jeg har fra denne uka blitt sykemeldt 20 %. for meg var det et nederlag å gå til legen for å få sykemelding for første gang i hele mitt liv.....[&:]men det er bare jeg med mitt syke hode som tenker slik. for jeg har i grunn gått lenge nok på jobb og vært totalt utkjørt....
jeg jobber i barnehage. er pedagogisk leder. så for meg er det vanskelig med tilrettelagt. for jeg får dårlig samvittighet av å ha tilrettelagt arbeid, for det gir de andre merarbeid føler jeg.....jeg har i de siste ukene ikke vært fult så mye med på påkledning. ellers har jeg vel egentlig gjort det samme.
for min det var det ikke det fysiske som sleit meg, men det psykiske. var så sliten. kunne ligge hjemme og bare grine på kveldene.
når man er pedagogisk leder, kommer mange til deg med problemer, dilemmaer og ting jeg må ta opp, ta stilling til og gjøre noe med. dette sliter meg ut. har i det siste tenkt mer over dette og prøver så godt jeg kan og ikke si "ja, eg ska ordna opp", men delegere problemene over til dem som spør, ofte er det snakk om praktiske ting som en assistent/barne-og ungdomsarbeider kan fikse like godt som meg.
jeg har følt at jeg ikke er tilstede på jobb psykisk når jeg er på jobb. masse som svirrer i hodet og kroppen er sliten. men det å få sykemeldingen var tungt for meg å svelge, jeg har til nå hatt et veldig fint svangerskap. har ingen vondter og plager egentlig.
barnehagen min er en IA-bedrift og skal jo tilrettelegge, men jeg tenker litt det samme som japanmarsipan; det er ikke så lett å ha tilrettelagt arbeid fordi de som er på jobb trengs på jobb.
