tilgitt utroskap

ja,jeg tror karnsje jeg kunne tilgitt viss han hadde kommet til meg og sakt det selv.
 
viss det var et engangstilfelle.
 
men hadde vel ikke greid det viss han hadde hatt et forhold med noen over tid. da hadde jeg vel følt at han ikke var nokk glad i meg.
 
ORIGINAL: anni87

Nei. Jeg hadde blitt alfor såret til og tilgi noe slikt. Hadde aldri klart og ligge med kjæresten min igjen da.

 
signerer...
 
For meg så er det å tilgi noen, å sette en strek over det som har skjedd, glemme det, og gå videre.
For meg så er utroskap utilgivelig. (en gang utro...)
Forlot x-typen min pga det. Klarte ikke å fortsette forholdet, fordi jeg klarte ikke å glemme det. Han gikk "all the way."
Hvis det er snakk om et kyss, så ok. Det kan tilgies av meg 1 gang. Men det er langt fra ett kyss til "å hoppe i høyet" med en person. Du har mange muligheter til å trekke deg på den tiden det tar. Og en vet hva en gjør! Full eller edru.
 
 
Nei kan ikke tilgi utroskap. Har opplevd det en gang før og har ikke angret ett sekund på at jeg bare sa adjø. Men har hatt lett for å bli sjalu etter det. Noe samboern min har opplevd i begynelsen av forholdet vårt. (masa om hvem ho pratet med på telefon og lignende) Men stoler 100% på ho nå da[:D] og har sluttet å bry meg så mye om hvem ho har kontakt med. Har jo skjønt at det er bare dumt. Tok bare litt tid.[:)][:)][:)]
 
I utgangspunktet: NEI!!
Men som sagt da jeg ikke har vært oppe i den situasjonen er det ikke noe jeg vet med sikkerhet .. vanskelig å forestille hvordan jeg hadde reagert, kommer helt ann på situasjonen ..
 
I utgangspunktet ville jeg sagt NEI. Men det er så mange faktorer som spiller inn. Har der skjedd en eller flere ganger? Har han innrømmet det eller har du tatt han i å ha løyet i tillegg? Jeg tror det kommer veldig an på situasjonen om jeg ville tilgitt...
 
Har alltid sagt at jeg ikke kan tilgi... Men nå når vi har barn tenker jeg at vi skal jobbe oss gjennom det meste...hvertfall prøve.. Men ikke lett og si før man er oppi det.. [:)]
 
Jeg har alltid sagt at hvis samboeren er utro, så er det rett ut. MEN tror kanskje at hvis det hadde skjedd nå etter at jentene er komt, så hadde jeg vært villig til å jobbe med problemet.
 
ORIGINAL: småbarnsmamma

hadde dere tilgitt eller ?

hmm, mange her som ikke hadde tilgitt.. men statistisk sett har flere av dere allerede vært utro selv. [;)]
jeg mener og tror at tilgivelse kommer helt an på situasjonen.. hva og hvorfor.
personlig synes jeg det hadde vært mye verre om fruen hadde falt for noen enn om hun hadde hatt seg. [&:]
når det gjelder ordtaket "en gang utro, alltid.. osv" er jeg helt uenig.
har selv vært notorisk utro mot enkelte exer.. enten pga manglende følelser eller manglende sexliv, uten at noen av grunnene er noen unnskyldning. dessuten blir man mer moden og voksen med alderen, slik at man faktisk skjønner konsekvensene av hva man gjør mot andre. [8|]
håper selvfølgelig ingen opplever det, eller gjør det... men vondt gjør det uansett, enten man tilgir, blir tilgitt, eller ikke.
 


har vi?
har jeg gått glipp a no da jej..

tja.. kanskje det...??
men det forandrer dessverre ikke virkeligheten. sier selvfølgelig ikke at flere her har vært det.. men sannsynligheten er stor, med tanke på statistikk etc.. uansett, har vært i begge ender jeg, og ingen av delene er noe særlig. [>:]
 
bra for deg! [:D]
mener vel bestemt at dette ikke var rettet mot deg oxo.. dersom du tok det personlig, eller følte deg truffet på noen måte, så beklager jeg.
 
 
 
 
nei, d er ikke engang spørsmål om tilgivelse fra min side, bryr han seg så lite at han kan glemme deg, omså bare for noen timer, så er d nok!
ville aldri kunne vært utro mot noen jeg hadde vært gla i!!! når jeg var yngre hadde d ikke så mye å si, mn etter som årene har gått å jeg har erfart hvordan d er å virkelig elske noen så høyt, så ville jeg aldri klart d!!
har hatt d jævli nok, me hvordan ting kan skje, å hvor lite folk kan bry seg for di var litt kåt... å jeg er ikke akkurat så ille å se på, så d kan ikke ha vært noe sånt, han unnskylte seg me at han måtte ha seg noe, han var hverken tiltrukket eller gla i den andre personen, men jeg var rett å slett ikke tilgjengelig for øyeblikket, så der setter jeg foten ned!!! d var for mitt eget beste å stoppe der å da... for d endte opp med at jeg var så langt nede...
 
ORIGINAL: Karmacom

ORIGINAL: Trine5

ORIGINAL: Karmacom

Jepps, hadde tilgitt på flekken, ingen er perfekte.


Tuller du nå?


Nei jeg tuller ikke, jeg ville tilgitt dama mi på flekken hvis hun på eget initiativ hadde avslørt det/sagt det/innrømmet det. Jeg ville også reagert helt annerledes hadde det vært 2 eller 3 gang, her snakker vi om hvis det hadde vært et engangstilfelle / første gangen.

Mennesker krever alt for mye perfeksjon av hverandre synes jeg, betinget kjærlighet ("gjør du sånn så elsker jeg deg, men gjør du ditt og datt så elsker jeg deg ikk"), bruker alt for mye energi og tid på å kreve av hverandre istedet for det motsatte , å tenke på hva man kan gjøre for den andre.

Ingen kan eie hverandre fysisk, dermed er det bare å å håpe på det beste, og glipper man, så betyr ikke det nødvendigvis det stikk motsatte (det værste). Verden er full av gråsoner/gråtoner, alt er ikke svart hvitt.

Det er jo bare å se på alle ekteskap, alle forhold, alle skillsmisser og alle utroskap, det er over 50%, og det er uten mørketall. så antageligvis er tallet enda høyere. Da må det jo være noe som ikke stemmer med det tradisjonelle type forholdene som mange havner i hvor man ikke er seg selv, spiller perfekt, ikke kan være ærlig om hva man tenker og / eller fantaserer om engang ofte, i frykt for å bli dømt av partneren.

Mennesket har en innebygget motsatt psykologi til ting, de har en tendens til å ville gjøre det stikk motsatte av det de blir bedt om på grunnleggende ting. Hvis man ikke ber om så mye så kanskje det da heller ikke blir så spennende lenger å gjøre det motsatte, kanskje flere ville holdt seg i nakkeskinnet da.
Enkelte typer (flest menn) er sykelig sjalu fra dag en av, uten at partneren noensinne har gjort noe, når man er det så ber man jo nesten om at partneren tilslutt føler seg så dømt at de går faktisk å gjør noe, for så å dumpe den sykelig sjalu personen.

Jeg mener å ikke klare å tilgi folk for ting de gjør, og ikke klare å forstå seg på noe folk har gjort hvis de tross alt angrer på det, da er man ikke mann nok til å takle alle livets overraskelser.
(No offence mot noen andre, bare sånn jeg ser på det. Og uttaler meg kun om hva jeg som mann mener om hva en mann burde / ikke burde kunne. Hvordan en kvinne burde se på sånne ting ville jeg nok hatt et helt annerledes syn på.)

Jeg ville ihvertfall tilgitt dama mi, punktum.
Det er nå min personlige mening.

 

 
Nei, jeg hadde ikke kommet til å tilgitt utroskap.
 
Og Karmacom: og ha diverse forventninger til en person er ikke det samme som å sette krav til perfeksjon vel? Jeg forventer at kjærsten min ikke er utro mot meg, da jeg tror han selv vet hvor vondt det hadde kommet til å gjort. Og håper inderlig at han ikke vil gjøre meg så vondt.. Synes det er viktig å ha forventinger til dem man elsker og deler livet sitt med, hvordan hadde det blitt uten? Synes bare det blir feil å si at man må tilgi utroskap fordi at man ikke kan kreve perfeksjon av et annet meneske (forøvrig dèt mennesket du deler ALT med) Skjønner at dette er DIN personlige mening, dette er bare mitt synspunkt på det. Jeg mener ikke at jeg EIER kjærsten min noe som helst måte, og hadde nok ikke elska han mindre hvis han hadde vært utro mot meg, saken er nok heller at jeg ikke hadde hatt tillitt til å fortsette forholdet vårt.. og da har man ikke et liv sammen (er min mening da [;)])
 
Så hvis samboeren min er utro mot meg.. er det nok enden på vårt forhold.
 
En gang utro, alltid utro er bare tullprat. Det gjelder sikkert for en god del, men en god halvpart vokser som person med årene, og tar avstand fra det å være utro - uansett hvor elendig forholdet deres er.
 
Jeg har vært sammen med en x som var utro, hun var utro 1 gang og aldri mer, hvorfor? Fordi hun angret, værre er det ikke. Falt himmelen ned i hodet på meg? Nei, døde jeg? Nei, Raste hele min verden sammen? Nei. Tok meg 2 minutter å tilgi henne, mens det tok henne 2 år å tilgi seg selv.
 
Som Mr.Karo sa, rent statistisk har flere av de som sier "Nei aldri!!" på det å tilgi allerede vært utro selv her inne, det bekrefter ikke en gang utro - alltid utro, det bekrefter heller menneskets innebygde dobbeltmoral.
 
Okei da får jeg komme med min liten utro historie...
Min kjære va faktisk utro mot meg i begynnelsen av forholdet vårt. Jeg var helt knust og visste ikke hvor jeg skulle gjøre meg... Var samtidig ganske redd for at flk skulle finne dette ut siden jeg syntes det var flaut?!! Ikke spør meg hvorfor... synes det fortsatt! Jeg valgte å fortsette forholdet og prøve å legge dette bak oss siden jeg elsket han. Ja jeg har tilgitt han han men jeg kommer ikke til å glemme... Jeg tror faktisk at det aldri vil skje igjen, stoler nå på han av hele mitt hjerte og vet at jeg betyr alt for meg (også sander da)

Jeg har selv også vært utro før.. en av disse notoriske utro personene.. hadde ekstremt dårlig selvtillit og trengte hele tiden bekreftelse på at gutter likte meg. Angrer veldig på dette og derfor vil det aldri skje igjen.. Jeg har aldri vært utro mot min kjære og det kommer jeg heller ikke til å være.. jeg vet nå hvor mye det sårer og kan aldri gjøre dette mt en person igjen!!

Så for å si det sånn.. en gang utro alltid utro.. sorry, men nei.. den tror jeg lite på!
 
Jeg syns ikke det er riktig å si en gang utro alltid utro for det vil være å ta alle under en kam og det er ikke riktig. Jeg har selv vært utro i et tidligere forhold men ville aldri være det igjen. Mannen min har også vært det men jeg stoler 110% på han at det ikke skjer igjen. Så min mening er at det teite utrykket der er helt forkastelig og bør ikke brukes for det kan såre andre også uten at det er meningen.
 
Hei SynnøveH [:)]
Jeg skjønner veldig godt hvordan dette kan provosere, fordi det er situasjon som ingen ønsker å komme i. Og jeg er enig i at uansett "grunn" man har for å gjøre det, er det en ren egoistisk handling. Men jeg skjønner likevel ikke hvordan det jeg har skrevet bekrefter 'en gang.. osv'. Jeg snakker jo kun for meg selv, og jeg vet jo at jeg ikke kommer til å gjøre det igjen. Nettopp fordi jeg har, av erfaring, lært hvor vondt det er.. Det finnes helt klart de som aldri lærer, og det finnes de som har empati og respekt for andre menneskers følelser.
Kan bare snakke for meg selv, og jeg lærte sånt for mange år siden. [:)]
 
Back
Topp