Time-out

  • Trådstarter Trådstarter Kickie
  • Opprettet Opprettet
ORIGINAL: snusmumrik

ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Selvfølgelig skal han få høre at det ikke er greit å slå, selvfølgelig skal han forstå at sånn handling ikke er akseptabel. Men ved å sette han i et hjørne forteller du han at han ikke er bra, at han er et "slemt" barn. Barn opp til en viss alder kan ikke skille mellom at handlingen de gjør er dårlig, og at de er dårlig som personer, hvis ikke de blir fortalt det på rett måte. Time-out er ikke rett måte å fortelle de det på.

Det finnes flere måter å få han til å forstå enn å sette han i time-out for å skamme seg.

Kopiert fra famlab:



Bryter ned selvfølelsen-
Erfaringene fra Supernanny er jo at Time Out fungerer?
- Javisst hjelper det. Alle metoder virker i 50% av tilfellene- i allefall på kortere sikt. Det er det ikke noe nytt ved, sier Jesper Juul og trekker en parallell til den russiske forskeren Ivan Pavlovs berømte eksperiment med hunder i begynnelsen av forrige århundre. Dersom hundene gjorde det riktige, fikk de belønning i form av mat. Gjorde de noe feil, fikk de elektriske støt. Slik lærte hundene seg naturligvis å gjøre som eieren ville ved hjelp av frykt, smerte og belønning. Time Out-metoden er basert på samme tenkning og modernisert i den forstand at fysisk vold nå er erstattet med utestengelse fra det sosiale fellesskapet. Grunntanken er den samme: barn skal være som de voksne vil at de skal være. Dette dreier seg ikke om å lære barn alminnelig, anstendig oppførsel, men om alle krav og forventninger foreldre har til sine barn.
Årsaken til at metoden har effekt i omlag halvparten av tilfellene er at det alltid er ”effektivt” å krenke barns personlige integritet når målet er å gjøre dem lydige. På samme måte som det er effektivt å krenke de voksnes integritet. Jo mer brutalt og konsekvent man krenker, jo raskere får man viljen sin igjennom.
Men det som skjer når man krenker et annet menneske, er at man bryter ned dette menneskets selvfølelse. Og når selvfølelsen er lav, kommer det krenkede mennesket oftere og oftere i situasjoner der det er naturlig å være overbevist om at ”dette er min skyld”. Dette ser vi ofte i familier der foreldre bruker vold mot barna sine og i ekteskap der mannen bruker vold mot kvinnen. Ofrene tar alltid på seg skylden. Dermed reduseres deres vitalitet og livskvalitet – ofte for resten av livet.


Interessant. Nok en gang bevises det at Jesper Juul er en tulling i mine øyne!
 
ORIGINAL: snusmumrik

ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Selvfølgelig skal han få høre at det ikke er greit å slå, selvfølgelig skal han forstå at sånn handling ikke er akseptabel. Men ved å sette han i et hjørne forteller du han at han ikke er bra, at han er et "slemt" barn. Barn opp til en viss alder kan ikke skille mellom at handlingen de gjør er dårlig, og at de er dårlig som personer, hvis ikke de blir fortalt det på rett måte. Time-out er ikke rett måte å fortelle de det på.

Det finnes flere måter å få han til å forstå enn å sette han i time-out for å skamme seg.

Kopiert fra famlab:



Bryter ned selvfølelsen-
Erfaringene fra Supernanny er jo at Time Out fungerer?
- Javisst hjelper det. Alle metoder virker i 50% av tilfellene- i allefall på kortere sikt. Det er det ikke noe nytt ved, sier Jesper Juul og trekker en parallell til den russiske forskeren Ivan Pavlovs berømte eksperiment med hunder i begynnelsen av forrige århundre. Dersom hundene gjorde det riktige, fikk de belønning i form av mat. Gjorde de noe feil, fikk de elektriske støt. Slik lærte hundene seg naturligvis å gjøre som eieren ville ved hjelp av frykt, smerte og belønning. Time Out-metoden er basert på samme tenkning og modernisert i den forstand at fysisk vold nå er erstattet med utestengelse fra det sosiale fellesskapet. Grunntanken er den samme: barn skal være som de voksne vil at de skal være. Dette dreier seg ikke om å lære barn alminnelig, anstendig oppførsel, men om alle krav og forventninger foreldre har til sine barn.
Årsaken til at metoden har effekt i omlag halvparten av tilfellene er at det alltid er ”effektivt” å krenke barns personlige integritet når målet er å gjøre dem lydige. På samme måte som det er effektivt å krenke de voksnes integritet. Jo mer brutalt og konsekvent man krenker, jo raskere får man viljen sin igjennom.
Men det som skjer når man krenker et annet menneske, er at man bryter ned dette menneskets selvfølelse. Og når selvfølelsen er lav, kommer det krenkede mennesket oftere og oftere i situasjoner der det er naturlig å være overbevist om at ”dette er min skyld”. Dette ser vi ofte i familier der foreldre bruker vold mot barna sine og i ekteskap der mannen bruker vold mot kvinnen. Ofrene tar alltid på seg skylden. Dermed reduseres deres vitalitet og livskvalitet – ofte for resten av livet.


Bra innlegg snusmumrik![:)]
 
Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.
 
ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: snusmumrik

ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Selvfølgelig skal han få høre at det ikke er greit å slå, selvfølgelig skal han forstå at sånn handling ikke er akseptabel. Men ved å sette han i et hjørne forteller du han at han ikke er bra, at han er et "slemt" barn. Barn opp til en viss alder kan ikke skille mellom at handlingen de gjør er dårlig, og at de er dårlig som personer, hvis ikke de blir fortalt det på rett måte. Time-out er ikke rett måte å fortelle de det på.

Det finnes flere måter å få han til å forstå enn å sette han i time-out for å skamme seg.

Kopiert fra famlab:



Bryter ned selvfølelsen-
Erfaringene fra Supernanny er jo at Time Out fungerer?
- Javisst hjelper det. Alle metoder virker i 50% av tilfellene- i allefall på kortere sikt. Det er det ikke noe nytt ved, sier Jesper Juul og trekker en parallell til den russiske forskeren Ivan Pavlovs berømte eksperiment med hunder i begynnelsen av forrige århundre. Dersom hundene gjorde det riktige, fikk de belønning i form av mat. Gjorde de noe feil, fikk de elektriske støt. Slik lærte hundene seg naturligvis å gjøre som eieren ville ved hjelp av frykt, smerte og belønning. Time Out-metoden er basert på samme tenkning og modernisert i den forstand at fysisk vold nå er erstattet med utestengelse fra det sosiale fellesskapet. Grunntanken er den samme: barn skal være som de voksne vil at de skal være. Dette dreier seg ikke om å lære barn alminnelig, anstendig oppførsel, men om alle krav og forventninger foreldre har til sine barn.
Årsaken til at metoden har effekt i omlag halvparten av tilfellene er at det alltid er ”effektivt” å krenke barns personlige integritet når målet er å gjøre dem lydige. På samme måte som det er effektivt å krenke de voksnes integritet. Jo mer brutalt og konsekvent man krenker, jo raskere får man viljen sin igjennom.
Men det som skjer når man krenker et annet menneske, er at man bryter ned dette menneskets selvfølelse. Og når selvfølelsen er lav, kommer det krenkede mennesket oftere og oftere i situasjoner der det er naturlig å være overbevist om at ”dette er min skyld”. Dette ser vi ofte i familier der foreldre bruker vold mot barna sine og i ekteskap der mannen bruker vold mot kvinnen. Ofrene tar alltid på seg skylden. Dermed reduseres deres vitalitet og livskvalitet – ofte for resten av livet.


For det første så setter jeg han ikke i en krork helt alene.
Sier heller ikke at han er et slemt barn.
Jeg sier han må sitte der pga at han f.eks slo lillebroren sin, og det er ikke lov.


Sier ikke at du sier han er et slemt barn, men jeg mener det er det barnet føler ved å bli satt i time-out.
Men det er min mening, og jeg påstår ikke at barn får traumer av time-out, jeg mener bare at det er langt ifra den beste løsningen.
 
ORIGINAL: Fru Riskorn

ORIGINAL: snusmumrik

ORIGINAL: Kizzapus

Hvorfor skal ikke barna skamme seg når de gjør noe galt.
Hvis gutten min f.eks slår minsten, hva er da galt med at han må sitte noen minutter å skamme seg, eller tenke over hva han gjorde???
Han vet jo veldig godt at han ikke har lov til å gjøre det.


Selvfølgelig skal han få høre at det ikke er greit å slå, selvfølgelig skal han forstå at sånn handling ikke er akseptabel. Men ved å sette han i et hjørne forteller du han at han ikke er bra, at han er et "slemt" barn. Barn opp til en viss alder kan ikke skille mellom at handlingen de gjør er dårlig, og at de er dårlig som personer, hvis ikke de blir fortalt det på rett måte. Time-out er ikke rett måte å fortelle de det på.

Det finnes flere måter å få han til å forstå enn å sette han i time-out for å skamme seg.

Kopiert fra famlab:



Bryter ned selvfølelsen-
Erfaringene fra Supernanny er jo at Time Out fungerer?
- Javisst hjelper det. Alle metoder virker i 50% av tilfellene- i allefall på kortere sikt. Det er det ikke noe nytt ved, sier Jesper Juul og trekker en parallell til den russiske forskeren Ivan Pavlovs berømte eksperiment med hunder i begynnelsen av forrige århundre. Dersom hundene gjorde det riktige, fikk de belønning i form av mat. Gjorde de noe feil, fikk de elektriske støt. Slik lærte hundene seg naturligvis å gjøre som eieren ville ved hjelp av frykt, smerte og belønning. Time Out-metoden er basert på samme tenkning og modernisert i den forstand at fysisk vold nå er erstattet med utestengelse fra det sosiale fellesskapet. Grunntanken er den samme: barn skal være som de voksne vil at de skal være. Dette dreier seg ikke om å lære barn alminnelig, anstendig oppførsel, men om alle krav og forventninger foreldre har til sine barn.
Årsaken til at metoden har effekt i omlag halvparten av tilfellene er at det alltid er ”effektivt” å krenke barns personlige integritet når målet er å gjøre dem lydige. På samme måte som det er effektivt å krenke de voksnes integritet. Jo mer brutalt og konsekvent man krenker, jo raskere får man viljen sin igjennom.
Men det som skjer når man krenker et annet menneske, er at man bryter ned dette menneskets selvfølelse. Og når selvfølelsen er lav, kommer det krenkede mennesket oftere og oftere i situasjoner der det er naturlig å være overbevist om at ”dette er min skyld”. Dette ser vi ofte i familier der foreldre bruker vold mot barna sine og i ekteskap der mannen bruker vold mot kvinnen. Ofrene tar alltid på seg skylden. Dermed reduseres deres vitalitet og livskvalitet – ofte for resten av livet.


Interessant. Nok en gang bevises det at Jesper Juul er en tulling i mine øyne!


Det må du få lov til å mene [:)] Men han er nok ikke helt alene om denne meningen altså...
 
ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..
 
ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


så å sette noen i time-out pga slåing er å ikke respektere de?


Helt korrekt!
Barna skal respekteres selv om den enkelte handling ikke tolereres.
 
ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Bolla85

Hvorfor er time in det samme som å beskytte ungen med bobleplast? Den skjønte ikke jeg. Hvis man leser beskrivelsen av time in en gang til så ser man jo at det absolutt ikke er det det dreier seg om. Jeg tror at når barna blir større så har de fått veldig mye mer ut av en oppdragelse hvor man kan snakke om følelser, hvorfor man har gjort ting, at det er lov å gjøre feil (også for voksne) osv osv, enn kjeft og time out. Sånn har i hvertfall aldri jeg blitt behandla, ønsker å bli behandla eller kommer til å behandle noen andre.

Og det at man selv trenger å ta en "time out" når man blir sint av og til og vil skåne ungene for det betyr jo ikke at man konsekvent trenger å bruke time out på ungene tenker jeg.


Så du mener at barn som blir satt i time out ikke snakker om sine følelser?
For her snakker vi faktisk om følelser, men vi roer oss først!
Å snakke med eller holde noen i hånden når de er sinte er jo bare helt teit.
Hvorfor skal ikke barnet få lov til å rase fra seg tenke litt gjennom hva de føler for så å snakke om følelser?
Jeg mener at gennerelt i dagens sammfunn blir barnet pakket inn i rosa bobleplast. De skal få lov til å bli sinte, men vi må holde de å være der når det skjer, barn skal ikke klatre i trær de kan jo faktisk skade seg osv.
Synes mye av den nye pedagogikken, gir bortskjemte drittunger som ikke kommer til å tåle mye motgang i livet.
Og det kommer faktisk motgang og jeg synes det er viktig da at mitt barn klarer å takle denne motgangen.

JEG ER SÅ ENIG MED DEG! Barna skal visst ikke oppleve noe motgang, eller konsekvenser av uønsket adferd. Neida, sett deg ned å prat med et
rablende lite monster. Be my guest. Latterlig som folk syr puter under armene til barna for tiden, jeg ser på med gru hvordan min datters generasjon
blir, og hvordan det blir i klasserommet deres. Ingen respekt for voksne- fordi de har lært at voksne ikke kan bli sinte eller ikke høyner stemmen sin[8|]
 
ORIGINAL: MiLfYwAy

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Bolla85

Hvorfor er time in det samme som å beskytte ungen med bobleplast? Den skjønte ikke jeg. Hvis man leser beskrivelsen av time in en gang til så ser man jo at det absolutt ikke er det det dreier seg om. Jeg tror at når barna blir større så har de fått veldig mye mer ut av en oppdragelse hvor man kan snakke om følelser, hvorfor man har gjort ting, at det er lov å gjøre feil (også for voksne) osv osv, enn kjeft og time out. Sånn har i hvertfall aldri jeg blitt behandla, ønsker å bli behandla eller kommer til å behandle noen andre.

Og det at man selv trenger å ta en "time out" når man blir sint av og til og vil skåne ungene for det betyr jo ikke at man konsekvent trenger å bruke time out på ungene tenker jeg.


Så du mener at barn som blir satt i time out ikke snakker om sine følelser?
For her snakker vi faktisk om følelser, men vi roer oss først!
Å snakke med eller holde noen i hånden når de er sinte er jo bare helt teit.
Hvorfor skal ikke barnet få lov til å rase fra seg tenke litt gjennom hva de føler for så å snakke om følelser?
Jeg mener at gennerelt i dagens sammfunn blir barnet pakket inn i rosa bobleplast. De skal få lov til å bli sinte, men vi må holde de å være der når det skjer, barn skal ikke klatre i trær de kan jo faktisk skade seg osv.
Synes mye av den nye pedagogikken, gir bortskjemte drittunger som ikke kommer til å tåle mye motgang i livet.
Og det kommer faktisk motgang og jeg synes det er viktig da at mitt barn klarer å takle denne motgangen.

JEG ER SÅ ENIG MED DEG! Barna skal visst ikke oppleve noe motgang, eller konsekvenser av uønsket adferd. Neida, sett deg ned å prat med et
rablende lite monster. Be my guest. Latterlig som folk syr puter under armene til barna for tiden, jeg ser på med gru hvordan min datters generasjon
blir, og hvordan det blir i klasserommet deres. Ingen respekt for voksne- fordi de har lært at voksne ikke kan bli sinte eller ikke høyner stemmen sin[8|]


Går ut ifra at du er en av de som er FOR "skammekroken" tilbake i skolen!!
 
Hmmm.

Høres jo fint ut i teorien det. Å snakke til ungen.

Men jeg blir kastet leker på, sparket, slått ellers så står han å hyler i endevendinger. Det er virkelig ikke lett å få inn et ord da altså.

Så her får han bare rase fra seg til det blir kjedelig.
 
ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


Det gjør ikke jeg for hvist vi skal begynne å sammeligne voksene med barn så kan jeg det også.
For vist min samboer hadde slått meg hadde jeg flyttet fra han, men om mitt barn slår meg så flytter jeg ikke fra han jeg setter han i time out og forklarer hvorfor ikke det er lov.
Min samboer har en mamma og hun har gjort den jobben som vi gjør nå med vårt barn.
Hun har lært han forskjellen på rett og galt, hun har lært han at man skal vise respekt.
Hun har lært min samboer å ha enn god selvfølse og hun har lært han at livet er ikke enn dans på roser, det kommer motgang og det kommer medgang.
Så derfor synes jeg den sammeligningen din var helt feil.
Og sitte i ett par minutter og tenke over hva man har gjort galt, for så å snakke om dette etter på skader ikke barnet overhode.
Jeg har blitt satt i timeout når jeg var liten og jeg har ikke tatt skade av dette, det har heller styrket meg.
Men vi er forskjellige.

Jeg vet iallefall at barna har nå mindre respekt for voksene, det er mer uro på skolene og dette skader læringsmiljø til alle barn.
Dette tror JEG at kommer av for dårlig oppdragelse og jeg mener at dagtidens oppdragelse er dårlig.
Det er ikke oppdragelse.
Men alle for gjøre som de selv har lyst så får vi håpe at jeg tar feil der.
Men mitt barn har det helt fint. Lykkelig gutt som vet hvor han har mammaen sin. Selv om han får kjenne litt på følelsene sine iblandt.
 
ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: Kizzapus

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


så å sette noen i time-out pga slåing er å ikke respektere de?


Helt korrekt!
Barna skal respekteres selv om den enkelte handling ikke tolereres.


Det er derfor han må sette seg ned å tenke seg om, fordi jeg ikke tolererer slåing.
Jeg respekterer han for det.


Det er det som er essensen i denne type diskusjon. De som er imot time-out, mener at denne type "straff/konsekv" ikke viser respekt for barnet.
 
ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


Det gjør ikke jeg for hvist vi skal begynne å sammeligne voksene med barn så kan jeg det også.
For vist min samboer hadde slått meg hadde jeg flyttet fra han, men om mitt barn slår meg så flytter jeg ikke fra han jeg setter han i time out og forklarer hvorfor ikke det er lov.
Min samboer har en mamma og hun har gjort den jobben som vi gjør nå med vårt barn.
Hun har lært han forskjellen på rett og galt, hun har lært han at man skal vise respekt.
Hun har lært min samboer å ha enn god selvfølse og hun har lært han at livet er ikke enn dans på roser, det kommer motgang og det kommer medgang.
Så derfor synes jeg den sammeligningen din var helt feil.
Og sitte i ett par minutter og tenke over hva man har gjort galt, for så å snakke om dette etter på skader ikke barnet overhode.
Jeg har blitt satt i timeout når jeg var liten og jeg har ikke tatt skade av dette, det har heller styrket meg.
Men vi er forskjellige.

Jeg vet iallefall at barna har nå mindre respekt for voksene, det er mer uro på skolene og dette skader læringsmiljø til alle barn.Dette tror JEG at kommer av for dårlig oppdragelse og jeg mener at dagtidens oppdragelse er dårlig.
Det er ikke oppdragelse.
Men alle for gjøre som de selv har lyst så får vi håpe at jeg tar feil der.
Men mitt barn har det helt fint. Lykkelig gutt som vet hvor han har mammaen sin. Selv om han får kjenne litt på følelsene sine iblandt.


Hvor tar du det fra?
 
ORIGINAL: Kickie

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: Kickie

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

altså ,man forklarer jo barnet hvorfor det ble satt på time out etter de har sittet der så så mange minutter da..så må barnet si unnskyld, og få en klem, og alt er ok igjen!
ser virkelig ikke problemet[8|]
(og nei, jeg har sjelden brukt den metoden selv, men er inne på tanken hver dag[8D])

hvordan skal man håndtere situasjonen da, for å få barnet til å skjønne at det ikke er greit?
bare spør, trenger tips selv,så..


Må barnet sitte alene å tenke seg om i så og så mange minutter for å forstå at oppførselen ikke er grei?

Selvfølgelig bør man vente med å gi en forklaring på hvilken oppførsel man forventer til barnet er rolig, men å sette det alene i en krok er utdatert barneoppdragelse.
javel, fortell meg\oss hva jeg\vi skal gjøre da?


Hva med time-IN som jeg nevner i første innlegget.
Istedenfor at barnet er sint/frustrert/lei seg alene, så blir du der med h*n (Og ikke i et visst antall minutter, men til h*n har roet seg og er klar til å høre. Sier akkurat det du ville sagt etter time-outen.

 
jeg ser greia med time in kontra time out....og klart at time in er bedre. Men n har det seg slik at noen barn blir helt krakilske når de blir fjernet fra den settingen de var i, og er ikke lydhøre over det den voksne har å si...ergo de må få tid til  roe seg nedFØR man prater til dem.
 
Disse barna pleier jeg å ta ut i et annet rom (der det er rolig og helst ingne andre), jeg lar barnet rase fra seg, men forlater ikke rommet ei heller gir barnet noe oppmerksomhet....( later som jeg holder på med noe annet...rydder f.eks.) Med engang barnet roer seg, så er jeg der med engang og vi prater sammen og sier unnskyld osv
 
ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: søteste

Barn er barn og ikke små voksene.
Min samboer skal ikke oppdra meg. Han skal oppdra sitt barn.
Men uansett så tar jeg time out når jeg krangler med sambo. Jeg setter meg i bilen å kjører enn tur.
Og sammeligne voksene i ett par forhold og små barn er jo helt hull i hodet.
Da er det noe som skurrer for min del.


Jeg viser samme respekt for mine barn (andre barn også) som for andre voksne.
Jeg sammenlignet følelsene - jeg vet at mine barn har følelser på lik linje som meg.. kanskje noe annet hos andre.. ikke vet jeg.
Smerte gjør vel like vondt for barna som for voksne - kanskje barn ikke tåler smerte like bra som voksne og desto varsommere må man være overfor barna..
Jeg ville overhodet ikke likt å følt på skamfølelsen og tar jeg ikke feil så tror jeg ikke barn gjør det heller..


Det gjør ikke jeg for hvist vi skal begynne å sammeligne voksene med barn så kan jeg det også.
For vist min samboer hadde slått meg hadde jeg flyttet fra han, men om mitt barn slår meg så flytter jeg ikke fra han jeg setter han i time out og forklarer hvorfor ikke det er lov.
Min samboer har en mamma og hun har gjort den jobben som vi gjør nå med vårt barn.
Hun har lært han forskjellen på rett og galt, hun har lært han at man skal vise respekt.
Hun har lært min samboer å ha enn god selvfølse og hun har lært han at livet er ikke enn dans på roser, det kommer motgang og det kommer medgang.
Så derfor synes jeg den sammeligningen din var helt feil.
Og sitte i ett par minutter og tenke over hva man har gjort galt, for så å snakke om dette etter på skader ikke barnet overhode.
Jeg har blitt satt i timeout når jeg var liten og jeg har ikke tatt skade av dette, det har heller styrket meg.
Men vi er forskjellige.

Jeg vet iallefall at barna har nå mindre respekt for voksene, det er mer uro på skolene og dette skader læringsmiljø til alle barn.
Dette tror JEG at kommer av for dårlig oppdragelse og jeg mener at dagtidens oppdragelse er dårlig.
Det er ikke oppdragelse.
Men alle for gjøre som de selv har lyst så får vi håpe at jeg tar feil der.
Men mitt barn har det helt fint. Lykkelig gutt som vet hvor han har mammaen sin. Selv om han får kjenne litt på følelsene sine iblandt.


Igjen så sammenlignet jeg følelsene, men jeg behandler ikke barna mine dårligere fordi de er barn - gjør det på samme måte som jeg imøtekommer voksne. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det.
Både fysisk og psykisk vold er uakseptabelt - der vi vel enige.
Jeg heller mer mot at mange bruker feil metoder for å tilnærme og hjelpe barna sine. Men at du skal behøve å rettferdiggjøre dine metoder er ikke min intensjon. Du får gjøre som du vil men alltid litt kjekt å lese litt og oppdatere seg litt om hvordan barn tenker og føler, hvis man trenger det selvfølgelig... [;)]

Jeg uttaler meg ikke om dagens oppdragelse av barn - vet så lite om hvordan folk gjør det i sine hjem - men ser jo soleklart hva som ikke er bra også gjennom min jobb med barn.
 
time-out skaper nok ikke traumer, men tror ikke det gjør noe med aggresjonen og sinnet som barnet evt føler. det eneste en lærer er at når du er sint så blir du ekskludert.
vi har lært lillemor her at det er helt greit å være sint, men det er ikke lov å slå eller skade andre.
vi stopper atferden og sier at det er greit at du er sint men du får ikke gjøre sånn eller sånn.
det lærer henne at vi er der uansett om hun er sint eller blid. og at det er lov å vise følelser.
Jeg ser på det som mitt ansvar som voksen å bevare roen når dattra mi ikke gjør det. Jeg skal være modell for henne og hun skal lære å takle alle følelsene som dukker opp.

tror mange har en tendens til å fastne litt tankegangen med straff.
hvis lillemor gjør noe hun ikke får lov til når hun blir sint så tar jeg henne bort og sier at det er ikke lov. forklarer henne også hvorfor og så er vi ferdige med det. hvis hun da vil være sur videre så er det helt greit så lenge hun ikke gjør noe mot noen.

hvis hun ikke vil gjøre noe vi skal og slår seg vrang gir jeg henen to valg. f.eks enten kler du på deg eller så må jeg gjøre det. Og hvis hun ikke vil så gjør jeg det. men uten irritasjon eller sinne fordi hun er "vanskelig"
Har ført til at lillemor her er utrolig kjekk jente og stort sett en drøm å forholde seg til. Sinne utbruddene er få og veldig håndterlige når de kommer
 
Jeg liker ikke timeout! Kommer aldri aldri aldri til å praktiseres her i huset, uansett hvor ufordragelige og ufine ungene måtte bli. Det er helt feil!
 
ORIGINAL: opus dei

ORIGINAL: MiLfYwAy

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Bolla85

Hvorfor er time in det samme som å beskytte ungen med bobleplast? Den skjønte ikke jeg. Hvis man leser beskrivelsen av time in en gang til så ser man jo at det absolutt ikke er det det dreier seg om. Jeg tror at når barna blir større så har de fått veldig mye mer ut av en oppdragelse hvor man kan snakke om følelser, hvorfor man har gjort ting, at det er lov å gjøre feil (også for voksne) osv osv, enn kjeft og time out. Sånn har i hvertfall aldri jeg blitt behandla, ønsker å bli behandla eller kommer til å behandle noen andre.

Og det at man selv trenger å ta en "time out" når man blir sint av og til og vil skåne ungene for det betyr jo ikke at man konsekvent trenger å bruke time out på ungene tenker jeg.


Så du mener at barn som blir satt i time out ikke snakker om sine følelser?
For her snakker vi faktisk om følelser, men vi roer oss først!
Å snakke med eller holde noen i hånden når de er sinte er jo bare helt teit.
Hvorfor skal ikke barnet få lov til å rase fra seg tenke litt gjennom hva de føler for så å snakke om følelser?
Jeg mener at gennerelt i dagens sammfunn blir barnet pakket inn i rosa bobleplast. De skal få lov til å bli sinte, men vi må holde de å være der når det skjer, barn skal ikke klatre i trær de kan jo faktisk skade seg osv.
Synes mye av den nye pedagogikken, gir bortskjemte drittunger som ikke kommer til å tåle mye motgang i livet.
Og det kommer faktisk motgang og jeg synes det er viktig da at mitt barn klarer å takle denne motgangen.

JEG ER SÅ ENIG MED DEG! Barna skal visst ikke oppleve noe motgang, eller konsekvenser av uønsket adferd. Neida, sett deg ned å prat med et
rablende lite monster. Be my guest. Latterlig som folk syr puter under armene til barna for tiden, jeg ser på med gru hvordan min datters generasjon
blir, og hvordan det blir i klasserommet deres. Ingen respekt for voksne- fordi de har lært at voksne ikke kan bli sinte eller ikke høyner stemmen sin[8|]


Går ut ifra at du er en av de som er FOR "skammekroken" tilbake i skolen!!

Ja det går du vel utifra du. Det finnes en mellomting vettu! Nei jeg er ikke for skammekrok i skolen, men jeg er for respekt for voksne! Og disiplin.
Jeg antar at du er en av dem som er for fri oppdragelse og at ungene skal få bestemme sjæææl?[;)]
 
tv2 nå

supernanny

timeout[;)]
 
Om man setter ungen i time-out for den slår, så oppfordrer man til at ungen ikke skal snakke ut om følelsene sine, noe som fører til innestengt sinne, som igjen vil føre til mer slåing... Så om poenget er å straffe ungen for at den slår, tror jeg time-out virker motsatt i lengden. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp