Time-out

  • Trådstarter Trådstarter Kickie
  • Opprettet Opprettet
ORIGINAL: Fridasinmamma

Spør igjen jeg.. hvordan har det seg da at time-out blir anbefalt av så mange?? Man har jo sett flere sesonger av Nanny feks.. hvor time-our alltid blir praktisert..


Regner med at det er av samme grunn som mange helsesøstre fremdeles anbefaler Ferber: Fordi det gir resultater, ofte kjappe resultater, og det ikke alltid er lett å knytte eventuelle senreaksjoner til metoden uten langvarig forskning.

Når det er sagt ser jeg helt klart nytten av time-out i visse situasjoner, nettopp fordi det gir FORELDRENE en mulighet til å roe seg ned, ikke bare barnet.
Jeg har ikke gitt Jr. time-out enda, vi har ingen gode steder å gjøre det og han ville ikke blitt sittende om jeg plasserte ham et sted - men om han f.eks. slår snur jeg ryggen til ham og sier f.eks. "Jeg snakker ikke med gutter som slår".
Om han bøller med gjenstander - slår jeg med en leke, hamrer løs på laptopen e.l., blir DE plassert i bokhylla på "time-out", med beskjed om at "Du får den igjen om to minutter", som så økes ut til 3, 4, 5 osv.

Jeg havner litt på at hyppig, overdreven bruk av time-out kan oppleves isolerende og utfrysende av barnet, som blir puttet alene i trappen mens det koker av sinne/sjalusi/urettferdighet, og så må lære seg å "svelge" følelsene sine uten å få luftet dem ordentlig.
Sporadisk bruk av time-out for at begge parter skal få en mulighet til å roe seg i en anspent situasjon, med en god samtale etterpå, er nok en dyd av nødvendighet og langt å foretrekke fremfor eitrende sinte foreldre som skriker til like forbannede unger. [;)]
 
ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kickie

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal bruke time-out uten å ha satt seg inn i denne metoden i det hele tatt.

Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.

Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.

En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?

Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.

En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.

Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.

Time-out er dressur!


Mye bra her Kickie!!

Ja, små barn vil føle SKAM og ikke skyld når de blir plassert bort for å "tenke"...

Himmel.. jeg blir helt matt jeg hører/leser om foreldre sender barna sine i kroker og hjørner for å tenke..
mange bra poengt muligens, men det går jo ann å tenke at folk er forskjellige å da, og alt funker ikke for alle..tror du virkelig unger får traumer av det?? låse de inne på kaldt, mørkt rom ,ja, men herregud da.....
 
ORIGINAL: søteste

Time in hadde aldri fungert på min unge iallefall.
For han synes det er kjempe morsomt vist jeg deltar i straffen hans.
Og ingen barn tar skade av å sitte ett par minutter for seg selv å tenke gjennom hva han/hun har gjort.
Lurer egentlig hvordan barna våre skal bli jeg? De blir jo pakket inne i rosa bobleplast i disse tider.


Tenkte det samma..
Er mange ting som nå blir sagt: Det må dere IKKE gjør for da får barnet traumer osv.. Og de metodene har blitt brukt på fks meg og mine søsken og jeg kan ikke si vi sitter igjen med traumer av den grunn...[8|]
 
ORIGINAL: Tøsa

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Labambie



http://www.unt.se/barnochforaldrar/barn-ska-vaxa---inte-lyda-1041407-default.aspx




Har denne også...

http://www.lararnasnyheter.se/pedagogiska-magasinet/2007/02/13/skamvrans-aterkomst


Kanskje heller plassere foreldrene i skamkroken istedet - sikkert mange foreldre som trenger en timeout.... [8D]


I innledningen er det jo tatt utgangspunkt i å bli satt på en stol på skolen da, eller et kaldt rom.
Jeg setter min i kroken på stua. Og bare hvis han gjør noe skikkelig galt som å slå broren, ikke dersom han gjør sånne småting.
Men hvis det er så traumeskapende som dere sier så må jeg revurdere det da.
Skal lese litt om det.


Jeg vil påstå at det gjør noe med et barns sinn å bli eksludert når barnet i aller høyeste grad trenger veiledning og trygghet til å mestre følelser.

Flott at du vil lese litt mer om dette - er et spennende tema som mange foreldre burde tatt seg tid til å sette seg inn i.
 
ORIGINAL: Minerva

ORIGINAL: Fridasinmamma

Spør igjen jeg.. hvordan har det seg da at time-out blir anbefalt av så mange?? Man har jo sett flere sesonger av Nanny feks.. hvor time-our alltid blir praktisert..


Regner med at det er av samme grunn som mange helsesøstre fremdeles anbefaler Ferber: Fordi det gir resultater, ofte kjappe resultater, og det ikke alltid er lett å knytte eventuelle senreaksjoner til metoden uten langvarig forskning.

Når det er sant ser jeg helt klart nytten av time-out i visse situasjoner, nettopp fordi det gir FORELDRENE en mulighet til å roe seg ned, ikke bare barnet.
Jeg har ikke gitt Jr. time-out enda, vi har ingen gode steder å gjøre det og han ville ikke blitt sittende om jeg plasserte ham et sted - men om han f.eks. slår snur jeg ryggen til ham og sier f.eks. "Jeg snakker ikke med gutter som slår".
Om han bøller med gjenstander - slår jeg med en leke, hamrer løs på laptopen e.l., blir DE plassert i bokhylla på "time-out", med beskjed om at "Du får den igjen om to minutter", som så økes ut til 3, 4, 5 osv.

Jeg havner litt på at hyppig, overdreven bruk av time-out kan oppleves isolerende og utfrysende av barnet, som blir puttet alene i trappen mens det koker av sinne/sjalusi/urettferdighet, og så må lære seg å "svelge" følelsene sine uten å få luftet dem ordentlig.
Sporadisk bruk av time-out for at begge parter skal få en mulighet til å roe seg i en anspent situasjon, med en god samtale etterpå, er nok en dyd av nødvendighet og langt å foretrekke fremfor eitrende sinte foreldre som skriker til like forbannede unger. [;)]
det er jeg enig i! overdreven bruk for hver minste lille ting hundre ganger om dagen er en ting, men det å komme å si at ungen får traumer av å bli satt i time-out innimellom, er bullshit mener jeg!
all denne "rosa bobleplast" greiene hele tiden er bare å gjøre barnet en bjørnetjeneste tror jeg!
 
ORIGINAL: Minerva

ORIGINAL: Fridasinmamma

Spør igjen jeg.. hvordan har det seg da at time-out blir anbefalt av så mange?? Man har jo sett flere sesonger av Nanny feks.. hvor time-our alltid blir praktisert..


Regner med at det er av samme grunn som mange helsesøstre fremdeles anbefaler Ferber: Fordi det gir resultater, ofte kjappe resultater, og det ikke alltid er lett å knytte eventuelle senreaksjoner til metoden uten langvarig forskning.

Når det er sagt ser jeg helt klart nytten av time-out i visse situasjoner, nettopp fordi det gir FORELDRENE en mulighet til å roe seg ned, ikke bare barnet.
Jeg har ikke gitt Jr. time-out enda, vi har ingen gode steder å gjøre det og han ville ikke blitt sittende om jeg plasserte ham et sted - men om han f.eks. slår snur jeg ryggen til ham og sier f.eks. "Jeg snakker ikke med gutter som slår".
Om han bøller med gjenstander - slår jeg med en leke, hamrer løs på laptopen e.l., blir DE plassert i bokhylla på "time-out", med beskjed om at "Du får den igjen om to minutter", som så økes ut til 3, 4, 5 osv.

Jeg havner litt på at hyppig, overdreven bruk av time-out kan oppleves isolerende og utfrysende av barnet, som blir puttet alene i trappen mens det koker av sinne/sjalusi/urettferdighet, og så må lære seg å "svelge" følelsene sine uten å få luftet dem ordentlig.
Sporadisk bruk av time-out for at begge parter skal få en mulighet til å roe seg i en anspent situasjon, med en god samtale etterpå, er nok en dyd av nødvendighet og langt å foretrekke fremfor eitrende sinte foreldre som skriker til like forbannede unger. [;)]


Jeg tror også at time-out kan være til god bruk innimellom..men man må ikke misbruke det..

Samtidig så ser jeg også nytten av ferber jeg da.. den fikk vi god nytte av.. hun var ikke spebarn da vi gjennomførte den
 
ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Tøsa

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Labambie



http://www.unt.se/barnochforaldrar/barn-ska-vaxa---inte-lyda-1041407-default.aspx




Har denne også...

http://www.lararnasnyheter.se/pedagogiska-magasinet/2007/02/13/skamvrans-aterkomst


Kanskje heller plassere foreldrene i skamkroken istedet - sikkert mange foreldre som trenger en timeout.... [8D]


I innledningen er det jo tatt utgangspunkt i å bli satt på en stol på skolen da, eller et kaldt rom.
Jeg setter min i kroken på stua. Og bare hvis han gjør noe skikkelig galt som å slå broren, ikke dersom han gjør sånne småting.
Men hvis det er så traumeskapende som dere sier så må jeg revurdere det da.
Skal lese litt om det.


Jeg vil påstå at det gjør noe med et barns sinn å bli eksludert når barnet i aller høyeste grad trenger veiledning og trygghet til å mestre følelser.

Flott at du vil lese litt mer om dette - er et spennende tema som mange foreldre burde tatt seg tid til å sette seg inn i.


Takk for at du tar deg tid til å svare, *Super Mario*.
Jeg fikk det plutselig veldig travelt med en liten her som ikke skulle sove lengre.
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: søteste

Time in hadde aldri fungert på min unge iallefall.
For han synes det er kjempe morsomt vist jeg deltar i straffen hans.
Og ingen barn tar skade av å sitte ett par minutter for seg selv å tenke gjennom hva han/hun har gjort.
Lurer egentlig hvordan barna våre skal bli jeg? De blir jo pakket inne i rosa bobleplast i disse tider.
mhm...stakkars barn får jo traumer av alt i dag! fra time-out,til kjefting og til litt snø i fjeset[:-]


Ja, det er det jeg mener. Synes dette er merkelig. Har virkelig våre foreldre gjort så mye galt med oss?
Jeg har hatt det helt supert i barndommen min jeg, men når jeg gjorde noe galt så måtte jeg faktisk sitte å tenke litt på hva jeg har gjort. Er ikke feil å bli litt kjent med sine egene følelser heller. Det er faktisk viktig å bli kjent med seg selv.


Ja, også kommer den regla der igjen. Bla bla bla... Bør vi heller ikke være glade for at verden faktisk har gått videre? Da du var baby så lå du mest sannsynlig i bag med nett over. Fint det? Ikke så ille det? [8|]
bra at slike sikkerhets ting blir bedre(som bag med nett,salami i svangerskapet,bakovervendt osv osv) MEN at folk ikke skal få lov å vise følelser ovenfor unga sine engang, er å dra den  litt langt!!
kan ikke skåne de for alt


Har vi sagt at man ikke skal vise følelser ovenfor ungen?
Ungene har godt av å se at foreldrene kan bli sint, lei seg, glad osv.
Og jeg kommer aldri til å be om unnskyldning for at jeg ble så sint. Da ber jeg heller om unnskyldning for at jeg kjeftet. Jeg vil ikke unnskylde følelsen.
 
ORIGINAL: Bolla85

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Bolla85

Hvorfor er time in det samme som å beskytte ungen med bobleplast? Den skjønte ikke jeg. Hvis man leser beskrivelsen av time in en gang til så ser man jo at det absolutt ikke er det det dreier seg om. Jeg tror at når barna blir større så har de fått veldig mye mer ut av en oppdragelse hvor man kan snakke om følelser, hvorfor man har gjort ting, at det er lov å gjøre feil (også for voksne) osv osv, enn kjeft og time out. Sånn har i hvertfall aldri jeg blitt behandla, ønsker å bli behandla eller kommer til å behandle noen andre.

Og det at man selv trenger å ta en "time out" når man blir sint av og til og vil skåne ungene for det betyr jo ikke at man konsekvent trenger å bruke time out på ungene tenker jeg.


Så du mener at barn som blir satt i time out ikke snakker om sine følelser?
For her snakker vi faktisk om følelser, men vi roer oss først!
Å snakke med eller holde noen i hånden når de er sinte er jo bare helt teit.
Hvorfor skal ikke barnet få lov til å rase fra seg tenke litt gjennom hva de føler for så å snakke om følelser?
Jeg mener at gennerelt i dagens sammfunn blir barnet pakket inn i rosa bobleplast. De skal få lov til å bli sinte, men vi må holde de å være der når det skjer, barn skal ikke klatre i trær de kan jo faktisk skade seg osv.
Synes mye av den nye pedagogikken, gir bortskjemte drittunger som ikke kommer til å tåle mye motgang i livet.
Og det kommer faktisk motgang og jeg synes det er viktig da at mitt barn klarer å takle denne motgangen.

Hva er galt med å være der mens de er sinte og hjelpe de å roe seg? Eller bare sitte ved siden av fram til de roer seg hvis det fungerer best for det barnet? Jeg klarer ikke å forstå at det er greit å behandle barna sine sånn (time out) siden jeg aldri ville blitt behandla sånn selv, og da vil jeg naturligvis ikke heller behandle mine barn sånn igjen. Tydeligvis så har andre folk blitt oppdratt med andre normer og syns det er greit, men jeg kommer fortsatt ikke til å forstå det. Og klatring i trær er vel ikke akkurat en motsetning til time in[8D][:D]
så du har prøvd[8|]-og det funket ikke for dere, det er en annen ting...
men for mange så funker det bra
 
Oppdragelsen idag blir tenkt ihjel! Pedagogisk sett er ALT skadelig, traumatisk og feil. Grenser er feil, ingen grenser er feil. Stakkars barn som får traumer for livet av å bli sett stygt på. Unger har HELT ÆRLIG talt ikke vondt av å sitte alene i en trapp en stund eller føle skam og skyld. Det er slik de lærer av. De lærer ikke av at mamma og pappa lar de styre på for ikke å såre følelsene deres.
 
Nei, man skal ikke bruke fysisk makt eller vold, men å prate ting ihjel med barna og håper at en 2-3 åring skjønner alt man sier er bare naivt.
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kickie

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal bruke time-out uten å ha satt seg inn i denne metoden i det hele tatt.

Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.

Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.

En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?

Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.

En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.

Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.

Time-out er dressur!


Mye bra her Kickie!!

Ja, små barn vil føle SKAM og ikke skyld når de blir plassert bort for å "tenke"...

Himmel.. jeg blir helt matt jeg hører/leser om foreldre sender barna sine i kroker og hjørner for å tenke..
mange bra poengt muligens, men det går jo ann å tenke at folk er forskjellige å da, og alt funker ikke for alle..tror du virkelig unger får traumer av det?? låse de inne på kaldt, mørkt rom ,ja, men herregud da.....


Ikke rart mange barn blir oppfarende med årene, der foreldrene oppgitt roper etter hjelp for å mestre barnas uønskede oppførsel - der barn "ler rått opp i trynet" på foreldrene, der barna i lengre tid har opparbeidet sitt eget forsvar mot foreldrenes råskap av ymse og tvilsomme metoder.
Jeg vil si at det gjør noe med et barnesinn - å bli påført skam i liten eller stor skala skader barnet i det lange løpet.
Skammekroken kan virke som en fin løsning der og da - men HVA tenker det lille barnet om dette og hvilke utslag vil vel ikke slike metoder gi barnet senere i livet..

Jeg selv, som voksen, hadde blitt opprørt og sint hvis jeg måtte tilbringe en lengre/kortere tid i en krok/hjørne for å tenke.. !
Hva tenker/føler ikke et barn da.. ?
 
ORIGINAL: Kickie

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: søteste

Time in hadde aldri fungert på min unge iallefall.
For han synes det er kjempe morsomt vist jeg deltar i straffen hans.
Og ingen barn tar skade av å sitte ett par minutter for seg selv å tenke gjennom hva han/hun har gjort.
Lurer egentlig hvordan barna våre skal bli jeg? De blir jo pakket inne i rosa bobleplast i disse tider.
mhm...stakkars barn får jo traumer av alt i dag! fra time-out,til kjefting og til litt snø i fjeset[:-]


Ja, det er det jeg mener. Synes dette er merkelig. Har virkelig våre foreldre gjort så mye galt med oss?
Jeg har hatt det helt supert i barndommen min jeg, men når jeg gjorde noe galt så måtte jeg faktisk sitte å tenke litt på hva jeg har gjort. Er ikke feil å bli litt kjent med sine egene følelser heller. Det er faktisk viktig å bli kjent med seg selv.


Ja, også kommer den regla der igjen. Bla bla bla... Bør vi heller ikke være glade for at verden faktisk har gått videre? Da du var baby så lå du mest sannsynlig i bag med nett over. Fint det? Ikke så ille det? [8|]
bra at slike sikkerhets ting blir bedre(som bag med nett,salami i svangerskapet,bakovervendt osv osv) MEN at folk ikke skal få lov å vise følelser ovenfor unga sine engang, er å dra den  litt langt!!
kan ikke skåne de for alt


Har vi sagt at man ikke skal vise følelser ovenfor ungen?
Ungene har godt av å se at foreldrene kan bli sint, lei seg, glad osv.
Og jeg kommer aldri til å be om unnskyldning for at jeg ble så sint. Da ber jeg heller om unnskyldning for at jeg kjeftet. Jeg vil ikke unnskylde følelsen.
nei, der er vi enige da...
men er denne hysteriske oppblåsningen av tarumer, misshandling osv osv som det skrikes om til enhver tid her inne på bv, som jeg blir matt av..
og foreldre som skal leve opp til "perfect mom liste" og rakke ned på hva alle andre gjør "feil"(sier ikke at det nødvendigvis er deg) bare snakker generellt...
alt er ikke svart\hvitt!
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

altså ,man forklarer jo barnet hvorfor det ble satt på time out etter de har sittet der så så mange minutter da..så må barnet si unnskyld, og få en klem, og alt er ok igjen!
ser virkelig ikke problemet[8|]
(og nei, jeg har sjelden brukt den metoden selv, men er inne på tanken hver dag[8D])

hvordan skal man håndtere situasjonen da, for å få barnet til å skjønne at det ikke er greit?
bare spør, trenger tips selv,så..
poenget er at veldig mange ikke gjør dette! Ja jeg har sett det i praksis mange ganger... foreldre som tror time-out er det samme som skammekrok. Det er mange som ikke forklarer barnet hvorfor det må sitte der hverken før eller etterpå. Og noen som forklarer bruker alt for mange ord og alt for mange abstrakter, og slenger ungen vekk i sinne og affekt.
 
hvis man først skal bruke en pedagogisk metode, så må man faktisk sette seg inn i hvordan den skal utføres!
 
Dersom man gjør det riktig og bruker det i alvorlige situasjoner, der det faktisk kan ha en hensikt og andre metoder ikke fungerer så er jeg ikke absolutt i mot det. Men jeg synes ikke noe om å lempe ungen med makt og kjefte "nå har jeg sagt så mange ganger at du ikke får lov blablabla en haug med tusenvisavordsomflyterisammentildenukonstruktivekjeftereglasomungeneikkefårnoelæringutav" og så sitter ungen der mutters alene og blir straffet uten å egentlig vite hva som skjedde nå...
 
ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kickie

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal bruke time-out uten å ha satt seg inn i denne metoden i det hele tatt.

Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.

Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.

En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?

Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.

En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.

Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.

Time-out er dressur!


Mye bra her Kickie!!

Ja, små barn vil føle SKAM og ikke skyld når de blir plassert bort for å "tenke"...

Himmel.. jeg blir helt matt jeg hører/leser om foreldre sender barna sine i kroker og hjørner for å tenke..
mange bra poengt muligens, men det går jo ann å tenke at folk er forskjellige å da, og alt funker ikke for alle..tror du virkelig unger får traumer av det?? låse de inne på kaldt, mørkt rom ,ja, men herregud da.....


Ikke rart mange barn blir oppfarende med årene, der foreldrene oppgitt roper etter hjelp for å mestre barnas uønskede oppførsel - der barn "ler rått opp i trynet" på foreldrene, der barna i lengre tid har opparbeidet sitt eget forsvar mot foreldrenes råskap av ymse og tvilsomme metoder.
Jeg vil si at det gjør noe med et barnesinn - å bli påført skam i liten eller stor skala skader barnet i det lange løpet.
Skammekroken kan virke som en fin løsning der og da - men HVA tenker det lille barnet om dette og hvilke utslag vil vel ikke slike metoder gi barnet senere i livet..

Jeg selv, som voksen, hadde blitt opprørt og sint hvis jeg måtte tilbringe en lengre/kortere tid i en krok/hjørne for å tenke.. !
Hva tenker/føler ikke et barn da.. ?
hjelper ikke å snakke ting ihjel til så små barn hele tida heller, som ei anna nevner her før meg..
og når vi er inne på "det lange løp" uti livet, så kan det fader meg ikke være bra å beskytte de mot alt og gå etter en pedagogisk riktig liste hele oppveksten heller, de kommer til å bli svake mennesker når de møter voksenlivet, fordi mamma og\eller pappa har holdt de i hånden i enhver vanskelig situasjon og snakket de ihjel hele livet!
 
ORIGINAL: Bolla85

ORIGINAL: søteste

ORIGINAL: Bolla85

Hvorfor er time in det samme som å beskytte ungen med bobleplast? Den skjønte ikke jeg. Hvis man leser beskrivelsen av time in en gang til så ser man jo at det absolutt ikke er det det dreier seg om. Jeg tror at når barna blir større så har de fått veldig mye mer ut av en oppdragelse hvor man kan snakke om følelser, hvorfor man har gjort ting, at det er lov å gjøre feil (også for voksne) osv osv, enn kjeft og time out. Sånn har i hvertfall aldri jeg blitt behandla, ønsker å bli behandla eller kommer til å behandle noen andre.

Og det at man selv trenger å ta en "time out" når man blir sint av og til og vil skåne ungene for det betyr jo ikke at man konsekvent trenger å bruke time out på ungene tenker jeg.


Så du mener at barn som blir satt i time out ikke snakker om sine følelser?
For her snakker vi faktisk om følelser, men vi roer oss først!
Å snakke med eller holde noen i hånden når de er sinte er jo bare helt teit.
Hvorfor skal ikke barnet få lov til å rase fra seg tenke litt gjennom hva de føler for så å snakke om følelser?
Jeg mener at gennerelt i dagens sammfunn blir barnet pakket inn i rosa bobleplast. De skal få lov til å bli sinte, men vi må holde de å være der når det skjer, barn skal ikke klatre i trær de kan jo faktisk skade seg osv.
Synes mye av den nye pedagogikken, gir bortskjemte drittunger som ikke kommer til å tåle mye motgang i livet.
Og det kommer faktisk motgang og jeg synes det er viktig da at mitt barn klarer å takle denne motgangen.

Hva er galt med å være der mens de er sinte og hjelpe de å roe seg? Eller bare sitte ved siden av fram til de roer seg hvis det fungerer best for det barnet? Jeg klarer ikke å forstå at det er greit å behandle barna sine sånn (time out) siden jeg aldri ville blitt behandla sånn selv, og da vil jeg naturligvis ikke heller behandle mine barn sånn igjen. Tydeligvis så har andre folk blitt oppdratt med andre normer og syns det er greit, men jeg kommer fortsatt ikke til å forstå det. Og klatring i trær er vel ikke akkurat en motsetning til time in[8D][:D]


Hadde noen sitte der eller holdt meg i hånden når jeg hadde blitt sint hadde jeg faktisk blitt sintere!
Jeg har ingen tro på at barn som stadig blir holdt i hånden eller får vært litt alene for å kjenne på sine følelser blir selvstendige med god selvfølelse.
Jeg har aldri noen gang følt skam med å bli satt i enn time out.
Og som jeg skrev så synes jeg gennerelt at barn blir pakket inn i rosa bobleplast i dag og ga deg noen få eksempler på hvorfor jeg synes det. Det hadde ingenting med time in metoden.
Om det funker på ditt barn, så er det jo bare å utføre den på ditt barn. Jeg bruker mine metoder og har ingen tro på at mitt barn blir skadet for livet av å kjenne litt på sine følelser.
Jeg har god selvfølelse, jeg har tålt mye motgang. Jeg brydde meg aldri når barna på barneskolen fortalt hvor stygg jeg var, hvor stygg sko jeg hadde osv.
Jeg hadde selvtilitt og tro på meg selv. Jeg jeg kjente meg såpass selv at jeg viste de tok feil.
Og jeg viste hva jeg ble sint og ikke sint for. For jeg hadde fått lov til å bli kjent med meg selv!
 
Gutten min på fire må, etter advarsel, inn på mitt rom og sitte der og roe seg. Ellers blir det gjerne til at jeg kjefter og det vil jeg ikke gjøre. Han sitter og roer seg et par minutter også snakker vi om hvorfor han måtte sitte der og jeg forklarer og slikt.

Denne metoden er den som funker best etter å ha prøvd ut masse annet. Og så lenge jeg er flink å forklare, går alt veldig fint og jeg trenger ikke sende han så ofte inn på rommet. I de periodene han utagerer fullt og tester meg, er det det eneste som funker. Alle barn er forskjellig da[:)]
 
ORIGINAL: Fridasinmamma

ORIGINAL: Minerva

ORIGINAL: Fridasinmamma

Spør igjen jeg.. hvordan har det seg da at time-out blir anbefalt av så mange?? Man har jo sett flere sesonger av Nanny feks.. hvor time-our alltid blir praktisert..


Regner med at det er av samme grunn som mange helsesøstre fremdeles anbefaler Ferber: Fordi det gir resultater, ofte kjappe resultater, og det ikke alltid er lett å knytte eventuelle senreaksjoner til metoden uten langvarig forskning.

Når det er sagt ser jeg helt klart nytten av time-out i visse situasjoner, nettopp fordi det gir FORELDRENE en mulighet til å roe seg ned, ikke bare barnet.
Jeg har ikke gitt Jr. time-out enda, vi har ingen gode steder å gjøre det og han ville ikke blitt sittende om jeg plasserte ham et sted - men om han f.eks. slår snur jeg ryggen til ham og sier f.eks. "Jeg snakker ikke med gutter som slår".
Om han bøller med gjenstander - slår jeg med en leke, hamrer løs på laptopen e.l., blir DE plassert i bokhylla på "time-out", med beskjed om at "Du får den igjen om to minutter", som så økes ut til 3, 4, 5 osv.

Jeg havner litt på at hyppig, overdreven bruk av time-out kan oppleves isolerende og utfrysende av barnet, som blir puttet alene i trappen mens det koker av sinne/sjalusi/urettferdighet, og så må lære seg å "svelge" følelsene sine uten å få luftet dem ordentlig.
Sporadisk bruk av time-out for at begge parter skal få en mulighet til å roe seg i en anspent situasjon, med en god samtale etterpå, er nok en dyd av nødvendighet og langt å foretrekke fremfor eitrende sinte foreldre som skriker til like forbannede unger. [;)]


Jeg tror også at time-out kan være til god bruk innimellom..men man må ikke misbruke det..

Samtidig så ser jeg også nytten av ferber jeg da.. den fikk vi god nytte av.. hun var ikke spebarn da vi gjennomførte den



Så ikke noe galt i den ferber metoden heller jeg da... ? [:)]
 
ORIGINAL: Mrs Lutz

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

altså ,man forklarer jo barnet hvorfor det ble satt på time out etter de har sittet der så så mange minutter da..så må barnet si unnskyld, og få en klem, og alt er ok igjen!
ser virkelig ikke problemet[8|]
(og nei, jeg har sjelden brukt den metoden selv, men er inne på tanken hver dag[8D])

hvordan skal man håndtere situasjonen da, for å få barnet til å skjønne at det ikke er greit?
bare spør, trenger tips selv,så..
poenget er at veldig mange ikke gjør dette! Ja jeg har sett det i praksis mange ganger... foreldre som tror time-out er det samme som skammekrok. Det er mange som ikke forklarer barnet hvorfor det må sitte der hverken før eller etterpå. Og noen som forklarer bruker alt for mange ord og alt for mange abstrakter, og slenger ungen vekk i sinne og affekt.

hvis man først skal bruke en pedagogisk metode, så må man faktisk sette seg inn i hvordan den skal utføres!

Dersom man gjør det riktig og bruker det i alvorlige situasjoner, der det faktisk kan ha en hensikt og andre metoder ikke fungerer så er jeg ikke absolutt i mot det. Men jeg synes ikke noe om å lempe ungen med makt og kjefte "nå har jeg sagt så mange ganger at du ikke får lov blablabla en haug med tusenvisavordsomflyterisammentildenukonstruktivekjeftereglasomungeneikkefårnoelæringutav" og så sitter ungen der mutters alene og blir straffet uten å egentlig vite hva som skjedde nå...
nei, det jeg sier..må brukes riktig, og forklare hvorfor de ble satt der..
og de skal også ha en advarsel først, at "gjør du det igjen,får du time-out"..det forstår de godt i 3 års alderen, og dermed vet de hvorfor de blir satt der hvis de gjør det igjen..
 
ORIGINAL: Taurin

ORIGINAL: Fridasinmamma

ORIGINAL: Minerva

ORIGINAL: Fridasinmamma

Spør igjen jeg.. hvordan har det seg da at time-out blir anbefalt av så mange?? Man har jo sett flere sesonger av Nanny feks.. hvor time-our alltid blir praktisert..


Regner med at det er av samme grunn som mange helsesøstre fremdeles anbefaler Ferber: Fordi det gir resultater, ofte kjappe resultater, og det ikke alltid er lett å knytte eventuelle senreaksjoner til metoden uten langvarig forskning.

Når det er sagt ser jeg helt klart nytten av time-out i visse situasjoner, nettopp fordi det gir FORELDRENE en mulighet til å roe seg ned, ikke bare barnet.
Jeg har ikke gitt Jr. time-out enda, vi har ingen gode steder å gjøre det og han ville ikke blitt sittende om jeg plasserte ham et sted - men om han f.eks. slår snur jeg ryggen til ham og sier f.eks. "Jeg snakker ikke med gutter som slår".
Om han bøller med gjenstander - slår jeg med en leke, hamrer løs på laptopen e.l., blir DE plassert i bokhylla på "time-out", med beskjed om at "Du får den igjen om to minutter", som så økes ut til 3, 4, 5 osv.

Jeg havner litt på at hyppig, overdreven bruk av time-out kan oppleves isolerende og utfrysende av barnet, som blir puttet alene i trappen mens det koker av sinne/sjalusi/urettferdighet, og så må lære seg å "svelge" følelsene sine uten å få luftet dem ordentlig.
Sporadisk bruk av time-out for at begge parter skal få en mulighet til å roe seg i en anspent situasjon, med en god samtale etterpå, er nok en dyd av nødvendighet og langt å foretrekke fremfor eitrende sinte foreldre som skriker til like forbannede unger. [;)]


Jeg tror også at time-out kan være til god bruk innimellom..men man må ikke misbruke det..

Samtidig så ser jeg også nytten av ferber jeg da.. den fikk vi god nytte av.. hun var ikke spebarn da vi gjennomførte den



Så ikke noe galt i den ferber metoden heller jeg da... ? [:)]


Hva mener du?

[:)]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kickie

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal bruke time-out uten å ha satt seg inn i denne metoden i det hele tatt.

Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.

Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.

En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?

Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.

En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.

Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.

Time-out er dressur!


Mye bra her Kickie!!

Ja, små barn vil føle SKAM og ikke skyld når de blir plassert bort for å "tenke"...

Himmel.. jeg blir helt matt jeg hører/leser om foreldre sender barna sine i kroker og hjørner for å tenke..
mange bra poengt muligens, men det går jo ann å tenke at folk er forskjellige å da, og alt funker ikke for alle..tror du virkelig unger får traumer av det?? låse de inne på kaldt, mørkt rom ,ja, men herregud da.....


Ikke rart mange barn blir oppfarende med årene, der foreldrene oppgitt roper etter hjelp for å mestre barnas uønskede oppførsel - der barn "ler rått opp i trynet" på foreldrene, der barna i lengre tid har opparbeidet sitt eget forsvar mot foreldrenes råskap av ymse og tvilsomme metoder.
Jeg vil si at det gjør noe med et barnesinn - å bli påført skam i liten eller stor skala skader barnet i det lange løpet.
Skammekroken kan virke som en fin løsning der og da - men HVA tenker det lille barnet om dette og hvilke utslag vil vel ikke slike metoder gi barnet senere i livet..

Jeg selv, som voksen, hadde blitt opprørt og sint hvis jeg måtte tilbringe en lengre/kortere tid i en krok/hjørne for å tenke.. !
Hva tenker/føler ikke et barn da.. ?
hjelper ikke å snakke ting ihjel til så små barn hele tida heller, som ei anna nevner her før meg..
og når vi er inne på "det lange løp" uti livet, så kan det fader meg ikke være bra å beskytte de mot alt og gå etter en pedagogisk riktig liste hele oppveksten heller, de kommer til å bli svake mennesker når de møter voksenlivet, fordi mamma og\eller pappa har holdt de i hånden i enhver vanskelig situasjon og snakket de ihjel hele livet!


Jeg bruker heller MYE tid til å snakke med barna mine enn å plassere de i skammekroken. Er vel heller innholdet av diskusjonen/samtalen med barnet som avgjørende - ikke at man prater ting "ihjel" som du sier.
En god samtale er mye viktigere enn at jeg skal finne en så dårlig løsning som timeout.
Jeg vil ikke si at fordi jeg er glad for å hjelpe og ikke minst finne en god samtale med barna så er jeg "pedagogisk riktig" - faller meg heller naturlig å diskutere enn å ty til metoder som faktisk ikke gagner noen. Men så har jeg også for vanen, både jeg og barnefar, å diskutere når ting ikke går slik vi ønsker det.
Ingen av oss plassere den andre i skammekroken - hadde vært for ille dumt det!

Jeg synes du latterliggjør foreldre som tar følelser på alvor. Har ingenting å skulle være overbeskyttende eller holde barn i hånden resten av livet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp