Synes det er litt morsomt at så mange skriver "skal ikke vi foreldre få lov til å vise følelsene våre da?"
Ved å bruke time-out viser vi jo barna at de ikke har lov til å vise følelser, "er du sint og i dårlig humør skal du sitte på en krakk og tenke deg om, også skal du si unnskyld for det etterpå." 
Ser ikke helt hvorfor vi foreldre absolutt skal få vise følelser når barna ikke skal få lov.

Og dere som mener at barna kommer til å bli svake for vi skal snakke ut med dem istedenfor å bruke time-out, jeg mener det motsatte. Jeg mener at det er viktig å oppdra barna til å forstå at deres mening også teller, det skal være lov til å vise følelser og det barnet mener er også viktig. Dette mener jeg er med på å skape sterke selvstendige individer, som tør å si ifra!
 
ORIGINAL: Wayne`s Wife XL

Barna deres kommer til å bli noen bortskjemte sutrekopper uten like som ikke tåler å bli satt på plass!

(dere som er imot time-out og lignende...)


Ungen gjør noe galt, ta den med ut av situasjonen, la den sitte på en krakk en plass, forklar hvorfor han sitter der og la den sitte der til den har sluttet med grininga og har skjønt greia.

JA GUD ungen kommer til å bli traumatisert du...


Hahaha.. du får sagt det!! [8D]

Mine barn, også de som er blitt voksne, er faktisk blitt til kloke, fornuftige og ikke minste trygge barn/voksne[:)][:D]. Om det kommer av at jeg ikke har brukt timeout vites ikke - men guri så stolt er jeg av de!!

Så får heller dere ta sjansen på hva utfallet av timeout vil gjøre for dere/deres barn.. [8D]
 
ORIGINAL: Wayne`s Wife XL

Barna deres kommer til å bli noen bortskjemte sutrekopper uten like som ikke tåler å bli satt på plass!

(dere som er imot time-out og lignende...)


Ungen gjør noe galt, ta den med ut av situasjonen, la den sitte på en krakk en plass, forklar hvorfor han sitter der og la den sitte der til den har sluttet med grininga og har skjønt greia.

JA GUD ungen kommer til å bli traumatisert du...


ja jeg begynner å lure på hva som egentlig er "lov" å gjøre i oppdragelsen jeg[8|]
 
ORIGINAL: Qualitas

ORIGINAL: Wayne`s Wife XL

Barna deres kommer til å bli noen bortskjemte sutrekopper uten like som ikke tåler å bli satt på plass!

(dere som er imot time-out og lignende...)


Ungen gjør noe galt, ta den med ut av situasjonen, la den sitte på en krakk en plass, forklar hvorfor han sitter der og la den sitte der til den har sluttet med grininga og har skjønt greia.

JA GUD ungen kommer til å bli traumatisert du...


ja jeg begynner å lure på hva som egentlig er "lov" å gjøre i oppdragelsen jeg[8|]

 
Nei er jo ikke lov til å gjøre noenting utenom å snakke, snakke, snakke og snakke til barna skjønner at den eneste konsekvensen som kommer er snakking. Bare si "unnskyld" så er alt lov[8|]
 
Hvor gammel er eldste da?
Kan det hjelpe å speile situasjonen?
"Hvordan ville du likt det om jeg slo deg hele tiden?"

 
 
Dette er ikke god lesning i det hele. Greit nok at man kan speile enkelte situasjoner, men denne her tar jo kaka. Voksne skal vere gode forbilder, en trygg omsorgsbase. Barn skal ikke vite eller tro at voksne kan slå barn. Akkuratt dette eksempelet ville jeg holdt meg langt unna, dette er ikke greit for barn å høre!!
 
ORIGINAL: Wayne`s Wife XL

ORIGINAL: Qualitas

ORIGINAL: Wayne`s Wife XL

Barna deres kommer til å bli noen bortskjemte sutrekopper uten like som ikke tåler å bli satt på plass!

(dere som er imot time-out og lignende...)


Ungen gjør noe galt, ta den med ut av situasjonen, la den sitte på en krakk en plass, forklar hvorfor han sitter der og la den sitte der til den har sluttet med grininga og har skjønt greia.

JA GUD ungen kommer til å bli traumatisert du...


ja jeg begynner å lure på hva som egentlig er "lov" å gjøre i oppdragelsen jeg[8|]


Det er bare snakking som er lov.

Alltid SNAKKING.

Snakke til en som hyler seg blå bryr jo seg midt i fletta hva du sier til han!


Ja det hjelper jo kjempe masse også, [8D] Blir helt matt av meningene til noen her inne. Kan jo ikke gjøre en ting uten at barnet blir traumatisert jo.
 
Jeg synes at overdrivelser blir helt feil begge retninger. Man må orientere seg om de ulike meningene og dra sine egen konklusjoner ut fra det. Man må ikke ukritisk oppdra ungene akkurat likt som man selv ble oppdradd, men dra nytte av den erfaringen det er å ha vært barn. Hva føltes OK for deg, hva gjorde det ikke? Sannsynligheten er stor for at mine barnlikner på meg og har mer av min personlighet enn at de ligner på noen annen bruker her inne. Jeg leser argumentasjonen og artikler som som blir lagt ut her - begge veier. Jeg trekker mine konklusjoner ut fra egne erfaringer og ut fra det jeg leser. Jeg tror ikke at barneoppdragelse er svart-hvitt og det skal veldig mye til før barn tar skade. Barn tåler en støyt, de tåler at det blir gjort feil, de tåler prøving og feiling. Ikke hør på hva andre sier i det øyemed at det er best for ditt barn. Men, tenk på verdien det er å være her inne og få høre hva så mange andre mener om oppdragelse. Det er klart at alle har noe fornuftig å komme med. Se på det som en fordel for ditt barn at du er med på slike diskusjoner som dette. Ikke stol 100% på noen av de andres mening. Les, vurder, vær kritisk og gjør deg opp en mening selv. Ingen har rett, ingen har feil.
 
ORIGINAL: Tøsa

ORIGINAL: *Nothernstar*

Oppdragelsen idag blir tenkt ihjel! Pedagogisk sett er ALT skadelig, traumatisk og feil. Grenser er feil, ingen grenser er feil. Stakkars barn som får traumer for livet av å bli sett stygt på. Unger har HELT ÆRLIG talt ikke vondt av å sitte alene i en trapp en stund eller føle skam og skyld. Det er slik de lærer av. De lærer ikke av at mamma og pappa lar de styre på for ikke å såre følelsene deres.

Nei, man skal ikke bruke fysisk makt eller vold, men å prate ting ihjel med barna og håper at en 2-3 åring skjønner alt man sier er bare naivt.


Nå har jeg hatt litt om utviklingspsykologi på skolen, og det å føle skam kan føre til at barnet mister evnen til å ta initiativ. Så det bør jo ikke undervurderes.

Jeg trodde bare ikke at barna følte sånn skam ved å stå i en krok.
Dessuten er det bare når de gjør noe skikkelig galt, og når de slår mener jeg det er greit å gi de litt skamfølelse.

Men hvis man misbruker det, og gir de for mye skamfølelse, så vil de jo som sagt miste evnen eller lysten til å ta initiativ. Slike barn har lett for å bli veldig "veloppdragne" og litt passive.

Men jeg tenker at man må finne en mellomting, for dersom de aldri føler noe skam over gale handlinger så vil de jo kanskje ikke forstå alvoret.

 
Selvfølgelig skal de ikke gå å føle skam titt og ofte og føle seg mindreverdig. Det skjønner jo de fleste. Men en sånn skam "Nå har jeg gjort noe jeg ikke burde-skam" hvor de tenker litt over hva de har gjort og huske til neste gang har de bare godt av å lære seg. De må lære seg samvittighet for å klare seg i denne verden.
 
ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Skam går på person og skyld går på det man har gjort/gjør.

Å høre foreldre si til barna sine "SKAM deg"!! - gjør meg forferdelig trist![:(]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

altså, det funker jo tydeligvis på mange barn da..kanskje derfor det er så "populært"..
tror ikke ungen for traumer av den grunn


Det funker bra her! Da forstår de at konsekvensen av å gjøre noe galt er drit KJEDELIG!
Nå setter ikke jeg mine i en krok helt alene .. Men på en stol på kjøkkene hvor jeg kan se barnet hele tiden, og det er virkelig sjeldent noen av de må i time out - fordi de synes ikke det er verdt å være slem når de må sitte der litt å kjede seg.
 
ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Skam går på person og skyld går på det man har gjort/gjør.

Å høre foreldre si til barna sine "SKAM deg"!! - gjør meg forferdelig trist![:(]


Det jeg sier til han, er at han skal få lov å sitte litt å tenke på hva han har gjort.
Og det tror jeg faktisk ikke han har noe vondt av heller.
Gjør han noe bra, får han oppmersomhet der etter også.


Hvis din samboer/mann ber deg å sette deg i en krok/hjørne fordi han ikke orker å diskutere/kommunisere med deg, fordi du kanskje også har gjort noe han ikke likte.... ville du følt det greit..? Du ville sikkert ikke hatt noe vondt av det.. eller.. ?[:D][8D]
 
ORIGINAL: Qualitas

ORIGINAL: Wayne`s Wife XL

Barna deres kommer til å bli noen bortskjemte sutrekopper uten like som ikke tåler å bli satt på plass!

(dere som er imot time-out og lignende...)


Ungen gjør noe galt, ta den med ut av situasjonen, la den sitte på en krakk en plass, forklar hvorfor han sitter der og la den sitte der til den har sluttet med grininga og har skjønt greia.

JA GUD ungen kommer til å bli traumatisert du...


ja jeg begynner å lure på hva som egentlig er "lov" å gjøre i oppdragelsen jeg[8|]



enig med wayneswife[;)]
 
ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Selvfølgelig skal han få høre at det ikke er greit å slå, selvfølgelig skal han forstå at sånn handling ikke er akseptabel. Men ved å sette han i et hjørne forteller du han at han ikke er bra, at han er et "slemt" barn. Barn opp til en viss alder kan ikke skille mellom at handlingen de gjør er dårlig, og at de er dårlig som personer, hvis ikke de blir fortalt det på rett måte. Time-out er ikke rett måte å fortelle de det på.

Det finnes flere måter å få han til å forstå enn å sette han i time-out for å skamme seg.

Kopiert fra famlab:



Bryter ned selvfølelsen-
Erfaringene fra Supernanny er jo at Time Out fungerer?
- Javisst hjelper det. Alle metoder virker i 50% av tilfellene- i allefall på kortere sikt. Det er det ikke noe nytt ved, sier Jesper Juul og trekker en parallell til den russiske forskeren Ivan Pavlovs berømte eksperiment med hunder i begynnelsen av forrige århundre. Dersom hundene gjorde det riktige, fikk de belønning i form av mat. Gjorde de noe feil, fikk de elektriske støt. Slik lærte hundene seg naturligvis å gjøre som eieren ville ved hjelp av frykt, smerte og belønning. Time Out-metoden er basert på samme tenkning og modernisert i den forstand at fysisk vold nå er erstattet med utestengelse fra det sosiale fellesskapet. Grunntanken er den samme: barn skal være som de voksne vil at de skal være. Dette dreier seg ikke om å lære barn alminnelig, anstendig oppførsel, men om alle krav og forventninger foreldre har til sine barn.
Årsaken til at metoden har effekt i omlag halvparten av tilfellene er at det alltid er ”effektivt” å krenke barns personlige integritet når målet er å gjøre dem lydige. På samme måte som det er effektivt å krenke de voksnes integritet. Jo mer brutalt og konsekvent man krenker, jo raskere får man viljen sin igjennom.
Men det som skjer når man krenker et annet menneske, er at man bryter ned dette menneskets selvfølelse. Og når selvfølelsen er lav, kommer det krenkede mennesket oftere og oftere i situasjoner der det er naturlig å være overbevist om at ”dette er min skyld”. Dette ser vi ofte i familier der foreldre bruker vold mot barna sine og i ekteskap der mannen bruker vold mot kvinnen. Ofrene tar alltid på seg skylden. Dermed reduseres deres vitalitet og livskvalitet – ofte for resten av livet.
 
ORIGINAL: Wayne`s Wife XL

Barna deres kommer til å bli noen bortskjemte sutrekopper uten like som ikke tåler å bli satt på plass!

(dere som er imot time-out og lignende...)Ungen gjør noe galt, ta den med ut av situasjonen, la den sitte på en krakk en plass, forklar hvorfor han sitter der og la den sitte der til den har sluttet med grininga og har skjønt greia.

Selfølgelig får han vise følelser, men å stå rett oppi trynet mitt å trassHYLE og grine er ikke aktuelt. Da får han sitte på gangen til han har roa seg ned.

JA GUD ungen kommer til å bli traumatisert du...


Unnskyld meg, men er du litt dum?
Fantastisk begrunnet argument!
 
ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Skam går på person og skyld går på det man har gjort/gjør.

Å høre foreldre si til barna sine "SKAM deg"!! - gjør meg forferdelig trist![:(]


Det jeg sier til han, er at han skal få lov å sitte litt å tenke på hva han har gjort.
Og det tror jeg faktisk ikke han har noe vondt av heller.
Gjør han noe bra, får han oppmersomhet der etter også.


Hvis din samboer/mann ber deg å sette deg i en krok/hjørne fordi han ikke orker å diskutere/kommunisere med deg, fordi du kanskje også har gjort noe han ikke likte.... ville du følt det greit..? Du ville sikkert ikke hatt noe vondt av det.. eller.. ?[:D][8D]


Nå setter ikke jeg barnet mine i en krok helt alene.
Men sitter på en stol helt synlig.
Men han får ingen oppmerksomhet når han sitter der.

Vi voksne tar vel time-out på en litt annen måte
Forresten så diskuterer jeg ikke med barna mine


Ok.. da skjønner jeg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp