Tigers drøm om egne barn, drømmen om tigersøsken

Kitty skrev:
Kanskje? Ta en telefon og spørre? Aner ikke hva min er, men hadde FSH på 66 og østrogen på 10, og er offisielt post menopause. Sannsynligvis var lillesøster siste egget siden jeg aldri fikk mensen igjen, men istedet hetetokter og alt som følger med overgangsalderen :laughing025
Klikk for å utvide …
Skal ta det med Porsgrunn når vi kommer dit tenker jeg :)
 
Tigerbaby skrev:
Skal ta det med Porsgrunn når vi kommer dit tenker jeg :)
Klikk for å utvide …
Lurt. Krysser fingrene for at det blir småsøsken på dere og etterhvert (og ikke minst litt mindre dramatisk enn sist!)
 
1000003454.jpg

1000003455.jpg

Usikker på hva jeg skal tro er riktig...
 
Porsgrunn har vurdert henvisningen. Time tildeles. Tok 5 dager, det.
 
Tja. Time om to mnd, brudd på personvern(?) og da sendt et brev til mannen hjem til oss og ett brev til en adresse jeg flyttet fra for 12 år siden, og tror aldri jeg har vært hos dem så... hvor kommer den adressen fra? Vi har sendt inn adresseskjema så hva de holder på med skjønner jeg ikke. Godt jobba.

Timen gjelder da altså utredning for uavklart tilstand og da kan de bare avbestille og finne på noe annet for jeg kjører ikke to timer hver vei for et håndhils, en ultralyd, en sædprøve av mannen og en "sånn funker ivf"-samtale. Og så vente flere mnd for å henvises eller få plass på en eller annen sjekk med vannscanning eller hysteroskopi fordi de ikke leste papirene. Det er dårlig tidsbruk for oss alle.

Kjenner at jeg bare fikk en følelse av at dette er st.olavs på nytt. Altså hallo?!
 
Oi. Det var jo ikke bra. Ring de og si nøyaktig det. Og få de til å lese alt. For enig, dere har vært gjennom så mye at det blir for dumt å gjøre ting fra starten
 
Kitty skrev:
Oi. Det var jo ikke bra. Ring de og si nøyaktig det. Og få de til å lese alt. For enig, dere har vært gjennom så mye at det blir for dumt å gjøre ting fra starten
Klikk for å utvide …
Jeg har skrevet det til dem i crypho. Kjente at hele tilliten til at dette ikke blir det samme opplegget bare rant ned i sluket. Denne gangen sier jeg ifra fra starten av istedenfor å deale med sånt ulogisk tull. Jeg skjønner at de må ha en oppdatert sædprøve og det er fint med en samtale, men det føltes altså så dumt.
Jeg går ikke gjennom behandling hos dem om de bare skal gjøre det samme, da venter vi til vi har råd til Damnmark og pgt-a....
 
Ingen mens, murret siden igår. Kjenner at dette tullet med syklus trengte jeg ikke i tillegg til alt annet. Prøver å ta livet med ro og ikke legge så mye energi i dette her, men jeg ble altså så sjokkert igår av den adressa og at de ikke hadde lest et eneste papir at jeg bare :banghead:
 
Nei de skal hardnakket ha oss inn på verdens mest bortkastede samtale. Gud for noe ressursbruk.
 
Kitty skrev:
I ett nøtteskall eller så... og begrunnelse?
Klikk for å utvide …
Det er sånn de gjør det. De skulle gjøre ultralyd, sædprøve og samtale før de bestemte hva slags tilbud vi kunne få.

Ssååååååeh.. jeg har tatt kontakt med hausken for hysteroskopi og vannscanning. Koster vel.. 11k?

Jeg har omtrent 0% tålmodighet med dette her etter alt vi har vært gjennom, og vi går nok trolig privat med hele prosessen nå, for dette blir altså så dumt. Vi er jo nesten allerede på egenandelen for medisin for barn nr 2
 
Huff ja :( håper dere får det til til slutt.
 
Forsamtale på hausken neste uke. Hysteroskopi i uke 15ish. Hvis ikke legen mener vi skal la vær pga indikasjon og de har noen bedre ideer.
Blir litt penger det, men det er det helt verd for å slippe dette tullet med venting og synsing og muligens kanskje hvis om atte offentlig.
 
Tja. Vi har avlyst Porsgrunn.
Heller ikke noen klar oppstart med hausken, men skal ha endometrietest neste mnd, er henvist til hysteroskopi på hjemmesykehuset pga ønske om narkose pga traumer, og vi har egentlig bare.. ingen plan utover det?
Og det var det. Jeg orker ikke dette her med Porsgrunn, vi måtte dratt hjemmefra i 5tiden for å rekke timen vår, og da lar vi heller bare være. Jeg spurte om senere time men nei. Jeg orker ikke den konstante planlegginga det er å være i det offentlige og bare vente på mirakelet som ikke kommer.
Så får vi se om det blir forsøk eller ikke hos hausken eller i Danmark etterhvert.
Det frister å bare leve en stund, jeg blir 30 i år, amh er fin, vi MÅ ikke ha et til barn. Vi får se.
Jeg har grått litt i dag, men her må økonomi, psyke og helse gå litt før barneønsket en stund.
 
Forsåvidt, medisiner osv er bestemt hos hausken om vi gjør forsøk. De er redd for ohss og derfor vil de prøve lav dose menopur. Er snakk om immundempende og blodfortynnende også. Og høyy dose progesteron. Så det er oss det står på oft forsøk.
Siden det er en plan for medisin så kan vi faktisk starte når det passer oss, fra deres side er jo planen klar. Fra vår side er det heller labert.
Dagen etter hausken er brukt på alt annet enn fertilitet, og det er fint! Kjente at det ble lettere i hodet og magen var ikke like krøllete og usikker når jeg innså at jeg faktisk ikke hadde LYST til å gå i gang i Porsgrunn.
 
Blir nok stille fra meg en god stund. Usikker på om jeg kommer til å være noe her i tiden fremover.

Vi hadde første forsamtale i 2017, og siden det har det vært turbulent. Vi fikk et barn, og opplevelsen av graviditet, keisersnitt og babytid er ikke egentlig noe vi ser tilbake på med gode minner og en følelse av at dette vil vi gjøre igjen. I vår lille leilighet... med et barn som allerede har krav på oppmerksomheten vår.

Kanskje vi rett og slett ikke blir klare for en til møkkagraviditet og enda et refluksbarn. Dårlig gjort mot ungen vi allerede har, det er det det er.
Vi sa vel på et punkt at vi bare skulle bruke de vi har på frys og så si oss ferdig.. vel, kanskje vi faktisk er ferdig? Vi får se.
det blir naturligvis hysteroskopi og den endometrietesten... men kanskje det rett og slett stopper der.
Kanskje det er nå vi heller bare skal leve enn å bruke nesten 100 000 på å få en til. Det offentlige føles ikke som noe alternativ for psyken uansett av alt det andre.

Tør ikke gjette hvor mye dette egentlig har kostet i tid, penger, energi, muligheter i livet. Er egentlig ganske flau over økonomien for tiden. Vi har allerede mye gjeld på diverse, riktignok har vi bolig, men likevel. Jeg har latt være å søke på jobber jeg ville ha fordi vi har vært midt i prosessen. Skal vi fortsette sånn? Nei.

Vi har hatt mange runder nå hvor det blir så sinnsykt alvorlig og altoppslukende. I prosessen som ivf er, er det kun en ting som gjelder og hodet kverner rundt det til en hver tid.

Jeg kaller det at vi gir opp pr nå. Jeg forsøker å venne meg til tanken på at vi trolig bare er ferdig. Vi har ingen igjen på frys som kanskje muligens ånei tenk hvem det kunne blitt, og det i seg selv er en god følelse. Vi må igjen med nye uttak og det er ikke risiko for at noe skjer galt i en eller annen jorunal og noen får "vårt" barn ved en feil. Så tja, ferdig?

På tide å leve livet med barnet vi faktisk har? Vi har gjort det vi kunne uten å ødelegge oss selv helt. Litt ødelagt og litt knust hjerte over en uke gammel baby på besøk på jobb blir nok lettere når jeg klarer å puste meg gjennom og frem til at dette faktisk er ok.
 
Back
Topp