Tidlig ultralyd

Jeg er ganske sikker på at de tar en UL da ja, lykke til!
Jeg hadde også blighted ovum den gangen , men kroppen oppfattet det ikke fordi hcg fortsatte å stige så var kun utskraping som var aktuelt for meg også.
Det høres bra ut at de nok sjekker med UL. Takk for lykkeønskningene! :love017 Blir spennende med narkose for første gang i livet.
 
Det høres bra ut at de nok sjekker med UL. Takk for lykkeønskningene! :love017 Blir spennende med narkose for første gang i livet.
Man hører mye rart, men for min del så så jeg en pose med noe hvit klumpete væske begeve seg i et rør mot veneflon i armen. Jeg så væsken hadde stoppet opp. Pirket litt i røret med fingeren, 3 sekunder etterpå var jeg helt borte. Våknet opp på observasjonsrommet etterpå og hadde ingen drømmer :hilarious: Håper du får noen gøye drømmer da :happy:
 
Jeg har ganske blandede følelser rundt dette med tidlig ultralyd, og hvor mange ULer det egentlig er hensiktsmessig å ta. Jeg har lest mye forskjellig – både her på forumet og i artikler på Babyverden og andre steder.

Per i dag har jeg hatt én tidlig UL i uke 6+3. Da fant gynekologen et embryo med bankende hjerte, målt til 6+0 (noe som stemmer godt, siden jeg hadde sen eggløsning forrige syklus). Jeg sa til gynekologen at på grunn av en tidligere kjemisk graviditet er jeg ikke lenger naiv i den forstand at «er man først gravid, så går det helt til termin». For de fleste gjør det heldigvis det – men så kommer hormonene, og engstelsen sniker seg inn: hva om jeg ikke er blant flertallet?

Jeg er redd for MA. Det er psykisk belastende, helt klart, men jeg er faktisk enda mer redd for den fysiske delen. Den kjemiske graviditeten opplevdes som vond – den var merkbart kraftigere enn vanlig mens: med sterke smerter og oppkast- og jeg blir kvalm av tanken på å gå med noe dødt i kroppen i flere uker uten å vite det…

Gynekologen fortalte at hun ser stor variasjon: noen kommer tilbake etter to uker, noen etter én uke (ofte av medisinske årsaker eller på grunn av historikk), mens andre velger å vente helt til offentlig UL i uke 12. Jeg kjenner ganske tydelig at jeg ikke er i den siste kategorien. For min del har jeg behov for å «kikke» minst én gang til, rett og slett for sinnsro.

Ja, det er dyrt – uten tvil. Samtidig ser jeg ingen god grunn til å spare på min egen helse. Som PT-en min pleier å si:
«Ikke spar på deg selv og din egen helse – samfunnet har allerede gjort det for deg.»
Jeg har alltid hatt litt blandede følelser rundt det utsagnet, men akkurat nå forstår jeg veldig godt hva hun mener

Samtidig er jeg klar over at flere UL-er også kan skape mer uro. Decisions, decisions…Dere som tok UL i uke 6+: tenker dere å ta en til? Kanskje flere enn én? Har dere lyst til å dele litt om valgene dere tok – og hvorfor? (Hvis det er greit for dere, selvfølgelig.)
 
Man hører mye rart, men for min del så så jeg en pose med noe hvit klumpete væske begeve seg i et rør mot veneflon i armen. Jeg så væsken hadde stoppet opp. Pirket litt i røret med fingeren, 3 sekunder etterpå var jeg helt borte. Våknet opp på observasjonsrommet etterpå og hadde ingen drømmer :hilarious: Håper du får noen gøye drømmer da :happy:
Oj, haha! Var noe sånt mamma sa om hennes opplevelse også. Hadde kanskje vært moro med drømmer ja! :hilarious:
 
Jeg har ganske blandede følelser rundt dette med tidlig ultralyd, og hvor mange ULer det egentlig er hensiktsmessig å ta. Jeg har lest mye forskjellig – både her på forumet og i artikler på Babyverden og andre steder.

Per i dag har jeg hatt én tidlig UL i uke 6+3. Da fant gynekologen et embryo med bankende hjerte, målt til 6+0 (noe som stemmer godt, siden jeg hadde sen eggløsning forrige syklus). Jeg sa til gynekologen at på grunn av en tidligere kjemisk graviditet er jeg ikke lenger naiv i den forstand at «er man først gravid, så går det helt til termin». For de fleste gjør det heldigvis det – men så kommer hormonene, og engstelsen sniker seg inn: hva om jeg ikke er blant flertallet?

Jeg er redd for MA. Det er psykisk belastende, helt klart, men jeg er faktisk enda mer redd for den fysiske delen. Den kjemiske graviditeten opplevdes som vond – den var merkbart kraftigere enn vanlig mens: med sterke smerter og oppkast- og jeg blir kvalm av tanken på å gå med noe dødt i kroppen i flere uker uten å vite det…

Gynekologen fortalte at hun ser stor variasjon: noen kommer tilbake etter to uker, noen etter én uke (ofte av medisinske årsaker eller på grunn av historikk), mens andre velger å vente helt til offentlig UL i uke 12. Jeg kjenner ganske tydelig at jeg ikke er i den siste kategorien. For min del har jeg behov for å «kikke» minst én gang til, rett og slett for sinnsro.

Ja, det er dyrt – uten tvil. Samtidig ser jeg ingen god grunn til å spare på min egen helse. Som PT-en min pleier å si:
«Ikke spar på deg selv og din egen helse – samfunnet har allerede gjort det for deg.»
Jeg har alltid hatt litt blandede følelser rundt det utsagnet, men akkurat nå forstår jeg veldig godt hva hun mener

Samtidig er jeg klar over at flere UL-er også kan skape mer uro. Decisions, decisions…Dere som tok UL i uke 6+: tenker dere å ta en til? Kanskje flere enn én? Har dere lyst til å dele litt om valgene dere tok – og hvorfor? (Hvis det er greit for dere, selvfølgelig.)
Tatt privat UL 6+3, så blødning med offentlig sjekk 6+5. så privat 7+6, så offentlig 8+6 :) neste oppsatte time etter det er 13+0 vanlig tidlig ultralyd. Ikke vært på 8+6 sjekken enda, det er offentlig sjekk pga blødningen. Hvis jeg føler for en privat sjekk før 13+0 så tar jeg det :) tenker at graviditet er en kort og spesiell periode, og UL gjør meg mye roligere. Ser ingen grunn til å ikke gjøre det om jeg trenger det for å ha det bra med meg selv
 
Jeg har ganske blandede følelser rundt dette med tidlig ultralyd, og hvor mange ULer det egentlig er hensiktsmessig å ta. Jeg har lest mye forskjellig – både her på forumet og i artikler på Babyverden og andre steder.

Per i dag har jeg hatt én tidlig UL i uke 6+3. Da fant gynekologen et embryo med bankende hjerte, målt til 6+0 (noe som stemmer godt, siden jeg hadde sen eggløsning forrige syklus). Jeg sa til gynekologen at på grunn av en tidligere kjemisk graviditet er jeg ikke lenger naiv i den forstand at «er man først gravid, så går det helt til termin». For de fleste gjør det heldigvis det – men så kommer hormonene, og engstelsen sniker seg inn: hva om jeg ikke er blant flertallet?

Jeg er redd for MA. Det er psykisk belastende, helt klart, men jeg er faktisk enda mer redd for den fysiske delen. Den kjemiske graviditeten opplevdes som vond – den var merkbart kraftigere enn vanlig mens: med sterke smerter og oppkast- og jeg blir kvalm av tanken på å gå med noe dødt i kroppen i flere uker uten å vite det…

Gynekologen fortalte at hun ser stor variasjon: noen kommer tilbake etter to uker, noen etter én uke (ofte av medisinske årsaker eller på grunn av historikk), mens andre velger å vente helt til offentlig UL i uke 12. Jeg kjenner ganske tydelig at jeg ikke er i den siste kategorien. For min del har jeg behov for å «kikke» minst én gang til, rett og slett for sinnsro.

Ja, det er dyrt – uten tvil. Samtidig ser jeg ingen god grunn til å spare på min egen helse. Som PT-en min pleier å si:
«Ikke spar på deg selv og din egen helse – samfunnet har allerede gjort det for deg.»
Jeg har alltid hatt litt blandede følelser rundt det utsagnet, men akkurat nå forstår jeg veldig godt hva hun mener

Samtidig er jeg klar over at flere UL-er også kan skape mer uro. Decisions, decisions…Dere som tok UL i uke 6+: tenker dere å ta en til? Kanskje flere enn én? Har dere lyst til å dele litt om valgene dere tok – og hvorfor? (Hvis det er greit for dere, selvfølgelig.)
Jeg har jo hatt MA i uke 10 hvor utviklingen hadde stoppet 8+5. Har fått til privat fertilitetslege I ettertid for å finne ut om det er noe galt siden det tok litt tid før jeg testet positivt igjen. Har også et stort myom og hadde en frist på oppstart av behandling innen mars. Ønsket en second opinion siden sykehuset hadde skremt meg veldig med at det var bedre å bli gravid med den. Skulle de fjerne den kunne jeg bli infertil. Han fertilitetslegen sa derimot at det var en veldig enkel operasjon der man så og si skrelte av rt lag fra en løk. Veldig glad for å ha gått til han. Ble gravid den første syklusen jeg gikk hos han, så nå har han satt opp et løp der han følger ekstra med og der jeg har fått progesteron og blodfortynnende. Hadde første time hos han 6+3 og har time neste uke når jeg er 8+4. Har også legetime når jeg er 11+1, og hun har også UL apparat. Kjenner litt på at jeg gjerne skulle hatt UL sånn 9+0 rett etter jeg mistet sist da :smiley-ashamed004 Nå får jeg jo UL en dag før jeg mistet sist. Men men, får se om han fertilitetslegen tenker han vil ha mer oppfølging. Koster jo en del å gå til han da. 1700 per time + eventuelt tillegg (resepter, sykemelding etc. er dyrere enn hos fastlegen).
 
Jeg har ganske blandede følelser rundt dette med tidlig ultralyd, og hvor mange ULer det egentlig er hensiktsmessig å ta. Jeg har lest mye forskjellig – både her på forumet og i artikler på Babyverden og andre steder.

Per i dag har jeg hatt én tidlig UL i uke 6+3. Da fant gynekologen et embryo med bankende hjerte, målt til 6+0 (noe som stemmer godt, siden jeg hadde sen eggløsning forrige syklus). Jeg sa til gynekologen at på grunn av en tidligere kjemisk graviditet er jeg ikke lenger naiv i den forstand at «er man først gravid, så går det helt til termin». For de fleste gjør det heldigvis det – men så kommer hormonene, og engstelsen sniker seg inn: hva om jeg ikke er blant flertallet?

Jeg er redd for MA. Det er psykisk belastende, helt klart, men jeg er faktisk enda mer redd for den fysiske delen. Den kjemiske graviditeten opplevdes som vond – den var merkbart kraftigere enn vanlig mens: med sterke smerter og oppkast- og jeg blir kvalm av tanken på å gå med noe dødt i kroppen i flere uker uten å vite det…

Gynekologen fortalte at hun ser stor variasjon: noen kommer tilbake etter to uker, noen etter én uke (ofte av medisinske årsaker eller på grunn av historikk), mens andre velger å vente helt til offentlig UL i uke 12. Jeg kjenner ganske tydelig at jeg ikke er i den siste kategorien. For min del har jeg behov for å «kikke» minst én gang til, rett og slett for sinnsro.

Ja, det er dyrt – uten tvil. Samtidig ser jeg ingen god grunn til å spare på min egen helse. Som PT-en min pleier å si:
«Ikke spar på deg selv og din egen helse – samfunnet har allerede gjort det for deg.»
Jeg har alltid hatt litt blandede følelser rundt det utsagnet, men akkurat nå forstår jeg veldig godt hva hun mener

Samtidig er jeg klar over at flere UL-er også kan skape mer uro. Decisions, decisions…Dere som tok UL i uke 6+: tenker dere å ta en til? Kanskje flere enn én? Har dere lyst til å dele litt om valgene dere tok – og hvorfor? (Hvis det er greit for dere, selvfølgelig.)
Jeg har betalt for tidlig i begge mine svangerskap. Men da hadde man ikke TOUL. Uansett hadde jeg tatt den i uke 6-7 uansett.
Også fikk jeg HG så var innlagt 2 ganger med begge to, så fikk jo da to ekstra ultralyder mellom uke 8 og 13.
Så betalte jeg for en i uke 13 med første pga blødning. Tok en 14 for å se kjønn På nr to:happy:

Samt 3D ultralyd på begge. (Mulig jeg dropper den nå)

Men ja, har du råd til det og det roer deg ned så hadde jeg gjort det. Jeg kommer til å gjøre det om jeg føler på det:love7
 
Var på tidlig ultralyd privat i går, og ble satt fram 4 dager. Embryoet ble målt til 19mm og hun sa jeg var 8+6. i dag skal jeg da være 9+0, og ser det står på forskjellige apper at fosteret nå måler 2-2,5 cm. Og at livmoren er på størrelse med en appelsin, og mulig at det begynner å bli en kul nederst på magen. Blir litt usikker på om jeg stoler helt på det?:bookworm: har glemt hvor altoppslukende og bekymret et svangerskap erxsmile2
 
Ja, tror veldig på at det er det! Gikk inngrepet bra for deg da? :Heartred

Beklager litt depressiv tematikk her inne forresten! Men dere er så fine! :D
Det var helt uproblematisk, smertefritt og raskt overstått. Greit i en ellers trasig setting :Heartred
 
Var på tidlig ultralyd privat i går, og ble satt fram 4 dager. Embryoet ble målt til 19mm og hun sa jeg var 8+6. i dag skal jeg da være 9+0, og ser det står på forskjellige apper at fosteret nå måler 2-2,5 cm. Og at livmoren er på størrelse med en appelsin, og mulig at det begynner å bli en kul nederst på magen. Blir litt usikker på om jeg stoler helt på det?:bookworm: har glemt hvor altoppslukende og bekymret et svangerskap erxsmile2
Hørtes rart ut. På torsdag ble embryoet målt til 2,1 cm ig jeg ble satt til 8+5 :smiley-ashamed004
 
Takk :hello2:Heartred var en stor lettelse. 7+4. så nå tør jeg endelig skrive litt her igjen hehe. Bare å få inn flest mulig innlegg så man kommer inn på skjult
Så deilig. Det er jo helt nydelig :dummy::dummy1:

Bare å skravle i vei og drive med på innleggene under «leker»
 
Jeg har ganske blandede følelser rundt dette med tidlig ultralyd, og hvor mange ULer det egentlig er hensiktsmessig å ta. Jeg har lest mye forskjellig – både her på forumet og i artikler på Babyverden og andre steder.

Per i dag har jeg hatt én tidlig UL i uke 6+3. Da fant gynekologen et embryo med bankende hjerte, målt til 6+0 (noe som stemmer godt, siden jeg hadde sen eggløsning forrige syklus). Jeg sa til gynekologen at på grunn av en tidligere kjemisk graviditet er jeg ikke lenger naiv i den forstand at «er man først gravid, så går det helt til termin». For de fleste gjør det heldigvis det – men så kommer hormonene, og engstelsen sniker seg inn: hva om jeg ikke er blant flertallet?

Jeg er redd for MA. Det er psykisk belastende, helt klart, men jeg er faktisk enda mer redd for den fysiske delen. Den kjemiske graviditeten opplevdes som vond – den var merkbart kraftigere enn vanlig mens: med sterke smerter og oppkast- og jeg blir kvalm av tanken på å gå med noe dødt i kroppen i flere uker uten å vite det…

Gynekologen fortalte at hun ser stor variasjon: noen kommer tilbake etter to uker, noen etter én uke (ofte av medisinske årsaker eller på grunn av historikk), mens andre velger å vente helt til offentlig UL i uke 12. Jeg kjenner ganske tydelig at jeg ikke er i den siste kategorien. For min del har jeg behov for å «kikke» minst én gang til, rett og slett for sinnsro.

Ja, det er dyrt – uten tvil. Samtidig ser jeg ingen god grunn til å spare på min egen helse. Som PT-en min pleier å si:
«Ikke spar på deg selv og din egen helse – samfunnet har allerede gjort det for deg.»
Jeg har alltid hatt litt blandede følelser rundt det utsagnet, men akkurat nå forstår jeg veldig godt hva hun mener

Samtidig er jeg klar over at flere UL-er også kan skape mer uro. Decisions, decisions…Dere som tok UL i uke 6+: tenker dere å ta en til? Kanskje flere enn én? Har dere lyst til å dele litt om valgene dere tok – og hvorfor? (Hvis det er greit for dere, selvfølgelig.)
Sniker fra august! Jeg mistet i MA i juli og har hatt veldig behov for bekreftelse på liv denne gangen. Var på UL uke 5+4 for å se om det satt i livmor (da så vi bankende hjerte), deretter uke 7+9 for å se om det var liv. 5 dager senere hadde jeg veldig mye smerter og tok en til og i dag tok jeg uke 10+2. Mange ja, men syns helt klart det er verdt det for min del for å roe ned nervene litt. Nå blir det ikke ny før OTUL. Jeg tenker at vi alle er individuelle på dette, noen klarer å slappe av og noen trenger bekreftelse. Hvis man har mulighet til det logistisk og økonomisk tenker jeg kjør på! Graviditet er midlertidig og om det er litt ekstra nå så får det så være. :Heartpink
 
Sniker fra august! Jeg mistet i MA i juli og har hatt veldig behov for bekreftelse på liv denne gangen. Var på UL uke 5+4 for å se om det satt i livmor (da så vi bankende hjerte), deretter uke 7+9 for å se om det var liv. 5 dager senere hadde jeg veldig mye smerter og tok en til og i dag tok jeg uke 10+2. Mange ja, men syns helt klart det er verdt det for min del for å roe ned nervene litt. Nå blir det ikke ny før OTUL. Jeg tenker at vi alle er individuelle på dette, noen klarer å slappe av og noen trenger bekreftelse. Hvis man har mulighet til det logistisk og økonomisk tenker jeg kjør på! Graviditet er midlertidig og om det er litt ekstra nå så får det så være. :Heartpink
Så godt å høre at det er flere enn bare meg som tenker sånn – det var faktisk litt betryggende. Som jeg nevnte, har jeg lest en del ulike holdninger her på Babyverden. I en av artiklene sier blant annet en jordmor at dersom man har behov for å ta ultralyd ofte, så handler det om «behov for kontroll», og at det ikke nødvendigvis er bra Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor det skal være noe galt i det. For min del handler det bare om å vite at alt står bra til.
 
Så godt å høre at det er flere enn bare meg som tenker sånn – det var faktisk litt betryggende. Som jeg nevnte, har jeg lest en del ulike holdninger her på Babyverden. I en av artiklene sier blant annet en jordmor at dersom man har behov for å ta ultralyd ofte, så handler det om «behov for kontroll», og at det ikke nødvendigvis er bra Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor det skal være noe galt i det. For min del handler det bare om å vite at alt står bra til.
Det er jo mest i starten når man ikke merker noe aktivitet. Å stresse er iallfall ikke bra tidlig i svangerskapet, så om man har pengene å avse så er det bedre å ta en ekstra UL for å slippe unna det stresset/de bekymringene.

På privat UL i nærheten av meg her så koster første UL 1500 kroner, UL nr. 2 får man 10% på, nr. 3 får man 20%, nr. 4 30%, nr. 5 40% og alle etter det koster 750 kroner. Tenker det er en grunn til at de har slike tilbud. Der tar de også sånn 3D bilder :happy:
 
Jeg har ganske blandede følelser rundt dette med tidlig ultralyd, og hvor mange ULer det egentlig er hensiktsmessig å ta. Jeg har lest mye forskjellig – både her på forumet og i artikler på Babyverden og andre steder.

Per i dag har jeg hatt én tidlig UL i uke 6+3. Da fant gynekologen et embryo med bankende hjerte, målt til 6+0 (noe som stemmer godt, siden jeg hadde sen eggløsning forrige syklus). Jeg sa til gynekologen at på grunn av en tidligere kjemisk graviditet er jeg ikke lenger naiv i den forstand at «er man først gravid, så går det helt til termin». For de fleste gjør det heldigvis det – men så kommer hormonene, og engstelsen sniker seg inn: hva om jeg ikke er blant flertallet?

Jeg er redd for MA. Det er psykisk belastende, helt klart, men jeg er faktisk enda mer redd for den fysiske delen. Den kjemiske graviditeten opplevdes som vond – den var merkbart kraftigere enn vanlig mens: med sterke smerter og oppkast- og jeg blir kvalm av tanken på å gå med noe dødt i kroppen i flere uker uten å vite det…

Gynekologen fortalte at hun ser stor variasjon: noen kommer tilbake etter to uker, noen etter én uke (ofte av medisinske årsaker eller på grunn av historikk), mens andre velger å vente helt til offentlig UL i uke 12. Jeg kjenner ganske tydelig at jeg ikke er i den siste kategorien. For min del har jeg behov for å «kikke» minst én gang til, rett og slett for sinnsro.

Ja, det er dyrt – uten tvil. Samtidig ser jeg ingen god grunn til å spare på min egen helse. Som PT-en min pleier å si:
«Ikke spar på deg selv og din egen helse – samfunnet har allerede gjort det for deg.»
Jeg har alltid hatt litt blandede følelser rundt det utsagnet, men akkurat nå forstår jeg veldig godt hva hun mener

Samtidig er jeg klar over at flere UL-er også kan skape mer uro. Decisions, decisions…Dere som tok UL i uke 6+: tenker dere å ta en til? Kanskje flere enn én? Har dere lyst til å dele litt om valgene dere tok – og hvorfor? (Hvis det er greit for dere, selvfølgelig.)
Oi. Her er nok svarene veldig individuelle.

Jeg har privat ul uke 8 for er alt bra da, så er det veldig gode sjanser for at alt går bra og da er jeg bekvem med å fortelle nær familie og sånn om graviditeten (og det gir meg ro). Etter det kommer jeg til å vente på OTUL, og er det bra da så vil vi fortelle kollegaer og sånn. Jeg vil heller vurdere en ny UL i uke 14/15 for jeg er spent på kjønn, men det er stor sannsynlighet for at jeg bare kommer til å vente til OUL. Mange av mine venninner har bare gått til de offentlige UL, og det er ikke mange år siden første (og eneste) offentlige UL var i uke 18(!)

Min mor er pensjonert jordmor, og hun er ikke overbevist om at UL ikke er skadelig for fosteret, så jeg har det litt i bakhodet også…

Mot slutten av svangerskapet så får man jo høre fosterlyd ved kontrollene og man kjenner også bevegelse i magen, så behovet for UL er ikke så stort da - i hvert fall ikke for meg :)
 
Var hos legen på fredag 7+1, hun har et sånt lite apparat koblet til en iphone. Litt vanskelig å se om det er 100% riktig beliggenhet men hun mente det så riktig ut samt hjerte. Hun viste meg og det blinka. Har time igjen om 2 uker til. Finner ikke hun hjertelyd da så blir jeg evt henvist til sykehuset. Føler det er en trygghet selvom det ikke er et like bra apparat
 
Back
Topp