Tidlig ultralyd

Jeg skal på ultralyd i morgen 7+2.
Hadde en for en uke siden også, fordi jeg fikk panikk av en liten blødning helga før, men denne i morgen er jeg henvist til pga tidligere aborter. Sist så vi ikke noe embryo så blir spennende om det er noe der, og om det er hjerteslag. :nailbiting:
Masse lykketil <3 krysser fingrene mine for deg!
 
Jeg skal på ultralyd i morgen 7+2.
Hadde en for en uke siden også, fordi jeg fikk panikk av en liten blødning helga før, men denne i morgen er jeg henvist til pga tidligere aborter. Sist så vi ikke noe embryo så blir spennende om det er noe der, og om det er hjerteslag. :nailbiting:
Når på dagen har du time? Lykke til! :love017
 
Jeg skal på ultralyd i morgen 7+2.
Hadde en for en uke siden også, fordi jeg fikk panikk av en liten blødning helga før, men denne i morgen er jeg henvist til pga tidligere aborter. Sist så vi ikke noe embryo så blir spennende om det er noe der, og om det er hjerteslag. :nailbiting:
Masse lykke til! :Heartred
 
Hvor tidlig har dere vært på ul og hørt hjerte? Har time når jeg er 7+2, men har lyst å ta den tidligere, men usikker på om det er vits i å gjøre det
 
Hvor tidlig har dere vært på ul og hørt hjerte? Har time når jeg er 7+2, men har lyst å ta den tidligere, men usikker på om det er vits i å gjøre det
Var 6+2 nå. Han bommet noen ganger på å treffe hjertet på målingen, men hele den lille erten er jo omtrent bare et bankende hjerte. Man kan jo se det uten å høre det :hilarious: Hørte hjertet også altså, men det tok han 4 forsøk.
 
Var 6+2 nå. Han bommet noen ganger på å treffe hjertet på målingen, men hele den lille erten er jo omtrent bare et bankende hjerte. Man kan jo se det uten å høre det :hilarious: Hørte hjertet også altså, men det tok han 4 forsøk.
Kanskje jeg bare skal vente, da blir det jo mye tydeligere. Er bare så lenge til :laughing002
 
Hvor tidlig har dere vært på ul og hørt hjerte? Har time når jeg er 7+2, men har lyst å ta den tidligere, men usikker på om det er vits i å gjøre det
Vi var 7+0 på UL, men jordmor satte oss tilbake til 6+0 (gir ikke mening utifra tester osv), men da kunne vi akkurat se hjertet slå! Så er glad vi ikke reiste før sånn sett, denne gangen. Forrige graviditet såg vi hjerteslag 6+4. Full forståelse for at det er vanskelig å vente :whacky011
 
Hvordan gikk det med deg? :Heartred
Jeg også lurer på hvordan det gikk? :love017
Hei!
Nå har jeg akkurat kommet fra en veldig forsinket time hos gyn, og deretter blodprøvetaking på sykehuset.

Vi så bare en litt sammensunket fostersekk, og klarte ikke lenger se plommesekken. Det var ikke noe foster der, men kanskje noe han estimerte til 3 mm (noe jeg tror bare var en artefakt). Han sa at kanskje jeg hadde rett i min magefølelse (at det hadde gått galt), men prøvde å få meg til å ha håpet oppe til fredag. Da skal vi ta ny kontroll. Ble sendt for å ta HCG-prøve.

Jeg føler meg ikke gravid lenger, selv om jeg har litt ømme pupper. Følte selv at denne UL bekreftet det, for når man er 7+2 så skal man jo se noe.

Jeg er alene med ungene fram til fredag, så planen her er å fortsette å ta progesteron for å prøve å utsette at livmora støter det ut fram til mannen er hjemme igjen. Har meldt meg syk fra jobb resten av dagen og i morgen.

Ellers skal jeg prøve å leve som før, også prøve å finne noen gode ting å se fram til. Er veldig trist, men må bare ta meg sammen foran ungene tror jeg.

Håper jeg ikke har spredt frykt her inne med alle mine bekymringer. :p Fikk bare gradvis dårligere og dårligere magefølelse.
På en måte er det en lettelse å få et svar.
Tusen takk for følget her inne! Dere er veldig fine! :Heartred :love017
 
Hei!
Nå har jeg akkurat kommet fra en veldig forsinket time hos gyn, og deretter blodprøvetaking på sykehuset.

Vi så bare en litt sammensunket fostersekk, og klarte ikke lenger se plommesekken. Det var ikke noe foster der, men kanskje noe han estimerte til 3 mm (noe jeg tror bare var en artefakt). Han sa at kanskje jeg hadde rett i min magefølelse (at det hadde gått galt), men prøvde å få meg til å ha håpet oppe til fredag. Da skal vi ta ny kontroll. Ble sendt for å ta HCG-prøve.

Jeg føler meg ikke gravid lenger, selv om jeg har litt ømme pupper. Følte selv at denne UL bekreftet det, for når man er 7+2 så skal man jo se noe.

Jeg er alene med ungene fram til fredag, så planen her er å fortsette å ta progesteron for å prøve å utsette at livmora støter det ut fram til mannen er hjemme igjen. Har meldt meg syk fra jobb resten av dagen og i morgen.

Ellers skal jeg prøve å leve som før, også prøve å finne noen gode ting å se fram til. Er veldig trist, men må bare ta meg sammen foran ungene tror jeg.

Håper jeg ikke har spredt frykt her inne med alle mine bekymringer. :p Fikk bare gradvis dårligere og dårligere magefølelse.
På en måte er det en lettelse å få et svar.
Tusen takk for følget her inne! Dere er veldig fine! :Heartred :love017
Åh, det var skikkelig trist å høre :sad010 Hadde håpet på en ordentlig opptur for deg :Heartred Har du noen du kan ringe og som kan være med deg litt ekstra fram til mannen er hjemme igjen? Sender deg masse varme klemmer og lykke til med det som nå kommer :Heartred Vil ikke gi opp håpet helt, så krysse fingrene for deg for fredag :Heartred
 
Åh, det var skikkelig trist å høre :sad010 Hadde håpet på en ordentlig opptur for deg :Heartred Har du noen du kan ringe og som kan være med deg litt ekstra fram til mannen er hjemme igjen? Sender deg masse varme klemmer og lykke til med det som nå kommer :Heartred Vil ikke gi opp håpet helt, så krysse fingrene for deg for fredag :Heartred
Ja, hadde også et bittelite håp, så ble veldig trist, samtidig litt overrasket over den lille lettelsen jeg fikk også. En lettelse over å få litt mer svar kanskje.

Jeg følte at jeg involverte så mange sist vi opplevde SA, så tenkte jeg skulle prøve å ikke dra så mange inn i min sorg denne gangen. Så har bare sagt det til ei venninne, men hun er her i byen, så jeg kan sikkert kontakte henne hvis jeg trenger hjelp før mannen er hjemme. Veldig takknemlig for henne. :Heartred Et annet alternativ er å fortelle det til svigers, som også bor i byen. Så drøfter jeg veldig fram og tilbake om jeg skal være åpen med ungene, sånn at de forstår hvorfor jeg er litt lei meg og sliten. Ville dere sagt det til gutter på 8 og 10? Veldig usikker! Er jo litt læring i det kanskje.

Tusen takk for varme klemmer :Heartred:Heartred:Heartred
 
Ja, hadde også et bittelite håp, så ble veldig trist, samtidig litt overrasket over den lille lettelsen jeg fikk også. En lettelse over å få litt mer svar kanskje.

Jeg følte at jeg involverte så mange sist vi opplevde SA, så tenkte jeg skulle prøve å ikke dra så mange inn i min sorg denne gangen. Så har bare sagt det til ei venninne, men hun er her i byen, så jeg kan sikkert kontakte henne hvis jeg trenger hjelp før mannen er hjemme. Veldig takknemlig for henne. :Heartred Et annet alternativ er å fortelle det til svigers, som også bor i byen. Så drøfter jeg veldig fram og tilbake om jeg skal være åpen med ungene, sånn at de forstår hvorfor jeg er litt lei meg og sliten. Ville dere sagt det til gutter på 8 og 10? Veldig usikker! Er jo litt læring i det kanskje.

Tusen takk for varme klemmer :Heartred:Heartred:Heartred
Det var veldig trist å høre, jeg hadde også er lite håp for deg. Jeg tenker at 8 og 10 år er jo gammelt nok til å forstå hva som skjer hvis du forteller det, men kommer også ann på modenheten hos dem. Du kjenner de jo absolutt best :Heartpink
Håper det går bedre med deg nå når du har fått litt mer svar, og at du tar vare på deg selv :Heartpink
 
Det var veldig trist å høre, jeg hadde også er lite håp for deg. Jeg tenker at 8 og 10 år er jo gammelt nok til å forstå hva som skjer hvis du forteller det, men kommer også ann på modenheten hos dem. Du kjenner de jo absolutt best :Heartpink
Håper det går bedre med deg nå når du har fått litt mer svar, og at du tar vare på deg selv :Heartpink
Ja, tenker også at jeg skal se litt an hvor godt jeg klarer å være «vanlig» rundt dem, og se litt an. Nå har vi strømbrudd hjemme, så skal ta dem med ut å spise sushi, og prøve å nyte hver enkelt gode stund, step by step. :Heartred
Takk for gode ord! :love017
 
Hei!
Nå har jeg akkurat kommet fra en veldig forsinket time hos gyn, og deretter blodprøvetaking på sykehuset.

Vi så bare en litt sammensunket fostersekk, og klarte ikke lenger se plommesekken. Det var ikke noe foster der, men kanskje noe han estimerte til 3 mm (noe jeg tror bare var en artefakt). Han sa at kanskje jeg hadde rett i min magefølelse (at det hadde gått galt), men prøvde å få meg til å ha håpet oppe til fredag. Da skal vi ta ny kontroll. Ble sendt for å ta HCG-prøve.

Jeg føler meg ikke gravid lenger, selv om jeg har litt ømme pupper. Følte selv at denne UL bekreftet det, for når man er 7+2 så skal man jo se noe.

Jeg er alene med ungene fram til fredag, så planen her er å fortsette å ta progesteron for å prøve å utsette at livmora støter det ut fram til mannen er hjemme igjen. Har meldt meg syk fra jobb resten av dagen og i morgen.

Ellers skal jeg prøve å leve som før, også prøve å finne noen gode ting å se fram til. Er veldig trist, men må bare ta meg sammen foran ungene tror jeg.

Håper jeg ikke har spredt frykt her inne med alle mine bekymringer. :p Fikk bare gradvis dårligere og dårligere magefølelse.
På en måte er det en lettelse å få et svar.
Tusen takk for følget her inne! Dere er veldig fine! :Heartred :love017
❤️
 
Hei!
Nå har jeg akkurat kommet fra en veldig forsinket time hos gyn, og deretter blodprøvetaking på sykehuset.

Vi så bare en litt sammensunket fostersekk, og klarte ikke lenger se plommesekken. Det var ikke noe foster der, men kanskje noe han estimerte til 3 mm (noe jeg tror bare var en artefakt). Han sa at kanskje jeg hadde rett i min magefølelse (at det hadde gått galt), men prøvde å få meg til å ha håpet oppe til fredag. Da skal vi ta ny kontroll. Ble sendt for å ta HCG-prøve.

Jeg føler meg ikke gravid lenger, selv om jeg har litt ømme pupper. Følte selv at denne UL bekreftet det, for når man er 7+2 så skal man jo se noe.

Jeg er alene med ungene fram til fredag, så planen her er å fortsette å ta progesteron for å prøve å utsette at livmora støter det ut fram til mannen er hjemme igjen. Har meldt meg syk fra jobb resten av dagen og i morgen.

Ellers skal jeg prøve å leve som før, også prøve å finne noen gode ting å se fram til. Er veldig trist, men må bare ta meg sammen foran ungene tror jeg.

Håper jeg ikke har spredt frykt her inne med alle mine bekymringer. :p Fikk bare gradvis dårligere og dårligere magefølelse.
På en måte er det en lettelse å få et svar.
Tusen takk for følget her inne! Dere er veldig fine! :Heartred :love017
Tenker sånn på deg :Heartpink
 
Hei!
Nå har jeg akkurat kommet fra en veldig forsinket time hos gyn, og deretter blodprøvetaking på sykehuset.

Vi så bare en litt sammensunket fostersekk, og klarte ikke lenger se plommesekken. Det var ikke noe foster der, men kanskje noe han estimerte til 3 mm (noe jeg tror bare var en artefakt). Han sa at kanskje jeg hadde rett i min magefølelse (at det hadde gått galt), men prøvde å få meg til å ha håpet oppe til fredag. Da skal vi ta ny kontroll. Ble sendt for å ta HCG-prøve.

Jeg føler meg ikke gravid lenger, selv om jeg har litt ømme pupper. Følte selv at denne UL bekreftet det, for når man er 7+2 så skal man jo se noe.

Jeg er alene med ungene fram til fredag, så planen her er å fortsette å ta progesteron for å prøve å utsette at livmora støter det ut fram til mannen er hjemme igjen. Har meldt meg syk fra jobb resten av dagen og i morgen.

Ellers skal jeg prøve å leve som før, også prøve å finne noen gode ting å se fram til. Er veldig trist, men må bare ta meg sammen foran ungene tror jeg.

Håper jeg ikke har spredt frykt her inne med alle mine bekymringer. :p Fikk bare gradvis dårligere og dårligere magefølelse.
På en måte er det en lettelse å få et svar.
Tusen takk for følget her inne! Dere er veldig fine! :Heartred :love017
Ååå det var veldig veldig trist å høre :sorry:

Jeg håper jo at guttene kanskje er voksne nok til at du kan fortelle det til dem. Når du har så mye hormoner som nå så er det greit å kunne være lei seg foran de. Kanskje de vil finne på flere aktiviteter med deg for å gjøre deg glad. Spille noen spill og bestille take away til middag.

Du skal ikke tenke på å spre frykt. Det er en uheldig realitet at det kan skje hvem som helst av oss. Kanskje litt flere her inne enn ellers i befolkningen siden mange er her inne nettopp pga man trenger litt støtte pga man har noen humper på veien.

I mars termingruppen der jeg var når jeg fikk MA sist var vi plutselig 4 stk på samme dag mellom uke 8 og 10 som måtte gå. Da var det litt folk som bestilte UL etterpå :smiley-ashamed004
 
Back
Topp