Til UL i dag, kom hjem med Cytotec

[Kvakkis]

Vi hørte et bankende hjerte når jeg var 7+1. I dag tidlig var vi tilbake for ny UL. Vi fikk se en krabat som var 8+4, men som skulle ha vært 11+2. Det gikk ikke helt opp for meg før han sa "her slår det ikke noe hjerte". Så forferdelig og uventet. Så jeg kom hjem med en pose tabletter og en bruksanvisning. Kvir meg noe forferdelig til å ta de tablettene for å starte aborten, jeg er helt knust. Noen som har noen råd for å komme gjennom prosessen?

Sist gang begynte det å blø selv, da hadde det ikke vært liv på 3-4 uker, men da begynte det i det minste selv, nå er det liksom jeg som skal starte det hele og det føles helt forferdelig

 

[Bjellepreg]

Så forferdelig å oppleve dette. Jeg kan bare forestille meg hvordan du har det. Jeg er så lei meg på dine vegne. Ta godt vare på deg selv [emoji272]

 

[C-tine]

Det må være helt grusomt [emoji15] Sender deg en god klem[emoji178]

 

[Glapia18]

Stakkars deg. En tanke som kan være fin er at man tenker at det IKKe var levedyktig.... og at du gjør dette for din egen del- for det som er der inne nå er dessverre dødt :-(

 

[Mammalicious]

Stakkars deg. Føler virkelig med deg, det er en grusom sorgprosess du skal gjennom nå. Har selv tatt cytotec tre ganger og det var like tungt alle gangene.

Håper håper du blir gravid igjen fort, og at spiren da sitter helt i mål! Ønsker deg alt godt fremover.

 

[Snorkfrøkna_90]

Uff,så forferdelig [emoji22] Klem [emoji173]️ Jeg ville kanskje forsøkt å tenke at det beste for deg selv nå er å få det ut så raskt som mulig, og bli ferdig med det.

 

[Babyblå]

Urrolif trist.. ingen råd.. vil bare gi en god klem til deg

 

[Frk.rose]

Vi hørte et bankende hjerte når jeg var 7+1. I dag tidlig var vi tilbake for ny UL. Vi fikk se en krabat som var 8+4, men som skulle ha vært 11+2. Det gikk ikke helt opp for meg før han sa "her slår det ikke noe hjerte". Så forferdelig og uventet. Så jeg kom hjem med en pose tabletter og en bruksanvisning. Kvir meg noe forferdelig til å ta de tablettene for å starte aborten, jeg er helt knust. Noen som har noen råd for å komme gjennom prosessen?

Sist gang begynte det å blø selv, da hadde det ikke vært liv på 3-4 uker, men da begynte det i det minste selv, nå er det liksom jeg som skal starte det hele og det føles helt forferdelig

Ånei Ikke du også, det skulle jo ikke skje. Den følelsen å skulle sette de tablettene er for å ta bort noe man ønsker seg så veldig, er veldig vond. Jeg valgte å gjøre det på sykehuset og fikk da luftet endel tanker og snakket om de tingene jeg tenkte der og da. Håper du har noen hos deg nå.
Vet så godt hvordan du har det ,gråter en skvett for dere og håper prosessen går bra til tross.
God klem fra meg

 

[doublemay]

Huff. Jeg har ikke ord... Kan se for meg det sjokket Full forståelse for at dette blir tungt... Sender mange gode klemmer

 

[*fluffymama*]

[emoji173]️

 

[RainbowDash]

Stor stor klem fre ei på utsiden[emoji173]
Alt jeg kan si nå er at det kommer bedre dager[emoji173]

 

[Mammalicious]

Jeg blir så trist av dette, klarer ikke å slutte å tenke på deg.. Tusen klemmer!

 

[Silda82]

Huff av meg... så ille. Det er helt jævlig mens det står på... men en dag er lykken der [emoji173]️

 

[Hjertemor]

Huff sender deg masse gode klemmer[emoji173]️ Virkelig ikke godt å høre og oppleve. Mine tanker går til deg[emoji173]️

 

[Lunina]

❤

 

[Qvini]

Åå herremin så urettferdig [emoji173]️sender deg en god klem! Ta vare på deg selv!

 

[Andy1892]

Vi hørte et bankende hjerte når jeg var 7+1. I dag tidlig var vi tilbake for ny UL. Vi fikk se en krabat som var 8+4, men som skulle ha vært 11+2. Det gikk ikke helt opp for meg før han sa "her slår det ikke noe hjerte". Så forferdelig og uventet. Så jeg kom hjem med en pose tabletter og en bruksanvisning. Kvir meg noe forferdelig til å ta de tablettene for å starte aborten, jeg er helt knust. Noen som har noen råd for å komme gjennom prosessen?

Sist gang begynte det å blø selv, da hadde det ikke vært liv på 3-4 uker, men da begynte det i det minste selv, nå er det liksom jeg som skal starte det hele og det føles helt forferdelig

Det er så ufattelig trist! Jeg var akkurat der du er nå på fredag. Fikk se hjertet slå 6+6, og ny TUL på det som skulle ha vært 10+0, fosteret ble målt til 8-9 uker. Hjertet hadde sluttet å slå. Jeg hadde ikke forberedt meg på at det kunne ha fått galt, og fikk sjokk.
Jeg tok pillene hjemme på søndag, måtte vente på at en annen pille (microgynon?) skulle virke i 36 timer først. Det var det verste jeg noensinne har gjort og tårene rant i strie strømmer, men det måtte gjøres, og jeg distraherte meg selv med et nytt spill på mobilen mens pillene virket. Heldigvis gikk alt etter boka og etter 5 timer var det verste over.
Det er ikke så mye man kan si for hvordan man kan komme seg gjennom det, annet enn: Ta deg tid til å sørge. Det har hjulpet meg å bare være hjemme og gjøre akkurat det jeg orker og ingenting mer. Så bruk egenmelding eller få deg en sykemelding slik at du slipper å føle på presset om at nå må du være ferdig med å være lei deg. Det var det verste for meg. Jeg er så ufattelig tom og trist selv om verden rundt går videre. Heldigvis har jeg en super sjef som har gitt meg tillatelse til hjemmekontor resten av uka hvis jeg kjenner at jeg ikke orker å reise inn på jobb i morgen og møte alle. Håper du også har mye forståelse rundt deg. Gråter noen tårer for deg nå, vet så inderlig godt hva du går gjennom

 

[VictoriaH]

God klem

 

[Siadle]

Stor klem til deg. [emoji173]

 

[Askja]

En klem til deg.