Lillesøster 12 uker
Det er jammen rart hvordan de første 12 ukene av graviditeten føltes som seks måneder, men de (nesten) 12 ukene som har passert siden lillesøster ble født har rast avgårde. Tiden går SÅ. FORT! Jeg koser meg vanvittig mye i permisjon og lever virkelig på en rosa sky om dagen, hehe.
Det er også litt vemodig for jeg ser hvor annerledes barseltiden har vært i forhold til sist. Da hadde jeg en baby som ikke kunne legges ned, bare ville ha mamma og slet med alle slags plager. Jeg følte meg utkjørt og turte heller ikke sette grenser for besøk osv. Det tok lang tid før jeg følte at jeg knyttet meg til babyen min Sånn sett har koronarestriksjoner vært en "blessing in disguise" denne gangen.
Lillesøster er en veldig avslappa type som er med på "alt". De siste tre ukene har blitt mer rutinepreget og hun sover veldig godt på natten. Egentlig sover hun veldig mye generelt, vil si opp mot 18 timer i døgnet kanskje. Når hun er våken er hun smilende og prater masse med mamma'n sin. Hun er også veldig fascinert av Junior og ingen får henne til å smile mer
Jeg er så utrolig forelsket i den lille skatten min, føler meg nesten ruset
Og all smerten og fortvilelsen fra da vi prøvde å få henne har bleknet. Det var liksom henne vi skulle få
Det er så vanskelig å holde motet oppe når en mister gang på gang, men herlighet så verdt det det er
Håper dere som leser dette har en fin førjulstid med deres kjære